Rogaland (Fylke) [no]

Rogaland ([ˈrûːɡɑlɑn] (listen)) is a county in Western Norway, bordering the North Sea to the west and the counties of Vestland to the north, Vestfold og Telemark to the east and Agder to the east and southeast. In 2020, it had a population of 479,892. The administrative centre of the county is the city of Stavanger, which is one of the largest cities in Norway.

Rogaland is the centre of the Norwegian petroleum industry. In 2016, Rogaland had an unemployment rate of 4.9%, one of the highest in Norway. In 2015, Rogaland had a fertility rate of 1.78 children per woman, which is the highest in the country. The Diocese of Stavanger for the Church of Norway includes all of Rogaland county.

Rogaland

er et fylke som utgjør den sørvestligste delen av Norge og omfatter kyststrekningen mellom Åna-Sira i sørøst og Ramsholmane nord for Haugesund i nordvest, herunder den åpne havarmen Boknafjorden. Fylket omfatter ellers øyene i Boknafjorden og fjordene som skjærer seg inn i landet fra denne, likeledes hei- og fjelltraktene østover til grensen mot Vestfold og Telemark og Agder. Rogaland grenser til Vestland fylke i nord, og har kystlinje mot Nordsjøen i sør og vest.

Rogaland ble i 2002 utvidet ved overføring av Ølen kommune fra Hordaland. Denne kommunen ble så i 2006 slått sammen med Vindafjord til den nye Vindafjord kommune. Endringen i fylkesgrensen innebærer at Rogaland nå omfatter hele halvøya mellom Ålfjorden og Bjoafjorden/Ølsfjorden, to sørgående armer fra Hardangerfjorden.

Rogaland fylke het før 1919 Stavanger amt.

Navnet. Første ledd er genitiv av folkenavnet rygir; roga-, som er en eldre form enn rygja-; jamfør Ryfylke.

Fylkesvåpenet, godkjent i 1974, har et svevende utskrådd sølv spissfotet kors mot en blå bakgrunn. Det illustrerer et steinkors reist i 1028 til minne om Erling Skjalgsson.

Rogaland består geologisk sett av to hovedelementer, grunnfjell i sørøst og områder tilhørende den kaledonske fjellkjede i nordvest. I sistnevnte opptrer flere steder store områder med mer eller mindre omdannede kambrosiluriske sedimentære bergarter som danner en relativt løs berggrunn. I slik berggrunn er den ytre, åpne delen av Boknafjorden gravd ut. Denne fjorden danner et avgjørende geografisk skille mellom Jæren/Dalane i sør og Ryfylke og Haugesundshalvøya (Haugalandet) i nord. Øst for Boknafjorden ligger store fjellstrøk, Ryfylkeheiane eller Rogalands høyfjell, som går over i Setesdals- og Sirdalsheiene øst for fylkesgrensen.

I Dalane i sørøst består berggrunnen av forskjellige grunnfjellsbergarter som danner et sterkt kupert og temmelig uoversiktlig landskap. Langs kysten dominerer en feltspatrik bergart, anortositt, som forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn, og landskapet her har mange steder et goldt preg. Lenger inne i landet blir gneis mer vanlig. Kystlinjen er relativt rettlinjet uten skjærgård. Landet hever seg i indre strøk mot nord og når 1000 meter over havet på nordsiden av Hunnedalen i overgangen til Ryfylke. Løsmasser av betydning finnes bare i de trange dalene. Betydelige ilmenittforekomster er i drift i Sokndal sørøst for Egersund. Det ligger en nedlagt wolframgruve i Ørsdalen i Bjerkreim.

På Jæren ligger omdannede kambrosiluriske sedimentbergarter (fyllitt) over grunnfjellet. Viktigere for landskapet er imidlertid de mektige løsavsetningene som dekker fyllitten, sannsynligvis avsatt under nest siste istid. Disse danner et lavtliggende, svakt bølget slettelandskap i skarp kontrast til de kuperte heiene i sør og øst.

På øyene i Boknafjorden og Karmøy finner man igjen de kambrosiluriske bergartene, og landskapet her danner på mange måter en fortsettelse av Jærens sletteland. Løsavsetningene her er imidlertid mer sparsomme, og slettene er mange steder avbrutt av et småknauset, relativt lavtliggende heilandskap, ofte bestående av kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skifrene. I forbindelse med slik fremtrengning er det enkelte steder dannet kobberforekomster. På Visnes på Karmøy var det gruvedrift frem til 1972. På Feøy utenfor Karmøy finnes en nikkelforekomst i gabbro av kaledonsk alder. Den varierte berggrunnen på og ved Karmøy med gabbro, granodioritt, grønnskifer, grønnstein og sedimentære bergarter skyldes at man her har et snitt gjennom gammel havbunn (en ofiolittsekvens) som ble skjøvet på land under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Ryfylke utgjør den mest kompliserte delen av Rogaland geologisk sett. Her finner man så vel grunnfjell som kambrosiluriske avsetninger og skyvedekker fra kaledonsk tid. Grunnfjellet dominerer i sør, sørøst for en linje Jørpeland–Årdal–Blåfjell. Her er store fjellvidder 800–1100 meter over havet. Lysekammen nord for botnen av Lysefjorden når 1304 meter over havet, se Lyseheiane. Lenger nord forekommer kambrosiluriske skifere hyppig over grunnfjellet, først og fremst sør for Suldalsvatnet og rundt Vindafjorden og dens armer. I disse områdene har forvitringen av skiferne gitt et mer fruktbart jordsmonn enn i grunnfjellsområdet.

Områdene med skyvedekker ligger over skiferne og danner på grunn av sin hardhet høytliggende fjellområder med markerte brattkanter mot skiferområdene. Disse fjellområdene når i Sauda og Suldal over 1600 meter over havet. Vassdalsegga på grensen mot Vestfold og Telemark i nordvest er med sine 1658 meter over havet Rogalands høyeste fjell. I mange av de dypt nedskårede dalene er det underliggende grunnfjellet blottlagt, for eksempel i Hellandsdalen i Sauda og i hoveddalføret i Suldal. I Sauda finnes en sinkforekomst som ble drevet i 1882–1898. Denne er nå tilgjengelig for besøk i turistsesongen.

På Haugalandet har man bergarter tilhørende «røttene» av den kaledonske fjellkjede, mest gneis av opprinnelig grunnfjellsalder. Lengst i sør, rundt Kårstø og på Austre Bokn, er det innslag av fyllitt, mens gneisene går igjen på Vestre Bokn. Landskapet blir gradvis lavere vestover og når vest for Skjoldafjorden bare unntaksvis høyere enn 300 meter over havet. Landskapet er likevel nokså kupert de fleste steder. Både på Haugesundshalvøya og i Ryfylke finner man løsmasser av betydning stort sett bare i bunnen av dalførene og langs fjordsidene.

Fjordene og hoveddalførene i Rogaland er i betydelig grad preget av den kaledonske fjellkjedefolding og sprekkdannelser i det underliggende grunnfjellet, og har en fremherskende sørvestlig–nordøstlig retning eller tilnærmet vinkelrett på dette. Eksempler på det første har man særlig i de indre fjordene som Hylsfjorden, Jøsenfjorden, Årdalsfjorden og Lysefjorden og dalene innenfor samt i Øvstebødalen/Hunnedalen og Gyadalen i sør. Eksempler på det siste har man særlig i fjordene på Haugalandet (Førresfjorden, Førlandsfjorden, Skjoldafjorden, Vindafjordens ytre del/Sandeidfjorden, i Erfjordens indre del/Tyssefjorden) samt i Høgsfjorden øst for Stavanger.

Den kraftige iserosjonen i sprekkdannelsene i det harde grunnfjellslandskapet har i enkelte av Ryfylkes sørøstlige deler gitt landskapet et dramatisk preg med stedvis stupbratte fjellsider langs fjordene. Særlig er dette fremtredende i Lysefjorden med Preikestolen, en flat, utstikkende fjellhylle midtveis på nordsiden av fjorden på 604 meters høyde over havet, og Kjerag med den kjente Kjeragbolten. Kjeragplatået hever seg til vel 1000 meter over sørsiden av fjorden, like utenfor fjordbotnen og har stedvis nesten 1000 meter vertikale fall mot fjorden.

Rogalands eldste bosetting har etter alt å dømme funnet sted i fjelltraktene i Ryfylke for i alle fall 7000 år siden. Antagelig ble Jæren bosatt først 1000 år senere. I de første århundrene av vår tidsregning ekspanderte bosettingen sterkt. På 600–700-tallet gikk den imidlertid tilbake igjen og ble avløst av en ny vekstperiode i vikingtiden og middelalderen. Omkring 1700 var folketallet i fylket 26 000, i 1800 41 000. Fra 1800 til slutten av 1840-årene ble folketallet fordoblet, og i 1920 var det ytterligere fordoblet til 166 000. Den sterke veksten på 1800-tallet skyldes de gode tidene i fiske og skipsfart, nydyrking i jordbruket og ikke minst den begynnende industrialiseringen.

Rogaland hadde i 1970-årene sterkest befolkningsvekst av landets fylker. Dette skyldtes ikke bare de kraftige vekstimpulsene fra petroleumsutvinningen, men også et dynamisk lokalt næringsliv, særlig på Jæren. Fra midten av 1990-årene har imidlertid den årlige relative veksten i folkemengden gått noe ned, og i tiårsperioden 2011–2021 økte Rogaland sitt folketall med 1,0 prosent i årlig gjennomsnitt mot 1,5 prosent både i Oslo og Viken og 0,9 prosent i landet som helhet. I 2021, etter endringene i fylkesinndelingen i 2020, er Rogaland med 482 645 innbyggere nummer fire av landets fylker etter folketall, etter Viken, Vestland og Oslo.

Bosetningen i Rogaland er tettest i de ytre strøkene, særlig på Jæren og i Haugalandsområdet. Her bor henholdsvis 69 og 21 prosent av fylkets folkemengde. Til sammenligning har Dalane og Ryfylke fem prosent hver av fylkets folkemengde (2021). Mens det på Jæren og Haugalandsområdet bor henholdsvis 130 og 72 personer per kvadratkilometer, bor det i fylket som helhet 51 personer per kvadratkilometer (2021). Bosetningen i indre strøk er stort sett lokalisert til dalene og fjordsidene. Innenfor fjordbotnene finnes store, nesten folketomme områder.

Jæren har hatt den sterkeste befolkningsveksten etter 1950, og områdets andel av fylkets samlede folkemengde har i denne perioden vært i kontinuerlig vekst. Selv om det er stor forskjell mellom fylkets fire hovedområder når det gjelder befolkningsutvikling, hadde alle et klart høyere folketall i 2021 enn i 1950. Av enkeltkommuner (etter grensene 2021) hadde likevel fem kommuner i Rogaland et lavere folketall i 2021 enn i 1950: Hjelmeland, Suldal og Sauda i Ryfylke og øykommunene Kvitsøy og Utsira, mens én, Sokndal, hadde omtrent uendret folketall.

Rogaland er blant landets mest urbaniserte fylker, og i 2021 bodde 88,6 prosent av folkemengden i tettsteder mot 82,6 prosent i hele landet. Av fylkene hadde bare Oslo dette året en høyere andel med 99,8 prosent.

Urbaniseringen viser store regionale forskjeller i Rogaland. Den er høyest på Jæren, som inkludert øydistriktet i Boknafjorden som fra 2020 hovedsakelig ligger i Stavanger kommune, har 37 av fylkets 66 tettsteder (2021). Av disse ligger åtte på øyene i Boknafjorden; størst av disse er Vikevåg på Rennesøy med 971 og Judaberg på Finnøy med 862 innbyggere (2021). Størst av tettstedene på Jæren og i Rogaland er Stavanger/Sandnes som med 229 911 innbyggere i 2021 er Norges tredje største tettsted, etter Oslo og Bergen. Andre tettsteder på Jæren med over 2000 innbyggere (folketall 2021) er: Bryne (12 465), Ålgård/Figgjo (11 600), Kleppe/Verdalen (9488), Kvernaland (7655), Nærbø (7366), Hommersåk (6571), Varhaug (3314), Lyefjell (2296) og Vigrestad (2106).

Dalane har fem tettsteder, hvorav Egersund (11 406 innbyggere) og Hauge i Sokndal (2103 innbyggere) har over 2000 innbyggere i 2021. Ryfylke hadde dette året fem tettsteder, hvorav tre hadde over 2000 innbyggere: Jørpeland med 7292, Sauda med 4141 og Tau med 3340 innbyggere.

I Haugesundsområdet var det foruten Haugesund med 45 436 innbyggere 18 andre tettsteder i 2021 hvorav fem hadde over 2000 innbyggere: Kopervik med 11 590, Åkrehamn med 7855, Førdesfjorden med 3884, Skudeneshavn med 3308 og Avaldsnes med 2809 innbyggere.

Rogaland har et variert næringsliv og spiller en vesentlig rolle i landsmålestokk med hensyn til så vel primærnæringene jordbruk og fiske som industri og bergverk/petroleumsutvinning, og flere tjenesteytende næringer. Av sistnevnte merkes i første rekke skipsfart og servicevirksomhet i forbindelse med denne og petroleumsutvinningen.

Jordbruket har en fremtredende posisjon, også i landsmålestokk. Dette skyldes både bøndenes faglige dyktighet, klima og jordsmonn og en allsidig og effektiv bruk av jorden. Siden slutten av 1800-tallet har det til tross for tettstedsveksten vært en nesten kontinuerlig økning i jordbruksarealet, først og fremst på Jæren, og det har vært satset sterkt på et variert og intensivt husdyrhold. En viktig forutsetning for dette ved siden av en effektiv drift av kulturjorden, er god utnyttelse av utmarksarealene og et høyt forbruk av kraftfôr. I saueholdet benyttes store arealer så vel på Høg-Jæren og søndre deler av Ryfylke som utenfor fylket (Sirdals- og Setesdalsheiene) til beite.

Gjennomsnittsstørrelsen på brukene (driftsenhetene) er ikke spesielt høy: Av brukene med over fem dekar jordbruksareal var gjennomsnittsstørrelsen 245 dekar, mot 252 dekar for hele landet i 2019. Rogaland har landets høyeste antall av både storfe, sau, svin og høns i 2019.

Rogalands fremtredende posisjon som jordbruksfylke skyldes særlig Jæren, som har bortimot halvparten av fylkets jordbruksareal. Melkeproduksjon spiller en vesentlig rolle i alle deler av fylket. Saueholdet betyr særlig mye i Dalane, Ryfylke og enkelte områder på Haugalandet i tillegg til de høyereliggende deler av Jæren. På Jæren merkes ellers et meget betydelig svine- og hønsehold.

Rogaland har nesten 1/3 av landets totale areal under glass. I denne sammenhengen merkes særlig dyrkingen av tomater og agurker på øyene i Boknafjorden. De to tidligere kommunene Finnøy og Rennesøy har i alt om lag halvparten av landets tomatareal. Disse øyene har helt siden mellomkrigstiden vært landets viktigste område for denne dyrkingen. Ellers forekommer noe fruktdyrking stedvis i Ryfylke og på de indre øyene i Boknafjorden.

Fylket har også en del pelsdyroppdrett, vesentlig av mink.

Den produktive skogen dekker bare 15 prosent av totalarealet i Rogaland, og skogbruket er av relativt liten betydning. Det ble i 2019 avvirket 153 000 kubikkmeter skog for salg, og av fylkene hadde bare Oslo, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark dette året en mindre årlig avvirkning.

I Rogaland ble det 2019 ilandført fiskefangster til en førstehåndsverdi på 2492 millioner kroner, eller ti prosent av all fisk etter verdi ilandført i Norge. Fisket domineres av pelagisk fangst; denne utgjør 89 prosent av førstehåndsverdien den samlede fangsten ilandført i fylket. Den tradisjonelle fangsten av skalldyr/bløtdyr har gått noe tilbake de senere årene og representerte bare 3,2 prosent av verdien av den ilandførte fangsten i 2019. Haugesunds- og Egersundsdistriktet dominerer fylkets fiskerier etter verdien av den ilandbrakte fangsten.

Det drives atskillig fiskeoppdrett i Rogaland. I 2019 ble det slaktet laks og andre fiskeslag til en førstehåndsverdi på 4710 millioner kroner ved oppdrettsanleggene i fylket. Dette utgjør 6,6 prosent av verdien av samlet slaktemengde på landsbasis.

Rogaland har en rekke lakse- og sjøørretførende elver, og i 2019 ble 48 352 kg eller 10,6 prosent av fangsten i vassdragene her i landet tatt i fylket. Av fangsten utgjorde laksen dette året 97 prosent. Det er lakseførende elver i de fleste delene av fylket. De viktigste vassdragene etter oppfisket kvantum i 2019 er (i prosent av samlet kvantum i fylket): Bjerkreimsvassdraget (18 prosent), Suldalslågen (15 prosent), Figgjo (ti prosent), Håelva og Espedalsåna (ni prosent) og Ognaelva (åtte prosent).

Rogaland hadde 54 150 sysselsatte i industri og bergverk (inkludert petroleuksvirksomheten) i 2019. Dette utgjør 20,1 prosent av tallet på sysselsatte i denne næringen på landsbasis. Med det er Rogaland landets viktigste industrifylke etter sysselsetting, en posisjon fylket har hatt siden midt på 1990-tallet. Rogalands relativt sett økende andel av landets industrisysselsetting de siste tiårene, skyldes at industrien her har hatt et stort innslag av bransjer som på landsbasis har hatt en relativt gunstig utvikling. I første rekke gjelder dette petroleumsutvinningen som i sin tur både direkte og indirekte har gitt betydelige vekstimpulser for fylkets øvrige industri.

Bergverk, herunder oljeutvinning og tjenester tilknyttet denne, er den klart viktigste industribransjen i Rogaland med 55 prosent av industriens sysselsetting (2019). Den alt overveiende delen av sysselsettingen i denne bransjen er knyttet til oljeutvinningen og tjenester tilknyttet denne. Men fylket har også betydelig «tradisjonell» bergverksvirksomhet. I Sokndal ligger Europas største ilmenittprodusent, Titania, ved Hauge i Dalane, og i Jelsa i Ryfylke og i Hellvik ved Egersund er det betydelige steinbrudd med adskillig eksport. Endelig må nevnes utnyttelsen av sand- og grusforekomster i Årdal i Hjelmeland og i Sandeid i Vindafjord.

Den andre viktige industribransjen er verkstedindustrien med 26 prosent av industriens sysselsetting hvorav det meste er maskin-, transportmiddel- (herunder bygging av skip og boreplattformer) og metallvareindustri (2019). Produksjonen av oljeplattformer er i særlig grad lokalisert til Stavanger og Haugesund, men det er anlegg for delleveranser og utrustning av plattformene flere andre steder i fylket. Verkstedindustrien for øvrig er også sterkt representert i flere av tettstedene på Jæren der man finner en rekke av landets største fabrikker for landbruksredskaper og -maskiner. Ellers er det betydelig virksomhet i disse bransjene også på Karmøy og i Eigersund.

Industrien har tradisjonelt vært basert på fylkets egne råstoffer som fisk og landbruksprodukter, samt tilgangen på lokal elektrisk kraft (jern- og metallindustrien), og ikke minst produksjon for fylkets øvrige hovednæringer. Dette preger i adskillig grad fortsatt fylkets industristruktur, selv med dagens betydelige petroleumsavhengighet.

Næringsmiddelindustrien er den viktigste indistribransjen etter bergverk/petroleumsvirksomhet og verkstedindustri. Denne utgjør 9,1 prosent av de sysselsatte i industrien (2019), og er svært variert. Den omfatter blant annet meierier, slakterier, fiskeforedling, frukt- og bærkonservering, møllevirksomhet og så videre. Dette tilsier en næringsmiddelindustrien med en viss geografisk spredning, men bransjen har likevel et tyngdepunkt på Jæren. Ellers merkes møllevirksomhet i Ryfylke (Tau) og fisketilvirkning særlig i Haugesund/Karmøy og Eigersund.

Trelast- og trevareindustri omfatter 2,1 prosent av de sysselsatte i industrien i 2019 og finnes i vesentlig grad i kommunene på Jæren. Primær jern- og metallindustri, som har 2,4 prosent av industrisysselsettingen i Rogaland, domineres av fabrikkene til Hydro Aluminium på Karmøy og Eramet Sauda som lager jern- og stållegeringer. Det er viktig virksomhet i denne bransjen også på Jørpeland i Strand.

Selv om tekstil- og bekledningsindustrien i dag bare sysselsetter mindre enn én prosent av de ansatte i industrien, er de bedriftene i bransjen man finner i Sandnes, Ålgård og Stavanger på Nord-Jæren av betydning i landsmålestokk, blant annet med et par av Norges største ullvarefabrikker. Av andre industribransjer med betydning i landssammenheng er produksjon av gummi-, plast- og mineralsk produkter med blant annet Figgjos produksjon av vitroporselen i Sandnes og betongproduksjon i tilknytning til sand- og grusforekomstene i Årdal og Vindafjord.

Den tradisjonelle turisttrafikken har ikke helt den samme betydningen i Rogaland som i de øvrige vestlandsfylkene, noe som avspeiles på flere måter. Hotellene er for eksempel i vesentlig grad lokalisert til byene og det er ikke samme utpregede toppsesongen om sommeren som de fleste andre steder på Vestlandet. Overnattingene i Rogaland er ellers i stor grad yrkesrelaterte, 60 prosent, en andel som bare overgås av Akershus og Vestfold. Landsgjennomsnittet for de yrkesrelaterte overnattingene er 48 prosent (2019).

Rogaland har likevel en ikke ubetydelig tradisjonell turisttrafikk, og i 2019 hadde overnattingsstedene i fylket 4,5 prosent av ferie- og fritidsovernattingene i Norge. For alle overnattinger samlet hadde Rogaland i 2019 nesten 1,75 million gjestedøgn, 7,0 prosent av overnattingene på landsbasis.

Av severdigheter kan særlig nevnes Stavanger domkirke (byggestart 1125, større utvidelse på 1200-tallet); Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger; Utstein kloster, landets best bevarte klosteranlegg fra middelalderen; og utsiktspunktene Preikestolen og Kjerag i Lysefjorden med henholdsvis 604 og cirka 1000 meter loddrett fall ned i fjorden. Sistnevnte er et av Norges mest kjente områder for basehopping.

Ved Haugesund står Haraldsstøtten, et minnesmerke for samlingen av Norge, avduket ved 1000-årsjubileet i 1872. Ved Hafrsfjord er reist monumentet «Sverd i stein» av Fritz Røed til minne om slaget i Hafrsfjorden på slutten av 800-tallet, som etter tradisjonen førte til samlingen av Norge. Rogaland byr ellers på atskillig sommerturisme på kysten, først og fremst på øyene i Boknafjorden og i nordfylket, og det er atskillig både sommer- og vinterturisme i dal- og fjellstrøkene i Ryfylke.

Sørlandsbanen knytter Rogaland til landets øvrige jernbanenett. Det er atskillig lokaltrafikk på Jærbanen som fra 2009 har dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes. En større godsterminal ved Ganddal stasjon, som utgjør et godsknutepunkt i Rogaland, ble satt i drift i 2008. Det går også en sidelinje uten regulær trafikk fra Ganddal sør for Sandnes til Foss-Eikeland (tidligere til Ålgård). Strekningen har aldri vært formelt nedlagt, og det vurderes å reetablere jernbaneforbindelsen til Ålgård, likeledes å etablere en forbindelse til Stavanger lufthavn, Sola som sidelinje fra strekningen Stavanger–Sandnes.

Stavanger lufthavn, Sola, og Haugesund lufthavn, Karmøy (flyplassen ligger på Helganes vest på øya) har anløp av stamrutene. Sola, som også har atskillig internasjonal trafikk, er landets tredje største lufthavn målt etter antall passasjerer.

Stavanger har fast stopp på bilfergen Bergen–Stavanger–Hirtshals i Damnmark; Stavanger-anløpet er i Risavika i Sola.

Hovedveiforbindelsene til Østlandet er E39 fra Stavanger over Høg-Jæren til Kristiansand som går videre som E18 til Oslo, samt E134 fra Haugesund over Haukelifjell til Drammen. På E134 er det ekspressbussforbindelse Haugesund–Skien/Oslo. Den lokale hovedveiforbindelsen fra Stavanger og sørover er riksvei/fylkesvei 44. Denne fører langs Gandsfjorden til Sandnes hvor den krysser E39 og går sentralt over Jæren til Egersund og fortsetter herfra langs kysten til Flekkefjord.

Boknafjorden og dens armer betyr vesentlige hindringer for veitransporten i fylket. Langs østsiden av fjorden går riksvei 13 (Ryfylkeveien) fra Sandnes til Røldal med ferger over Høgsfjorden og Jøsenfjorden. E39, stamveien på Vestlandet, går nordover fra Stavanger, gjennom tunneler og broer (Rennfastforbindelsen) til Rennesøy, og med ferge videre herfra til Bokn sørøst for Haugesund og videre nordover til Stord og Bergen. Fylkesvei 46 fører fra E134 i Vats østover til Suldal og er viktigste forbindelse mellom Haugesund og Ryfylke. I sørfylket går to riksveier østover til Sirdal; fylkesvei 45 fra E39 i Ålgård som er ledd i en indre og betydelig kortere sommerforbindelse mellom Stavanger og Oslo-området, og fylkesvei 42 fra Helleland ved Egersund gjennom indre strøk av Sørlandet til Arendal.

Det går en rekke bilferger i Boknafjorddistriktet, så vel på riks- og fylkesveinettet som på mer lokale veiforbindelser. En rekke av disse bilfergeforbindelsen er i de siste tiårene erstattet med broer og fremfor alt undersjøiske veitunneler. Veiprosjektet Ryfast (forbindelsen Stavanger–Hundvåg–Solbakk i Strand) ble åpnet i 2019/2020. Den lengste tunnelen i dette prosjektet, Hundvåg–Solbakk, er 14,3 kilometer og er med det verdens lengste undersjøiske tunnel.

Men enda lenger og dypere vil tunnelen i prosjektet Rogfast bli. Denne vil gi fergefri krysning av Boknafjorden på stamveien Kristiansand-Trondheim (E39) mellom Randaberg og Bokn. Her vil tunnelen Harestad-Arsvågen bli 26,7 kilometer lang, og ha gå ned til en dybde på 392 meter under havoverflaten. Rogfast vil ha en arm til Kvitsøy og dermed også gi denne kommunen fergefri veiforbindelse. Prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 2017 og hadde byggestart ved årsskiftet 2017/2018 med mulig ferdigstilling i 2026.

Rogaland fikk tidlig ekspressbåtforbindelser i kyst- og fjordstrøkene. De viktigste forbindelsene i dag er rutene fra Stavanger til Haugesund inkludert Kopervik/Bokn, samt til flere av tettstedene i indre strøk av Ryfylke. Langs kysten går en rekke godsruter. Det er også faste godsruter på USA, Storbritannia og kontinentet.

Både Fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon har sete i Stavanger. Av statsadministrasjon merkes også Oljedirektoratet på Ullandhaug i Stavanger og hovedkontoret til Equinor (Statoil) på Forus.

Rogaland fylkeskommune driver 25 ordinære videregående skoler, flere med filialer. I tillegg har fylkeskommunen flere tilbud i videregående skole til elver med spesielle behov. I Rogaland finnes det en rekke peivate videregående skoler og fire folkehøyskoler i ulike deler av fylket: Kleppe på Jæren, Solborg i Stavanger, Kopervik på Karmøy og Lundheim på Moi.

Fra 2004 er Universitetet i Stavanger i drift med tre fakulteter, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Høgskolen Stord/Haugesund har avdelinger for ingeniørfag og sykepleierutdanning i Haugesund. Dessuten drives det i fylket skoler under Forsvaret og private skoler på høyere nivå.

Misjonshøgskolen, grunnlagt i 1843 og godkjent som vitenskapelig høyskole i 2008, fusjonerte i 2016 med tre andre høyskoler til VID vitenskapelige høgskole. Forskningsinstitusjonen International Research Institute of Stavanger (IRIS) (det tidligere Rogalandsforskning), som særlig har konsentrert seg om forskning og utvikling innen petroleumsteknologi og samfunnsvitenskap, ble fra 1. januar 2018 en del av NORCE Norwegian Research Centre AS. Stavanger Museum har særlig betydelig virksomhet innen arkeologi og ornitologi. Rogaland Kunstmuseum for billedkunst ligger i Stavanger.

Sykehusene i Rogaland er organisert i det regionale helseforetaket Helse Vest, med Stavanger universitetssykehus (med avdelinger i Egersund og Sandnes) under Helse Stavanger, og Haugesund sykehus med avdeling i Sauda under Helse Fonna. I Haugesund ligger også det private Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus.

Stavanger har et fast symfoniorkester og teater (Rogaland Teater). I Haugesund ligger Haugesund Teater. NRK/Rogaland har distriktskontor i Stavanger og lokalkontor i Haugesund. Fylkets største aviser er Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og Rogalands Avis (Stavanger).

Rogaland fylke har 23 kommuner. Fylket svarer til Stavanger bispedømme, og omfatter ni prostier med i alt 92 sogn (menigheter). Fylket tilhører Sør-Vest politidistrikt som også omfatter Sirdal i Agder fylke og Sunnhordland i Vestland fylke. Rogaland tilhører to tingrettsdistrikter, Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland. Førstnevnte omfatter også Sirdal i Agder fylke og sistnevnte alle kommunene i Sunnhordland i Vestland fylke.

• klima i Rogaland
• petroleumsvirksomhet i Rogaland
• energi i Rogaland
• dialekter i Rogaland

• Rogaland fylkeskommunes Internett-side

• Særheim, Inge: Stadnamn i Rogaland, 2007, isbn 978-82-7674-879-6, Finn boken
• Thomsen, Hanne, red.: Rogaland: historien, landskapet, menneskene, kulturen: en kulturhistorisk reise gjennom fylkets 27 kommuner, 2003, isbn 82-91370-48-6, Finn boken
• Aadnøy, Alf, red.: Rogaland, 1979 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-10967-2, Finn boken