Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849) var en norsk jurist og politiker som var et medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll og siden medlem av Stortinget.
Ti år gammel ble han sendt til Bergen for å gå på Latinskolen, og 16 år gammel ble han student i København, der han fem år senere tok latinsk-juridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1799. Han var sekretær i det danske kanselli 1801–08, og vendte tilbake til Bergen 30 år gammel i 1809, som sorenskriver i Nordhordland.
Han møtte som første representant fra Bergen, «Bergen byes deputerede», til Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Han ble valgt til forsamlingens sekretær, og tilhørte selvstendighetspartiet. Under forhandlingene på Eidsvoll var det han som i et forslag 4. mai 1814 fremmet innskrenkningene i religionsfriheten i Norges Grunnlov § 2, også kalt jødeparagrafen og jesuittparagrafen. Christie var Christian Frederiks nære støttespiller. Som sekretær nektet han å protokollere Peder Ankers ønske om å utsette kongevalget, noe som bidro til at prinsen enstemmig ble valgt som konge.
Han var formann i komiteen under forhandlingene med Sverige, og han har fått hovedæren for bevaringen av Norges selvstendighet i unionen.
Christie var medstifter av «Quodlibet», en bergensk selskaps- og diskusjonsklubb stiftet 1813, som samlet ledende menn med politiske og litterære interesser. Fram til mars 1814 holdt disse flere debattmøter over selvstendighetsspørsmålet og planene om en norsk grunnlov. Christie deltok ivrig og gjorde seg, som Peter Motzfeldt, til talsmann for en konstitusjon utformet etter amerikansk, engelsk og fransk mønster.
Han møtte på Stortinget for Bergen i 1815-16 og 1818, størsteparten av tiden som stortingspresident, der han bidro til å innføre en stabil konstitusjonell praksis. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann i Bergen, men søkte permisjon i 1823 og deretter avskjed i 1825 pga. sykdom. Fra 1828 til sin død var han tollinspektør i Bergen. Han var også medlem av Bergen bystyre fra 1837 til 1841, og deltok i opprettelsen av Bergen Sparebank, der han var styreformann i flere år.
Christie var en av Bergen Museums grunnleggere, og han var formann for museet i alle år frem til sin død. Foran museets hovedbygning står det en stor statue av ham og skuer nedover gaten som bærer hans navn. Denne statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge. Han grunnla også Christieparken ved Brann Stadion, der Christie mølle i dag er gjenoppbygget som et minnesmerke over ham.
Christie drev språkstudier på egen hånd, og Ivar Aasen kom på besøk i 1843 da han drev dialektstudier i Bergens-området. Aasen ble imponert av Christies kunnskaper og de språkstudiene Christie hadde gjort. Aasen mente at ingen av landets ledende menn hadde slik kunnskap om allmuespråket som Christie. Ifølge Aasen hadde Christie laget en ordsamling på 10.000 ord, noe som Aasen mente var «næsten utroligt». Christie hadde også en samling bøker på oldnordisk og beslektede språk. Gustav Indrebø ga ut Christies «Dialect-Lexicon» i 1938 med opp mot 19.000 oppslagsord. Ifølge Christie var den «Bergenhusiske» dialekt og uttale den som var nærmest islandsk (og dermed gammelnorsk), og for kyndige bønder i distriktet var det ikke vanskelig å forstå islandsk. Christie skrev et manus på det han kalte den «Bergenhusiske Dialect» som var dialekten i ytre strøk av Hordaland med litt bergensk innblandet.
Christies bolig fra 1811 til han ble tollinspektør var et stort hus i nærheten av Stadsporten, senere med adresse Kong Oscars gate 71. Huset ble ødelagt av brann i 1945. Den neste boligen var i Tollboden. I 1811 kjøpte han også landstedet Straume i Fana, som han beholdt til 1842. Hovedhuset finnes fortsatt, i ombygd stand.
Christies privatarkiv i Riksarkivet omfatter seks pakker med korrespondanse og notater. Mye av innholdet gjelder riksforsamlingen på Eidsvoll og Stortinget. Tre av pakkene er digitalisert.
Flere norske byer har gater som er oppkalt etter Christie, blant annet Bergen og Kristiansund.
[no]
Work in progress...