Lindgren, Astrid (1907 - 2002) [sv]

Astrid Lindgren

var en verdenskjent barnebokforfatter og Sveriges mest oversatte forfatter. I tillegg til mer enn hundre romaner, bildebøker og antologier har Lindgren skrevet essays, dagbøker, sangtekster, teaterstykker, manus til flere radio- og TV-serier og mer enn 40 barnefilmer.

Lindgren fikk sitt litterære gjennombrudd med Pippi Långstrump i 1945. Blant hennes mest sentrale bøker finner vi romanene Mio, min Mio fra 1954, Bröderna Lejonhjärta fra 1973 og Ronja rövardotter fra 1981. Lindgren mente at man kan og bør snakke med barn om alt, også vanskelige ting, med ord som barn forstår. Hele forfatterskapet handler i bunn og grunn om det å være menneske og om hvor vanskelig det kan være å være menneske.

Lindgren er kjent for å ha skrevet om sterke og selvstendige jenter og ensomme gutter som lengter etter kjærlighet og trygghet. Blant Lindgrens karakterer er Pippi den som har hatt størst internasjonal gjennomslagskraft. Deretter følger brødrene Løvehjerte og Emil fra Lønneberget.

• Pippi Långstrump: Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdotter Långstrump er verdens sterkeste jente. Når hun er ni år, flytter hun inn i Villa Villekulla sammen med hesten sin og apen Herr Nilsson. Pippi blir bestevennen til de langt mer vanlige nabobarna Tommy og Annika.
• Bullerby-barna (norsk: Bakkebygrenda): De sju barna i Bullerbyn bor på tre gårder som ligger tett inntil hverandre. Nesten alt barna gjør, er inspirert av Lindgrens egen barndom på Näs i Vimmerby, og det er Astrid selv som er inspirasjonen til jeg-fortelleren Lisa.
• Bosse/Mio: Bosse er et ensomt fosterbarn som lengter etter noen som elsker han for den han er. På magisk vis forflytter han seg til Landet i Det fjerne, og der treffer han sin far, kongen, som har lett etter ham i ni lange år, og som kaller ham Mio. Sammen med den nye bestevennen Jum-Jum klarer Mio å beseire den onde ridderen Kato.
• Rasmus på loffen: Rasmus rømmer fra barnehjemmet for å finne foreldre som vil ha ham. Mens han leter, går han på loffen sammen med landstrykeren Paradis-Oskar, som det viser seg at også har en gård og ei kone, og der får Rasmus bo.
• Karlsson på taket: Karlsson er en akkurat passe tykk mann i sin beste alder med en propell på ryggen. Rett som det er kommer han flygende inn til Lillebror og krever å være midtpunkt. Selv om Karlsson er usedvanlig egoistisk, sørger han for at Lillebror ikke lenger er så ensom.
• Emil: Emil Svensson er fem år og bor på gården Katthult i Småland med storfamilien. Han er en snill gutt, men så oppfinnsom at det går over styr, og da må han sitte i snekkerbua.
• Bröderna Läjonhjärta: Jonatan og Skorpan (norsk: Kavring) Läjon er brødre. Lillebror Skorpan er dødssyk, men likevel dør Jonatan før ham i en husbrann. Litt etter dør Skorpan, og de to brødrene møtes i Nangijala. Der kjemper de mot den onde Tengil og dragen Katla, selv om de er så redde at de egentlig ikke tør. Da kampen er over hopper de to brødrene sammen inn i et nytt dødsrike, Nangilima.
• Madicken (norsk: Marikken): Madicken bor på Junibacken og er oppfinnsom, men mer enn noe annet er hun veldig snill. Hun er bestevenn med den fattige nabogutten Abbe og protesterer mot urettferdighet i alle former.
• Ronja rövardotter: Ronja er et naturbarn som blir født en forferdelig uværsnatt. Faren Mattis er røverhøvding, og han forventer at Ronja skal overta etter ham. Sammen med Birk, sønnen til Mattis' erkefiende Borka, klarer Ronja å gjøre slutt på den eldgamle feiden mellom de to røverfamiliene og si nei til røverlivet.

Astrid Anne Emilia Ericsson ble født på gården Näs i Vimmerby i Småland 14. november 1907. Näs var prestegård, og foreldrene var prestegårdsforpaktere og travle bønder. Moren het Hanna (født Jonsson, 1879–1961) og faren Samuel August Ericsson (1875–1969).

Lindgren gikk ut av folkeskolen i 1923, og fra 1924 til 1926 arbeidet hun som journalistelev i lokalavisen Wimmerby Tidning. Som 18-åring ble hun gravid med den mer enn tretti år eldre sjefredaktøren og eieren av Wimmerby Tidning, Reinhold Blomberg (1877–1947), en gift mann med sju barn. Sønnen Lars (kalt Lasse) ble født i København 4. desember 1926. På 1920-tallet var det uhørt å få barn utenfor ekteskap, og det var vanskelig for arbeidende mødre å få noen til å passe barna. Det gikk nesten fem år før hun kunne ta vare på sønnen selv. Lasse levde de tre første årene av sitt liv i et godt fosterhjem i København og deretter hos Lindgrens foreldre. Astrid besøkte ham så ofte hun hadde råd til.

Høsten 1926 flyttet hun til Stockholm og utdannet seg til stenograf og maskinskriver ved Bar-Lock-Institutet. Lindgren hadde flere sekretærjobber, blant annet hos Kungliga Automobil Klubben (1928–1931), der Sture Lindgren (1898–1952) var sjef. Astrid giftet seg med Sture 4. april 1931, og noen måneder senere flyttet Lasse sammen med dem. Datteren Karin ble født i 1934, og i flere år var Astrid først og fremst hjemme med barna. I 1941 flyttet familien til en leilighet i Dalagatan 46, der Astrid bodde resten av sitt liv.

Under andre verdenskrig hadde Lindgren en hemmelig jobb med brevsensur hos etterretningstjenesten i det svenske forsvaret. Dette ga henne et unikt innblikk i krigens herjinger, og under hele krigen skrev hun dagbøker.

Lindgren debuterte som forfatter i 1944, og fra 1946 til 1970 hadde hun en dobbeltrolle som forfatter og forlagsredaktør. Etter at hun pensjonerte seg fra redaktørstillingen i 1970, brukte hun mye tid og krefter på viktige samfunnsspørsmål og ble Sveriges mest innflytelsesrike samfunnsdebattant.

I 1998 fikk hun et hjerneslag og måtte trekke seg tilbake fra offentligheten. Hun døde i sitt hjem i Dalagatan 28. januar 2002.

Etter å ha skrevet en del historier for ukeblader og julemagasiner, debuterte Lindgren som forfatter i 1944 med ungpikeboka Britt-Mari lättar sitt hjärta. Året etter fikk hun sitt litterære gjennombrudd med Pippi Långstrump, ei bok og en karakter som sto i sterk kontrast til datidens syn på barn og barneoppdragelse. Det store internasjonale gjennombruddet kom i 1949, da den første Pippi-boka ble oversatt til tysk.

Lindgren kombinerte skriveglede og kunstnerisk integritet med et glødende engasjement for barn og unges rettigheter. Hennes barnesyn er preget av at barn skal respekteres på lik linje med voksne. Lindgren var også en mester i å skrive om temaer som barn vil lese om. Selv de mest hverdagslige ting blir spennende, blant annet fordi hun bruker kontraster som for eksempel glede og sorg, latter og tårer, orden og kaos, humor og alvor, idyll og fattigdom.

Lek har en sentral plass i Lindgrens bøker, og leken er ofte inspirert av hennes egen lykkelige barndom på gården Näs, der hun og de tre søsknene vokste opp med trygge og gode foreldre i et bakkebygrendaliknende miljø. På samme måte er mye av det triste og sorgfulle i forfatterskapet knyttet til Lindgrens egne erfaringer med ensomhet og melankoli i ungdomsårene og som ung voksen.

I årene da hun var skilt fra sønnen Lasse, lærte Lindgren mye om lengsel og om hvor vanskelig det er for et barn å bli flyttet fra et hjem til et annet. Dette var erfaringer som ble brukt i bøker som for eksempel Mio, min Mio fra 1954 og Rasmus på loffen fra 1956, der ensomme gutter lengter etter å bli elsket.

Lindgren skrev sitt siste store verk, Ronja rövardotter, i 1981, men flere kortere tekster har kommet ut etter dette.

Lindgrens bøker var ofte illustrert, og hun ga ut en rekke bildebøker. Både som forfatter og redaktør samarbeidet Lindgren med dyktige illustratører som Ingrid Vang Nyman, Eric Palmquist, Ilon Wikland, Björn Berg, Harald Wiberg, Hans Arnold og Marit Törnqvist.

I tillegg til romaner, bildebøker og sangbøker for barn skrev Lindgren også manus til teaterstykker og filmer. Venninnen Elsa Olenius (1896–1984) var en sentral person innenfor barnekultur i Stockholm og satte opp teaterstykkene hennes.

Manus til Lindgrens to første filmer ble skrevet av andre enn henne selv, men etter at Per Gunvall valgte å inkludere en historie om et forelsket par i Pippi-filmen fra 1949 for å gjøre filmen mer interessant for et voksent publikum, bestemte Lindgren seg for å skrive alle sine manus selv. Hun ga imidlertid stor frihet til de regissørene hun stolte på.

Lindgrens viktigste tekst for voksne er kjærlighetsfortellingen om foreldrene Hanna og Samuel August Ericsson. I 1999 ble fortellingen kåret til årtusenets kjærlighetshistorie av Sveriges Radios lyttere. I tillegg har hun skrevet en rekke tekster om barn og litteratur for barn.

Hun var også en ivrig brevskriver, og brevvekslingen med Sara Ljungcrantz og Louise Hartung fins i bokform. Dagbøkene Lindgren skrev under andre verdenskrig, ble utgitt som bok i 2014.

I 1946 begynte Lindgren i halv stilling hos forlaget Rabén & Sjögren – et lite og konkurstruet forlag som ble reddet av suksessen med Pippi-bøkene. Lindgren arbeidet der som redaktør og sjef for barne- og ungdomsbokavdelingen til hun gikk av med pensjon i 1970. Lindgren var også sin egen redaktør. Hun hadde teft for gode historier, og hun var en effektiv, uredd og nyskapende forfatter og redaktør som i betydelig grad bidro til å heve barnelitteraturens status etter andre verdenskrig.

Lindgren utviklet seg til å bli en av Sveriges mest innflytelsesrike meningsbærere og samfunnsdebattanter. Aller mest aktiv var hun i perioden 1975 til 1995. Både i forfatterskapet og i samfunnsdebatter kjempet hun for grupper som har vanskelig for å bli hørt i samfunnet, for eksempel flyktninger, barn og dyr. Hun samarbeidet med flere veldedige organisasjoner, blant annet BRIS (Barnens Rätt i Samhället). I 1963 ble Lindgren valgt inn i Samfundet De Nio – et litterært akademi som arbeidet for å fremme litteratur og freds- og kvinnespørsmål.

Lindgren begynte for alvor å engasjere seg i samfunnsdebatt og politikk etter at hun hadde gått av med pensjon i 1970. I 1976 startet hun en debatt i svensk skattepolitikk, den såkalte Pomperipossa-debatten. Lindgren oppdaget at hun med sitt enkeltpersonforetak skulle betale 102 prosent i marginalskatt. Selv om hun som ekte sosialdemokrat alltid hadde betalt sin skatt med glede, fant hun seg ikke i å betale mer enn hun tjente. Hun skrev derfor fortellingen «Pomperipossa i Monismanien» som ble trykt i avisa Expressen 10. mars 1976. Daværende finansminister Gunnar Sträng ble rasende over Lindgrens kritikk av skattelovgivningen og ba henne i Sveriges riksdag om å holde seg til eventyrene sine og ikke blande seg bort i ting hun ikke forsto seg på. Enden på visa var at skatteloven ble endret, og ved høstens valg måtte den sosialdemokratiske regjeringen gå av etter 44 år ved makten, mye takket være at Astrid Lindgren gikk ut offentlig og sa at hun for første gang ikke ville gi sin stemme til Socialdemokraterna.

I 1978, da Lindgren ble tildelt de tyske bokhandlernes fredspris i Frankfurt, holdt hun den berømte talen «Niemals Gewalt!» («Aldri vold!»). Talen ble starten på en internasjonal debatt om fysisk og psykisk avstraffelse av barn. I 1979 fikk Sverige, som første land i verden, en lov som forbød fysisk avstraffelse og annen foreldrevold mot barn. Norge fikk en tilsvarende lov i 1981.

I 1980 deltok Lindgren aktivt på nei-siden i den svenske folkeavstemningen om kjernekraft, og på 1980-tallet engasjerte hun seg kraftig i en kampanje mot uetisk dyrehold. Kampen for dyrs velferd resulterte i at daværende statsminister Ingvar Carlsson overrakte Lindgren en ny dyrevernslov, «Lex Lindgren», på åttiårsdagen i 1987.

Jevnt over ble Lindgrens bøker godt mottatt av kritikerne, men hun møtte også motstand. Det rådende synet på barn på midten av 1940-tallet var at barn skal ses, men ikke høres, og datidens barnelitteratur var fortsatt overveiende pedagogisk og belærende. Som sterk og selvstendig jente uten noen form for oppdragelse ble derfor Pippi-karakteren sterk kost. I 1946 gikk John Landquist, professor i psykologi og pedagogikk, hardt ut mot Pippi fordi han var redd for at barn ville bli påvirket til å for eksempel strø sukker på gulvet. Lindgren imøtegikk kritikken faglig, blant annet ved å vise til Bertrand Russels bok Uppfostran för livet (Education and the Good Life) fra 1926, men også ved å vise til at hennes egne barn og tantebarn hadde levd med muntlige fortellinger om Pippi helt siden 1941 og fortsatt ikke sov med føttene på hodeputen.

Debatten om Pippi dukker opp med jevne mellomrom. I 1995 ga kristendemokraten Carin Stenström dyrkingen av Pippi-karakteren skylden for ungdommers selvopptatthet, og det har flere ganger blitt diskutert om Pippi er rasist fordi hun bruker ordet «neger». I 2015 bestemte Lindgrens arvinger at ordet «neger» skulle tas ut av bøkene, og både i de svenske utgavene og i de nye norske oversettelsene av bøkene fra 2015 er ordet «neger» fjernet. Pappa Efraim er nå sydhavskonge, og Pippi er sydhavsprinsesse.

Ei annen bok som har møtt motstand, er Bröderna Lejonhjärta. Flere voksne i Sverige gikk så langt som å påstå at boka er en oppfordring til selvmord.

Lindgrens bøker er per mai 2017 oversatt til 100 språk. På verdensbasis er bøkene solgt i mer enn 160 millioner eksemplarer, og de kommer i stadig nye opplag. Lindgrens tekster lever også videre gjennom filmene, lydbøker og stadig nye teateroppsetninger. Temaparken Astrid Lindgrens Värld i Vimmerby, som så sin spede begynnelse i 1981, har rundt 500 000 besøkende hvert år. Kultursenteret Astrid Lindgrens Näs besøkes årlig av rundt 50 000, og den største attraksjonen er Lindgrens barndomshjem.

Lindgren fikk mer enn 80 priser og utmerkelser. Blant de mest prestisjefylte prisene er H.C. Andersen-medaljen (1958), Svenska Akademiens store gullmedalje (1971) og de tyske bokhandlernes fredspris (1978). Lindgren ble dessuten utnevnt til æresdoktor ved en rekke vitenskapelige institusjoner. I 2005 ble Astrid Lindgren-arkivet på Kungliga biblioteket i Stockholm skrevet inn på Unescos verdensarvliste.

En rekke priser er opprettet i Lindgrens navn eller til hennes ære, blant annet Astrid Lindgren-priset og Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA). Astrid Lindgren-priset ble opprettet av forlaget Rabén & Sjögren til Lindgrens 60-årsdag i 1967 og deles ut årlig til en verdig barne- og ungdomsbokforfatter. ALMA-prisen ble opprettet av den svenske regjeringen rett etter Lindgrens død i 2002 og er verdens største internasjonale barne- og ungdomslitteraturpris på fem millioner svenske kroner.

Mange forfattere verden over oppgir Astrid Lindgren som en viktig inspirator, og i Norden skal hun, sammen med viktige forfattere som Lennart Hellsing, Tove Jansson, Alf Prøysen, Thorbjørn Egner og Anne-Cath. Vestly, ha mye av æren for at dagens barnelitteratur har et så tydelig barneperspektiv med fokus på barns behov, opplevelser og rettigheter.

• I 1989 ble det reist en minnestein på Astrid Lindgrens berg i Hansta naturreservat i Stockholm.
• I 1996 ble Maja-Lisa Alexanderssons skulptur av Astrid Lindgren plassert i Tegnérlunden i Stockholm.
• I 1996 laget Hertha Hillfons tre bronseskulpturer. Én står utenfor barnekulturhuset Junibacken i Stockholm, den andre utenfor Astrid Lindgrens barnsjukhus i Stockholm, og den tredje i Filmstaden Råsunda i Solna kommune.
• To frimerker med portrett av Astrid Lindgren ble gitt ut i 2002 i forbindelse med 100-årsjubileet for hennes fødsel. Det ene portrettet er tatt av fotograf Roine Karlsson, og det andre er et portrett tegnet av Lars Sjöblom etter et foto av Jacob Forsell fra 1987.
• 15. september 2006 ble Astrid Lindgrens terrass innviet. Terrassen er en del av Vasaparken som ligger rett over veien for Astrid Lindgrens leilighet i Dalagatan 46.
• 1. juni 2007 ble en Astrid Lindgren-statue som forestiller Lindgren ved skrivemaskinen på arbeidsrommet sitt, innviet på torget i Vimmerby. Statuen er laget av kunstner Marie-Louise Ekman i samarbeid med Hanna Belling og Heinz Müllner samt studenter ved Kungliga konsthögskolan i Stockholm
• 2. juni 2007 ble Berit Lindfeldts kunstverk Källa Astrid innviet. Kunstverket skulle etter planen ha stått på torget i Vimmerby, men etter protester ble det plassert i hagen ved Astrid Lindgrens barndomshjem Näs.
• Fra 1. oktober 2015 er Astrid Lindgren avbildet på den svenske 20-kronerseddelen. Bildet er gravert etter et foto av Jacob Forsell fra 1987.

• Astrid Lindgrens Näs
• Astrid Lindgrens hjem i Dalagatan 46 i Stockholm
• Barnekulturhuset Junibacken

• Britt-Mari lättar sitt hjärta, 1944
• Nils Karlsson-Pyssling, 1949, illustrert av Eva Billow
• Kajsa Kavat, 1950, illustrert av Ingrid Vang Nyman
• Mio, min Mio, 1954, illustrert av Ilon Wikland
• Rasmus på luffen, 1956, illustrert av Eric Palmqvist
• Sunnanäng, 1958, illustrert av Ilon Wikland
• Vi på Saltkråkan, 1964, illustrert av Ilon Wikland
• Bröderna Lejonhjärta, 1973, illustrert av Ilon Wikland
• Ronja rövardotter, 1981, illustrert av Ilon Wikland

Romaner, lettlestbøker og bildebøker:

• Pippi Långstrump, 1945
• Pippi Långstrump går om bord, 1946
• Känner du Pippi Långstrump?, 1947
• Pippi Långstrump i Söderhavet, 1948
• Pippi har julgransplundring,1979
• Pippi Långstrump i Humlegården, 2000, illustrert av Ingrid Vang Nyman

• Mästerdetektiven Blomkvist, 1946
• Mästerdetektiven Blomkvist lever farligt, 1951
• Kalle Blomkvist och Rasmus, 1953

• Alla vi barn i Bullerbyn, 1947
• Mera om oss barn i Bullerbyn, 1949
• Bara roligt i Bullerbyn, 1952, illustrert av Ingrid Vang Nyman
• Jul i Bullerbyn, 1962
• Vår i Bullerbyn, 1965
• Barnens dag i Bullerbyn, 1966, illustrert av Ilon Wikland

• Kati i Amerika, 1950
• Kati på Kaptensgatan, 1952, senere utgitt som Kati i Italia
• Kati i Paris, 1953

• Lillebror och Karlsson på taket, 1955
• Karlsson på taket flyger igen, 1962
• Karlsson på taket smyger igen, 1968, illustrert av Ilon Wikland

• Barnen på Bråkmakargatan, 1958
• Lotta på Bråkmakargatan, 1961
• Visst kan Lotta cykla,1971
• Visst kan Lotta nästan allting, 1977
• Visst är Lotta en glad unge, 1990, illustrert av Ilon Wikland

• Madicken, 1960
• Madicken och Junibackens Pims, 1976
• Titta Madicken, det snöar, 1983
• När Lisabet pillade in en ärta i näsan, 1991
• Jullov är ett bra påhitt, sa Madicken, 1993, illustrert av Ilon Wikland

• Emil i Lönneberga, 1963
• Nya hyss av Emil i Lönneberga, 1966
• Än lever Emil i Lönneberga, 1970
• Den där Emil, 1972
• När Emil skulle dra ut Linas tand, 1976
• När lilla Ida skulle göra hyss, 1984
• Emils hyss nr 325, 1985
• Inget knussel, sa Emil i Lönneberga, 1986
• Emil med paltsmeten, 1995
• Emil och soppskålen, 1997, illustrert av Björn Berg

• Samuel August från Sevedstorp och Hanna i Hult, 1975
• Liv kan vara så olika. Två människoöden, 1985
• Astrids klokbok, 1997, sitatsamling
• Aldrig våld!, 2007
• Det gränslösaste äventyret. Om böcker, läsning och att skriva för barn, 2007
• Livets mening och andra texter av Astrid Lindgren, 2012
• Dina brev lägger jag under madrassen. En brevväxling 1971–2002, 2012, brevveksling med Sara Ljungcrantz
• Astrid Lindgren. Krigsdagböcker 1939–1945, 2014
• Jag har också levat! En brevväxling mellan Astrid Lindgren och Louise Hartung, 2016

• Mästerdetektiven Blomkvist, 1947, regissert av Rolf Husberg
• Pippi Långstrump, 1949, regissert av Per Gunwall
• Alla vi barn i Bullerbyn, 1960, regissert av Olle Hellbom
• Vi på Saltkråkan, 1964, tv-serie, regissert av Olle Hellbom
• Pippi Långstrump, 1968–1969, tv-serie, regissert av Olle Hellbom
• Emil i Lönneberga, 1971, regissert av Olle Hellbom
• Världens bästa Karlsson, 1974, regissert av Olle Hellbom
• Bröderna Lejonhjärta, 1977, regissert av Olle Hellbom
• Du är inte klok, Madicken, 1979, regissert av Göran Graffman
• Rasmus på luffen, 1981, regissert av Olle Hellbom
• Ronja rövardotter, 1984, regissert av Tage Danielsson
• Alla vi barn i Bullerbyn, 1986, tv-serie i 1989, regissert av Lasse Hallström
• Mio, min Mio, 1987, regissert av Vladimir Grammatikov
• Godnatt, herr luffare!, 1988, regissert av Daniel Bergman
• Allrakäraste syster, 1988, regissert av Göran Carmback
• Inga rövare finns i skogen, 1988, regissert av Göran Carmback
• Gull-Pian, 1988, regissert av Staffan Götestam
• Hoppa högst, 1988, regissert av Johanna Hald
• Nånting levande åt Lame-Kal, 1988, regissert av Magnus Nanne
• Kajsa Kavat, 1989, regissert av Agneta Elers-Jarleman
• Nils Karlsson Pyssling, 1990, regissert av Staffan Götestam
• Pelle flyttar til Komfusenbo, 1990, regissert av Johanna Hald
• Lotta på Bråkmakargatan, 1992, regissert av Johanna Hald
• Kalle Blomkvist – Mästerdetektiven lever farligt, 1996, regissert av Göran Carmback
• Pippi Långstrump, 1997, animasjonsfilm, regissert av Clive Smith
• Emil & Ida i Lönneberga, 2013, animasjonsfilm, regissert av Per Åhlin, Alicja Björk og Lasse Persson
• Ronja Rövardotter, 2014, animasjon, tv-serie, regissert av Goro Miyazaki

• barne- og ungdomslitteratur
• Sveriges litteratur
• Pippi Langstrømpe

• Astrid Lindgren – offisiell hjemmeside
• Astrid Lindgren Memorial Award – ALMA
• Astrid Lindgrens Värld
• Astrid Lindgren-sällskapet
• Astrid Lindgrens Näs
• Astrid Lindgrens hjem i Dalagatan 46, Stockhol
• Junibacken – barnekulturhus

• Andersen, Jens 2014: Denne dag, et liv. En Astrid Lindgren-biografi. København: Gyldendal
• Andersen, Jens og Jette Glargaard (red.) 2016: Jag har också levat! En brevväxling mellan Astrid Lindgren och Louise Hartung. Lidingö: Salikon
• Bengtsson, Lars 2012: Bildbibliografi över Astrid Lindgrens skrifter 1921–2010. Lidingö: Salikon
• Bjorvand, Agnes-Margrethe 2011: «Kropp i bevegelse i bildeboka Känner du Pippi Långstrump?», i Barnelitterært Forskningstidsskrift, 2:1, 5831, DOI: 10.3402/blft.v2i0.5831. Lenke til artikkelen.
• Bjorvand, Agnes-Margrethe og Lisa Aisato 2015: Astrid Lindgren. Oslo: Cappelen Damm
• Edström, Vivi 1992: Astrid Lindgren. Vildtoring och lägereld . Stockholm: Rabén & Sjögren
• Edström, Vivi (red.) 1996: Astrid Lindgren i diktens träd. Lyrik, skillingtryck, visor i urval av Astrid Lindgren. Stockholm: Eriksson & Lindgren.
• Edström, Vivi 1997: Astrid Lindgren och sagans makt. Stockholm: Rabén & Sjögren
• Edström, Vivi 2004: Kvällsdoppet i Katthult. Essäer om Astrid Lindgren diktaren. Stockholm: Natur och Kultur
• Edström, Vivi 2007: Det svänger om Astrid. Stockholm: Rabén & Sjögren
• Ehriander, Helene og Martin Hellström (red.) 2015: Nya läsningar av Astrid Lindgrens författarskap. Stockholm: Liber
• Fjeldberg, Guri 2010. Astrid Lindgren. Oslo: Gyldendal
• Forsell, Jacob (red.) 2006: Astrids bilder. Stockholm: Bokförlaget Max Ström
• Gaare, Jørgen og Øystein Sjaastad 2000: Pippi og Sokrates. Filosofiske vandringer i Astrid Lindgrens verden. Oslo: C. Huitfeldt Forlag
• Hellsing, Susanna, Birgitta Westin og Suzanne Öhman-Sundén (red.) 2001: Allrakäraste Astrid. En vänbok till Astrid Lindgren. Stockholm: Rabén & Sjögren
• Hellström, Martin 2015: Pippi på scen. Astrid Lindgren och teatern. Göteborg og Stockholm: Makadam
• Johansson, Anna-Karin 2012: Astrid Lindgren i Stockholm. Stockholm: Ordalaget
• Kvint, Kerstin 2002: Astrid världen över. En selektiv bibliografi 1946–2002. Stockholm: Kvints
• Lindgren, Astrid, Leif Ruhnström (akvareller og foto), Bengt Benson og Bertil Alvtegen (foto) 2007: Mitt barndomshem Näs. Astrid Lindgren berättar. Vimmerby: Boa på Näs
• Lindgren, Astrid og Lena Törnqvist (red.) 2007: Det gränslösaste äventyret. Stockholm: Eriksson & Lindgren
• Lindgren, Astrid og Sara Schwardt, redigert av Lena Törnqvist 2012: «Dina brev lägger jag under madrassen». En brevväxling 1971–2002. Lidingö: Salikon
• Strömstedt, Margareta 1999: Astrid Lindgren – En levnadsteckning. Stockholm: Rabén & Sjögren
• Törnqvist, Lena og Suzanne Öhman-Sundén (red.) 2007: Ingen liten lort – Astrid Lindgren som opinionsbildare. Stockholm: Rabén & Sjögren
• Törnqvist, Lena 2015: Man tar vanliga ord. Att läsa om Astrid Lindgren. Lidingö: Salikon
• Ørvig, Mary, Marianne Eriksson og Birgitta Sjöquist (red.) 1987: Duvdrottningen. En bok till Astrid Lindgren. Stockholm: Rabén & Sjögren

Astrid Anna Emilia Lindgren (født Ericsson; 1907–2002) var en svensk forfatter.