Ole Th. Ytterdal (født 1890 i Ytterdal, nå Eidsdal, død 1971) var en norsk billedkunstner.
Ytterdal var naturlig begavet og laget gode malerier allerede i 13-årsalderen. Han dro som 16-åring til Kristiania på tegneskole. I 1908 dro han på et studieopphold på Académie Colarossi i Paris. Han begynte i 1910 på det da nyopprettede Kunstakademiet i Oslo med Chr. Krohg og Halfdan Strøm som lærere og fullførte sin utdannelse der.
Ytterdals debut var på Høstutstillingen i 1913. Der var han representert 10 ganger, siste gang i 1935. Han hadde sin første separatutstilling i Oslo i 1917, og senere i kunstforeningene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Ålesund. I Ålesund hadde han en rekke utstillinger. Han reiste mye og i 1920 dro han på nytt til Paris, denne gangen til den kjente Othon Friesz, og studerte malerkunst der i flere år. Etter dette dro Ytterdal hjem til Eidsdal og ble boende der resten av livet. Der malte han mange lokale naturbilder, i tillegg til en rekke både stilleben og portretter.
I 1932 tok en storflom i Ytterdalselva atelieret til Ytterdal, og han mistet 150 bilder. To bilder ble funnet igjen på fjorden, og i tillegg til ett som han hadde på Vestlandsutstillingen var det alt han hadde igjen.
Ytterdal fortsatte å male så lenge han levde, og blir sett på som en av de fremste, mest særmerkte kunstnere Sunnmøre har hatt. Han har også blitt kalt Sunnmøres Nikolai Astrup.