Marcus Møller Thrane (14 October 1817 – 30 April 1890) was a Norwegian author, journalist, and the leader of the first labour movement in Norway. It was later known as the Thrane movement (Thranebevegelsen).
Thrane, Marcus Møller (1817 - 1890) [no]
Thrane, Marcus Møller (norwegian bokmål)
Marcus Møller Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire, Wisconsin, USA) er mest kjent som mannen bak thranerørsla eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere arbeiderbevegelsen. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også husmennene var viktige deltagere.
[no]
Født i Christiania 14.10.1817, død i Wisconsin, U.S.A 30.04.1890. Sønn av riksbankdirektør David T. og Helene Sophie Bull. Gift 11.8.1841 med Marie Josephine Buch (5.4.1820-30.9.1862), datter av Johann Herman Krefting B. og Johanne Frideriche Falster. Pressemann, skolemann og fotograf, mest kjent for sin politiske virksomhet. Begynte som fotograf da han kom ut fra fengselet i 1858, reiste meget rundt. Var først i Christiansand, hvor han oppholdt seg til 1859, deretter i Fredrikshald og Arendal. Kunngjorde at han tok imot kunder i sitt fotografiske atelier i hagen på hotell Germania i Kragerø i september/oktober 1860. Frem mot jul 1860 annonserte T. at han fotograferte portretter på Hammers Hotel på Lillehammer. I 1862 var han bl.a. i Ålesund og Volda, hvor han var den første fotografen. I 1863 var han bl.a. i Grimstad (med provisorisk atelier hos Wingaard) og i Trondhjem. Han ernærte seg sannsynligvis som fotograf, mer eller mindre omreisende, til han utvandret til U.S.A. ved juletider 1863. Fotograferte portretter i "Amtsygehusets Gaard" i Stavanger i april 1863. I USA fikk han jobb i et større fotografisk etablissement, hvor de i amerikansk stil tok fra 500 til 2000 portretter pr. dag. Dette var i New York, hvor han og familien imidlertid ikke trivdes, og de dro etter et par år mot vest, til Chicago, hvor han traff flere av sine gamle venner fra stridsårene i Norge. Med hjelp av disse startet han en norsk ukeavis som han ble redaktør av. Senere utga han et filosofisk/religiøst månedsblad. Noen av hans negativer fra Volda 1862 er oppbevart hos "Foto Kornberg". Ifølge Birger Nesholen, Gruetunet, finnes det 3 plater fra før 1862 etter ham på gården Borg i Hof.
Virkested:
1858-1863: Oslo
1860 ca-0000: Arendal
1860 ca-0000: Halden
1860-0000: Kragerø
1860-0000: Lillehammer
1862-0000: Volda, 1519
1862-0000: Ålesund, 1501
1863: Grimstad
1863: Stavanger; Bergelandsgaten 8
1863: Trondheim
1858-1859: Kristiansand
Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
Skorgevik, Kjell: Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid, 1985
Hvoslef, Kjell Lund : Sørlandets fag-fotografer og Sørlandske fotograflaug, 1988
Sunnmørsposten 20.04.1978 og 23.11.1991
Henriksen, Egil: Fra kuriositet til etablert håndverk. Fotografiets historie i Stavanger til 1880-årene. Stavanger Museums årbok 1992
Sunnmørsposten 06.11.1982
Hosar, Kristian: ""Kvinne-fotografene"", Fåberg og Lillehammer, utg. Fåberg historielag, 1988
Westhrin, Tore: Tidlige fotografer i Kragerø, Kragerø og Skåtøy historielag, årsskrift 1982. Også trykt i Norsk fotohistorisk årbok, 1983/84
Erlandsen, Roger: Kven fotograferte dei første Volda-prospekta?, Voldaminne, utg. Volda sogelag, 1985
Erlandsen, Roger: Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet! 2000
Konvertert fra Fotografregisteret 2015.04.20