Baetzmann, F. (Frederik) (1841 - 1913)

Samuel Frederik Bætzmann (født 16. oktober 1841 i Trondhjem, død 2. mai 1913 i Roma) var en norsk journalist og forfatter.

Bætzmann ble student i 1858, og oppholdt seg 1860–63 i Italia, hvor han studerte estetikk og historie. 1864–1869 var han amanuensis ved universitetsbiblioteket i Kristiania, og var samtidig redaktør for Illustreret Nyhedsblad. 1867–71 var han medarbeider i Aftenbladet, og 1865–76 var han korrespondent for det svenske Aftonbladet. Som ung mann sto han under påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnson, som ledet ham med i kampen for demokratiske reformer. Høsten 1871 trådte han derfor inn i redaksjonen av Dagbladet sammen med H. E. Berner.

I 1878 bosatte Bætzmann seg i Paris som korrespondent. Vinteren 1883–84 var han tilbake i Norge, og gjorde da et forsøk på å overta ledelsen av Dagbladet. Som motstander av riksretten i 1884 var han kommet i et kjøligere forhold til Venstre; derfor mislyktes forsøket. Skuffet over utviklingen i Norge ble han fra 1884 medlem av høyreavisen Aftenpostens redaksjon.

Bætzmann representerte ved en rekke anledninger Norge ved forskjellige internasjonale konferanser og organisasjoner. I 1878 deltok han i stiftelsen av Association internationale littéraire og til denne foreningens årsmøter, som ledet frem til vedtakelsen av Bern-konvensjonen. Bætzmanns «Udkast til Lov om Forfatterret» fra 1891 kom til å danne grunnlaget for den norske «Lov om Forfatterret og Kunstnerret» av 4. juli 1893. I 1889 var han Norges generalkommissær ved Verdensutstillingen i Paris.

1892–1908 hadde Bætzmann den politiske ledelsen av Aftenposten. Resten av livet tilbragte han i Roma, hvor han særlig var opptatt med å skrive et verk om Italias frihetskamp.

Han var sønn av Samuel Severin Bætzmann, far til Kitty Wentzel og svigerfar til Gustav Wentzel.

Frederik Samuel Bætzmann, född 16 oktober 1841 i Trondhjem, död 2 maj 1913 i Rom, var en norsk tidningsman och författare.

Efter att ha varit bibliotekarie i den skandinaviska föreningen i Rom 1859–1864 och amanuens vid universitetsbiblioteket i Kristiania under några år, gick Bætzmann definitivt över till pressen 1869. Genom sin anställning i Dagbladet, vars Pariskorrespondent han var 1878–1883, kom Bætzmann i närmare förbindelse med de liberala oppositionsmännen. På grund av hans motstånd mot "riksretsaktionen", skedde emellertid en brytning med vänstern, varefter han övergick till Aftenposten. Åren 1883–1892 var han dess Pariskorrespondent och 1892–1898 dess politiske redaktör. En stor insats gjorde Bætzmann vid genomdrivandet av Bernkonventionen 1886. Han har skrivit ett par statsrättsliga och historiska arbeten: Det norske statsraad 1811–1884 (1885), Italiens frihetskamp (1911) med flera arbeten.