Ofotbanen fra Narvik til riksgrensen ble tatt i bruk i 1902. Banen har på riksgrensen forbindelse videre med den svenske Malmbanan.
Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mello...
Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mello...
Norsk Jernbanemuseum (Museum) forvalter informasjonen på denne siden
Ida Marie Munkerud (ida.m.munkerud@jernbanedirektoratet.no)
30.05.2016 07:43:16
Ofotbanen
Ofotbanen fra Narvik til riksgrensen ble tatt i bruk i 1902. Banen har på riksgrensen forbindelse videre med den svenske Malmbanan.
Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mellom Gällivare og Luleå i 1888. På norsk side ble arbeidet med banen innstilt etter en konkurs i 1889. Senere ble det besluttet å bygge Ofotbanen som en statsbane.
På Riksgränsen var det frem til elektrifiseringen en stor svensk stasjon hvor det bl.a. var lokomotivbytte for alle tog.
I Narvik er har LKAB en egen malmbanegård. Jernbaneverket har godsterminal på Fagernes.
Ofotbanen har fra 2003 en største tillatte aksellast på 30 tonn. Det pågår (pr 2016) en større utbygging av banen med blant annet lengre kryssingsspor.
Ofotbanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging, og banen er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte. Rallarvegen (anleggsvegen) fra Rombaksbotn/Katterat til riksgrensen (og videre inn i Sverige) er foreslått vernet i samme plan.
Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mellom Gällivare og Luleå i 1888. På norsk side ble arbeidet med banen innstilt etter en konkurs i 1889. Senere ble det besluttet å bygge Ofotbanen som en statsbane.
På Riksgränsen var det frem til elektrifiseringen en stor svensk stasjon hvor det bl.a. var lokomotivbytte for alle tog.
I Narvik er har LKAB en egen malmbanegård. Jernbaneverket har godsterminal på Fagernes.
Ofotbanen har fra 2003 en største tillatte aksellast på 30 tonn. Det pågår (pr 2016) en større utbygging av banen med blant annet lengre kryssingsspor.
Ofotbanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging, og banen er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte. Rallarvegen (anleggsvegen) fra Rombaksbotn/Katterat til riksgrensen (og videre inn i Sverige) er foreslått vernet i samme plan.
Sporvidde 1435 mm
Lengde 38,2 km Narvik st.-riksgrensen
Lengde 41,9 km Narvik H (havn)-riksgrensen
Elektrisk drift
Lengde 38,2 km Narvik st.-riksgrensen
Lengde 41,9 km Narvik H (havn)-riksgrensen
Elektrisk drift
15.06.1898: Stortingsvedtak
15.11.1902: Vanlig trafikk Narvik-riksgrensen og videre innover i Sverige
14.07.1903: Høytidelig åpning av strekningen Narvik-Gällivare ved kong Oscar II
10.07.1923: Elektrisk drift Narvik-riksgrensen (elektrifisert på svensk side i 1915)
1959-1963: Fjernstyring
Thor Bjerke, Tore Haugen, Finn Holom, Ove Tovås: Banedata 2013
021227773455
4378cc24-a1f9-441b-8ad8-01088267f282
10015a50-f591-4ae1-951c-47577ff39f55_SHARED
Publisert
Status | Lagret av | Tidspunkt |
---|---|---|
Publisert | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) | 30.05.2016 07:43:16 |
Ny | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) | 28.05.2016 08:19:23 |
Publisert | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) | 30.05.2016 07:43:16 |
Ny | Ulf Bodin (KulturIT) | 25.04.2016 13:13:56 |
Nei
Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) | Norsk Jernbanemuseum (Museum) | 28.05.2016 08:19:23 |
Ulf Bodin (KulturIT) | KulturIT | 25.04.2016 13:13:56 |
Norsk Jernbanemuseum (Museum) | 1357 |
Fotografi (1357) |
28.03.2016 10:21:56
30.05.2016 07:43:16
Status | Lagret av | Tidspunkt |
---|---|---|
Publisert | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) | 30.05.2016 07:43:16 |
Ny | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) | 28.05.2016 08:19:23 |
Publisert | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) | 30.05.2016 07:43:16 |
Ny | Ulf Bodin (KulturIT) | 25.04.2016 13:13:56 |
Erstatt | Lagret | Lagret av |
---|---|---|
30.05.2016 07:43:16 | 30.05.2016 07:43:16 | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) |
28.05.2016 10:19:23 | 28.05.2016 08:08:24 | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) |
28.05.2016 10:08:24 | 13.05.2016 12:34:00 | Thor Bjerke (Norsk Jernbanemuseum) |
13.05.2016 14:34:00 | 25.04.2016 13:13:56 | Ulf Bodin (KulturIT) |