Rogaland (Fylke) [no]

Rogaland (Norwegian pronunciation: [ˈrûːɡɑlɑn] ) is a county in Western Norway, bordering the North Sea to the west and the counties of Vestland to the north, Telemark to the east and Agder to the east and southeast. As of 1 January 2024, it had a population of 499,417 people.

The administrative centre of the county is the city of Stavanger, which is one of the largest cities in Norway.

Rogaland

er et fylke som utgjør den sørvestligste delen av Norge og omfatter kyststrekningen mellom Åna-Sira i sørøst og Ramsholmane nord for Haugesund i nordvest, herunder den åpne havarmen Boknafjorden. Fylket omfatter ellers øyene i Boknafjorden og fjordene som skjærer seg inn i landet fra denne, likeledes hei- og fjelltraktene østover til grensen mot Telemark og Agder. Rogaland grenser til Vestland fylke i nord, og har kystlinje mot Nordsjøen i sør og vest.

Rogaland ble i 2002 utvidet ved overføring av Ølen kommune fra Hordaland. Denne kommunen ble så i 2006 slått sammen med Vindafjord til den nye Vindafjord kommune. Denne endringen i fylkesgrensen innebærer at Rogaland nå omfatter hele halvøya mellom Ålfjorden og Bjoafjorden/Ølsfjorden, to sørgående armer fra Hardangerfjorden.

Rogaland fylke het før 1919 Stavanger amt.

Rogaland består geologisk sett av to hovedområder, grunnfjell i sørøstre delene av fylket og områder tilhørende den kaledonske fjellkjede i nordvest. I sistnevnte opptrer flere steder store områder med mer eller mindre omdannede kambrosiluriske sedimentære bergarter som danner en relativt løs berggrunn.

I slik berggrunn er den ytre, åpne delen av Boknafjorden gravd ut. Denne fjorden danner et avgjørende geografisk skille mellom Jæren/Dalane i sør og Ryfylke og Haugesundshalvøya (Haugalandet) i nord. Øst for Boknafjorden ligger store fjellstrøk, Ryfylkeheiane eller Rogalands høyfjell, som går over i Setesdals- og Sirdalsheiene øst for fylkesgrensen.

I Dalane i sørøst består berggrunnen av forskjellige grunnfjellsbergarter som danner et sterkt kupert og temmelig uoversiktlig landskap. Langs kysten dominerer en feltspatrik bergart, anortositt, som forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn, og landskapet her har mange steder et goldt preg. Kystlinjen er relativt rettlinjet og uten skjærgård.

Lenger inne i landet blir gneis mer vanlig. I grunnfjellsområdet er det betydelige i forekomster av ilmenitt (titanjernstein) som utnyttes av Titania AS i Tellnes gruver øst for Jøssingfjord i Sokndal. Lenger nord i gneisområdet ligger en nedlagt wolframgruve i Ørsdalen i Bjerkreim.

I Indre strøk hever landet i Dalane seg mot nord og når 1000 meter over havet på nordsiden av Øvstebødalen/Hunnedalen, i overgangen til Ryfylke. Generelt for Dalane er et relativt lite samlet areal til jordbruksformål, noe som skyldes topografien med løsmasser av betydning bare i de stort sett trange dalene.

På Jæren ligger omdannede kambrosiluriske sedimentbergarter (blant annet fyllitt og glimmerskifer) over grunnfjellet. Viktigere for landskapet er imidlertid de mektige løsavsetningene som dekker berggrunnen; disse er sannsynligvis avsatt under nest siste istid. Disse danner et lavtliggende, svakt bølget slettelandskap i skarp kontrast til de kuperte og i stor grad nakne heiene i sør og øst.

På særlig de sørligste øyene i Boknafjorden finner man igjen adskillige av de kambrosiluriske bergartene som danner berggrunnen på store deler av Jæren, og landskapet på øyene her danner på mange måter en fortsettelse nordover av Jærens sletteland. Løsavsetningene på øyene er imidlertid mer sparsomme, og slettene er mange steder avbrutt av et småknauset, relativt lavtliggende heilandskap, ofte bestående av kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skifrene.

I forbindelse med slik fremtrengning er det enkelte steder dannet kobberforekomster. På Visnes på Karmøy var det gruvedrift frem til 1972. På Feøy utenfor Karmøy finnes en nikkelforekomst i gabbro av kaledonsk alder. Den varierte berggrunnen på og ved Karmøy med gabbro, granodioritt, grønnskifer, grønnstein og sedimentære bergarter skyldes at man her har et snitt gjennom gammel havbunn (en ofiolittsekvens) som ble skjøvet på land under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Ryfylke utgjør den mest kompliserte delen av Rogaland geologisk sett. Her finner man så vel grunnfjell som kambrosiluriske avsetninger og skyvedekker fra kaledonsk tid. Grunnfjellet dominerer i sør, sørøst for en linje Jørpeland–Årdal–Blåfjell. Her er store fjellvidder 800–1100 meter over havet. Lysekammen nord for botnen av Lysefjorden når 1304 meter over havet (se Lyseheiane). Lenger nord forekommer kambrosiluriske skifere hyppig over grunnfjellet, først og fremst sør for Suldalsvatnet og rundt Vindafjorden og dens armer. I disse områdene har forvitringen av skiferne gitt et mer fruktbart jordsmonn enn i grunnfjellsområdet.

Områdene med skyvedekker ligger over skiferne og danner på grunn av sin hardhet høytliggende fjellområder med markerte brattkanter mot skiferområdene. Disse fjellområdene når i Sauda og Suldal over 1600 meter over havet. Vassdalsegga på grensen mot Telemark i nordvest er med sine 1658 meter over havet Rogalands høyeste fjell. I mange av de dypt nedskårede dalene er det underliggende grunnfjellet blottlagt, for eksempel i Hellandsdalen i Sauda og i hoveddalføret i Suldal. I Sauda finnes en sinkforekomst som ble drevet i 1882–1898. Denne er nå tilgjengelig for besøk i turistsesongen.

På Haugalandet har man bergarter tilhørende «røttene» av den kaledonske fjellkjede, mest gneis av opprinnelig grunnfjellsalder. Lengst i sør, rundt Kårstø og på Austre Bokn, er det innslag av fyllitt, mens gneisene går igjen på Vestre Bokn. Landskapet blir gradvis lavere vestover og når vest for Skjoldafjorden bare unntaksvis høyere enn 300 meter over havet. Landskapet er likevel nokså kupert de fleste steder. Både på Haugesundshalvøya og i Ryfylke finner man løsmasser av betydning stort sett bare i bunnen av dalførene og langs fjordsidene.

Fjordene og hoveddalførene i Rogaland er i betydelig grad preget av den kaledonske fjellkjedefolding og sprekkdannelser i det underliggende grunnfjellet, og har en fremherskende sørvestlig–nordøstlig retning eller tilnærmet vinkelrett på dette. Eksempler på det førstnevnte har man særlig i de indre fjordene som Hylsfjorden, Jøsenfjorden, Årdalsfjorden og Lysefjorden og dalene innenfor samt i Øvstebødalen/Hunnedalen og Gyadalen i sør. Eksempler på det sistnevnte har man særlig i fjordene på Haugalandet (Førresfjorden, Førlandsfjorden, Skjoldafjorden, Vindafjordens ytre del/Sandeidfjorden, i Erfjordens indre del/Tyssefjorden) samt i Høgsfjorden øst for Stavanger.

Den kraftige iserosjonen i sprekkdannelsene i det harde grunnfjellslandskapet har i enkelte av Ryfylkes sørøstlige deler gitt landskapet et dramatisk preg med stedvis stupbratte fjellsider langs fjordene. Særlig er dette fremtredende i Lysefjorden med Preikestolen, en flat, utstikkende fjellhylle midtveis på nordsiden av fjorden på 604 meters høyde over havet, og Kjerag med den kjente Kjeragbolten. Kjeragplatået hever seg til vel 1000 meter over sørsiden av fjorden, like utenfor fjordbotnen og har stedvis nesten 1000 meter vertikale fall mot fjorden.

Rogalands eldste bosetting har etter alt å dømme funnet sted i fjelltraktene i Ryfylke for i alle fall 7000 år siden. Antagelig ble Jæren bosatt først 1000 år senere. I de første århundrene av vår tidsregning ekspanderte bosettingen sterkt. På 600–700-tallet gikk den imidlertid tilbake igjen og ble avløst av en ny vekstperiode i vikingtiden og middelalderen. Omkring 1700 var folketallet i fylket 26 000, og i 1800 var det økt til 41 000. Fra 1800 til slutten av 1840-årene ble folketallet fordoblet, og i 1920 var det ytterligere fordoblet til 166 000. Den sterke veksten på 1800-tallet skyldes de gode tidene i fiske og skipsfart, en betydelig nydyrking i jordbruket og ikke minst den begynnende industrialiseringen, både i byene og på Jæren. I denne sammenheng var også åpningen av Jærbanen mellom Stavanger og Egersund i 1878 av betydning.

Rogaland hadde i 1970-årene sterkest befolkningsvekst av landets fylker. Dette skyldtes ikke bare de kraftige vekstimpulsene fra petroleumsutvinningen, men også et dynamisk lokalt næringsliv, særlig på Jæren. Fra midten av 1990-årene har imidlertid den årlige relative veksten i folkemengden i Rogaland gått noe ned, og i tiårsperioden 2014–2024 økte fylkets folketall med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig som er samme vekstprosent som landet som helhet. I denne perioden hadde Akershus, Oslo, Østfold, Agder og Vestfold en sterkere befolkningsutvikling enn Rogaland, de øvrige ti fylkene en svakere utvikling. I 2024 er Rogaland med vel 499 000 innbyggere nummer fire av landets fylker etter folketall, etter Akershus, Oslo og Vestland.

Bosetningen i Rogaland er tettest i de ytre strøkene, særlig på Jæren og i Haugalandsområdet. Her bor henholdsvis 69 og 21 prosent av fylkets folkemengde (2024). Til sammenligning har Dalane og Ryfylke fem prosent hver av fylkets folkemengde (2024). Mens det på Jæren og Haugalandsområdet bor henholdsvis 146 og 77 personer per kvadratkilometer landareal, bor det i fylket som helhet 58 personer per kvadratkilometer (2024). Bosetningen i indre strøk er stort sett lokalisert til dalene og fjordsidene. Innenfor fjordbotnene finnes store, nesten folketomme områder.

Av de fire hovedområdene i Rogaland har Jæren hatt den sterkeste befolkningsveksten etter 1950, og dette har medført en kontinuerlig vekst områdets andel av fylkets samlede folkemengde. Selv om det er store geografiske forskjeller i befolkningsutviklingen i Rogaland, hadde alle de fire hovedområdene et klart høyere folketall i 2024 enn i 1950. Av enkeltkommuner (etter grensene 2024) har likevel fire kommuner et lavere folketall i 2024 enn i 1950: Hjelmeland og Suldal i Ryfylke og øykommunene Kvitsøy og Utsira.

Rogaland er blant landets mest urbaniserte fylker. Det er store regionale forskjeller i fylket, Jæren er den mest urbaniserte delen.

Rogaland har et variert næringsliv og spiller en vesentlig rolle i landsmålestokk med hensyn til så vel primærnæringene jordbruk og fiske som industri og bergverk/petroleumsutvinning, og flere tjenesteytende næringer. Av sistnevnte merkes i første rekke skipsfart og servicevirksomhet i forbindelse med denne og petroleumsutvinningen.

Jordbruket har en fremtredende posisjon, også i landsmålestokk. Dette skyldes både bøndenes faglige dyktighet, klima og jordsmonn og en allsidig og effektiv bruk av jorden. Siden slutten av 1800-tallet har det til tross for tettstedsveksten vært en nesten kontinuerlig økning i jordbruksarealet, først og fremst på Jæren, og det har vært satset sterkt på et variert og intensivt husdyrhold. En viktig forutsetning for dette ved siden av en effektiv drift av kulturjorden, er god utnyttelse av utmarksarealene og et høyt forbruk av kraftfôr. I saueholdet benyttes store arealer så vel på Høg-Jæren og søndre deler av Ryfylke som utenfor fylket (Sirdals- og Setesdalsheiene) til beite.

Gjennomsnittsstørrelsen på brukene (driftsenhetene) er ikke spesielt høy: Av brukene med over fem dekar jordbruksareal var gjennomsnittsstørrelsen 245 dekar, mot 252 dekar for hele landet i 2019. Rogaland har landets høyeste antall av både storfe, sau, svin og høns i 2019.

Rogalands fremtredende posisjon som jordbruksfylke skyldes særlig Jæren, som har bortimot halvparten av fylkets jordbruksareal. Melkeproduksjon spiller en vesentlig rolle i alle deler av fylket. Saueholdet betyr særlig mye i Dalane, Ryfylke og enkelte områder på Haugalandet i tillegg til de høyereliggende deler av Jæren. På Jæren merkes ellers et meget betydelig svine- og hønsehold.

Rogaland har nesten 1/3 av landets totale areal under glass. I denne sammenhengen merkes særlig dyrkingen av tomater og agurker på øyene i Boknafjorden. De to tidligere kommunene Finnøy og Rennesøy (fra 2020 del av Stavanger kommune) har i alt om lag halvparten av landets tomatareal under glass. Disse øyene har helt siden mellomkrigstiden vært landets viktigste område for denne dyrkingen. Ellers forekommer noe fruktdyrking stedvis i Ryfylke og på de indre øyene i Boknafjorden.

Skogbruk

Den produktive skogen dekker bare 15 prosent av totalarealet i Rogaland, og skogbruket er på den bakgrunn av relativt liten betydning i fylket. Det ble i 2023 avvirket 143 000 kubikkmeter skog for salg, og av fylkene har bare Oslo, Troms og Finnmark en mindre årlig avvirkning.

I Rogaland ble det 2023 ilandført fiskefangster på i alt 573 930 tonn rundvekt eller 23,1 prosent av samlet fangst ilandført i Norge. De to dominerende ilandføringskommunene er Karmøy og Eigersund som i 2023 til sammen mottok 99 prosent av fangstene ilandført i fylket. De ilandførte fangstene domineres av pelagiske arter.

Det drives atskillig fiskeoppdrett i Rogaland. I 2023 ble det slaktet laks og regnbueørret til en førstehåndsverdi på 6597 millioner kroner ved oppdrettsanleggene i fylket. Dette utgjør 5,9 prosent av verdien av samlet slaktemengde av disse fiskeartene på landsbasis.

Rogaland har en rekke lakse- og sjøørretførende elver, og i 2023 ble 32 497 kg eller 15,5 prosent av fangsten i vassdragene her i landet tatt i fylket. Av fangsten utgjorde laksen dette året 97 prosent. Det er lakseførende elver i de fleste delene av fylket. De viktigste vassdragene etter samlet oppfisket kvantum i 2023 er (i prosent av samlet kvantum i fylket): Bjerkreimsvassdraget (19), Suldalslågen (15), Dirdalsåna (9), Espedalsåna (9), Figgjo (7), Hååna (7) og Ognaelva (6).

Rogaland hadde 79 213 sysselsatte i industri og bergverk (inkludert petroleuksvirksomheten) i 2023. Dette utgjør 28,4 prosent av tallet på sysselsatte i denne næringen på landsbasis. og Rogaland er landets viktigste industrifylke etter sysselsetting, en posisjon fylket har hatt siden midt på 1990-tallet. Rogalands relativt sett økende andel av landets industrisysselsetting de siste tiårene, skyldes at industrien her har hatt et stort innslag av bransjer som på landsbasis har hatt en relativt gunstig utvikling. I første rekke gjelder dette petroleumsutvinningen som i sin tur både direkte og indirekte har gitt betydelige vekstimpulser for fylkets øvrige industri.

Bergverk, herunder oljeutvinning og tjenester tilknyttet denne, er den klart viktigste industribransjen i Rogaland med 54 prosent av industriens sysselsetting (2023). Den alt overveiende delen av denne er knyttet til oljeutvinningen og tjenester tilknyttet denne. Men fylket har også adskillig «tradisjonell» bergverksvirksomhet. I Sokndal ligger Europas største ilmenittprodusent, Titania, øst for Jøssingfjord i Dalane, og i Jelsa i Ryfylke og ved Hellvik i Eigersund kommune er det betydelige steinbrudd med adskillig eksport. Endelig må nevnes utnyttelsen av sand- og grusforekomster i Årdal i Hjelmeland og i Sandeid i Vindafjord.

Den andre viktige industribransjen er verkstedindustrien med 27 prosent av industriens sysselsetting hvorav det meste er maskin-, transportmiddel- (herunder bygging av skip og boreplattformer) og metallvareindustri (2023). Produksjonen av oljeplattformer er i særlig grad lokalisert til Stavanger og Haugesund, men det er anlegg for delleveranser og utrustning av plattformene flere andre steder i fylket. Verkstedindustrien for øvrig er også sterkt representert i flere av tettstedene på Jæren der man finner en rekke av landets største fabrikker for landbruksredskaper og -maskiner. Ellers er det betydelig virksomhet i disse bransjene også på Karmøy og i Eigersund.

Industrien har tradisjonelt vært basert på fylkets egne råstoffer som fisk og landbruksprodukter, samt tilgangen på lokal elektrisk kraft (særlig for jern- og metallindustrien), og ikke minst produksjon for fylkets øvrige hovednæringer. Dette preger i adskillig grad fortsatt fylkets industristruktur, selv med dagens betydelige petroleumsavhengighet.

Næringsmiddelindustrien er den viktigste industribransjen etter bergverk/petroleumsvirksomhet og verkstedindustri. Denne utgjør vel ni prosent av de sysselsatte i industrien (2023), og er svært variert. Næringsmiddelindustrien omfatter blant annet meierier, slakterier, fiskeforedling, frukt- og bærkonservering, møllevirksomhet og så videre. Dette gir næringsmiddelindustrien en viss geografisk spredning, men bransjen har likevel et tyngdepunkt på Jæren. Ellers merkes møllevirksomhet i Ryfylke (Tau) og fisketilvirkning særlig i Haugesund/Karmøy og Eigersund.

Trelast- og trevareindustri omfatter to prosent av de sysselsatte i industrien i 2023 og finnes i vesentlig grad i kommunene på Jæren. Primær jern- og metallindustri, som har noe over to prosent av industrisysselsettingen i Rogaland, domineres av to bedrifter, aluminiumsverket til Hydro Aluminium på Karmøy og Eramet i Sauda som produserer jern- og stållegeringer. Det er viktig virksomhet i jern- og metallindustrien også på Jørpeland i Strand.

Selv om tekstil- og bekledningsindustrien i dag bare sysselsetter snaut én prosent av de ansatte i industrien i Rogaland, er de bedriftene i bransjen man finner i Sandnes, Ålgård og Stavanger på Nord-Jæren av betydning også i landsmålestokk, blant annet med et par av Norges største ullvarefabrikker. Av andre industribransjer med betydning i landssammenheng er produksjon av gummi-, plast- og mineralsk produkter med blant annet Figgjos produksjon av vitroporselen i Sandnes og betongproduksjon i tilknytning til sand- og grusforekomstene i Årdal og Vindafjord.

Den tradisjonelle turisttrafikken har ikke helt den samme betydningen i Rogaland som i de øvrige vestlandsfylkene, noe som avspeiles på flere måter. Hotellene er for eksempel i vesentlig grad lokalisert til byene og det er ikke samme utpregede toppsesongen om sommeren som de fleste andre steder på Vestlandet. Overnattingene i Rogaland er ellers i stor grad yrkesrelaterte, 58 prosent, en andel som bare overgås av Akershus. Landsgjennomsnittet for de yrkesrelaterte overnattingene er 48 prosent (2023).

Sørlandsbanen knytter Rogaland til landets øvrige jernbanenett. Det er atskillig lokaltrafikk på Jærbanen (Stavanger–Egersund); denne fikk dobbeltspor på strekningen mellom Stavanger og Sandnes i 2009. En større godsterminal ved Ganddal stasjon sør for Sandnes ble satt i drift i 2008, og denne utgjør et godsknutepunkt i Rogaland. Mellom Ganddal og Ålgård går en sidelinje uten regulær trafikk. Strekningen har aldri vært formelt nedlagt, og det vurderes å reetablere jernbaneforbindelsen til Ålgård, likeledes å etablere en forbindelse til Stavanger lufthavn, Sola som en sidelinje fra strekningen Stavanger–Sandnes.

Stavanger lufthavn, Sola, og Haugesund lufthavn, Karmøy (flyplassen ligger på Helganes vest på øya) har anløp av stamrutene. Sola, som også har atskillig internasjonal trafikk, er etter Oslo og Bergen landets tredje største lufthavn målt etter antall passasjerer.

Stavanger har fast stopp på bilfergen Bergen–Stavanger–Hirtshals i Damnmark; Stavanger-anløpet er i Risavika i Sola.

Hovedveiforbindelsene til Østlandet er E39 fra Stavanger over Høg-Jæren til Kristiansand og herfra videre til Oslo som E18 til Oslo, likeledes E134 fra Haugesund over Haukelifjell til Drammen (og videre via Oslofjordtunnelen til E6 ved Vassum i Frogn). På E134 er det ekspressbussforbindelse Haugesund–Skien/Oslo.

Den lokale hovedveiforbindelsen fra Stavanger og sørover er riksvei/fylkesvei 44. Denne fører langs Gandsfjorden til Sandnes der den krysser E39 og fører gjennom de viktigste tettstedene på Jæren til Egersund og fortsetter herfra langs kysten til Flekkefjord.

Boknafjorden og dens armer betyr vesentlige hindringer for veitransporten i fylket. Langs østsiden av fjorden går riksvei 13 (Ryfylkeveien) fra Sandnes til Røldal med ferger over Høgsfjorden og Jøsenfjorden. E39, stamveien på Vestlandet, går nordover fra Stavanger, gjennom tunneler og broer (Rennfastforbindelsen) til Rennesøy, og med ferge videre herfra til Bokn sørøst for Haugesund og videre nordover til Stord og Bergen. Fylkesvei 46 fører fra E134 i Vats østover til Suldal og er viktigste forbindelse mellom Haugesund og Ryfylke.

I sørfylket går to fylkesveier østover til Sirdal: fylkesvei 450 fra E39 i Ålgård som utgjør den vestre delen av en indre og betydelig kortere sommerforbindelse mellom Stavanger og Oslo-området (Suleskarveien), og fylkesvei 42 fra Helleland ved Egersund gjennom de midtre delene av Agder østover til Arendal.

Det går en rekke bilferger i Boknafjorddistriktet, så vel på riks- og fylkesveinettet som på mer lokale veiforbindelser. En rekke av disse bilfergeforbindelsen er i de siste tiårene erstattet med broer og fremfor alt undersjøiske veitunneler. Veiprosjektet Ryfast (forbindelsen Stavanger–Hundvåg–Solbakk i Strand) ble åpnet i 2019/2020. Den lengste tunnelen i dette prosjektet, Hundvåg–Solbakk, er 14,3 kilometer og er med det verdens lengste undersjøiske tunnel.

Men enda lenger og dypere vil tunnelen i prosjektet Rogfast bli. Denne vil gi fergefri krysning av Boknafjorden på stamveien Kristiansand-Trondheim (E 39) mellom Randaberg og Bokn. Her vil tunnelen Harestad-Arsvågen bli 26,7 kilometer lang, og ha gå ned til en dybde på 392 meter under havoverflaten. Rogfast vil ha en arm til Kvitsøy og dermed også gi denne kommunen fergefri veiforbindelse til fastlandet. Prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 2017 og hadde byggestart ved årsskiftet 2017/2018.

Rogaland fikk tidlig ekspressbåtforbindelser i kyst- og fjordstrøkene. De viktigste forbindelsene er rutene fra Stavanger til Haugesund inkludert Kopervik/Bokn, samt til flere av tettstedene i indre strøk av Ryfylke. Langs kysten går en rekke godsruter. Det er også faste godsruter på USA, Storbritannia og Fastlands-Europa.

Både Fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon har sete i Stavanger. Av statlige virksomheter i Stavanger er også Oljedirektoratet på Ullandhaug og hovedkontoret til Equinor (tidligere Statoil) på Forus.

Rogaland fylkeskommune driver 30 ordinære videregående skoler, flere med filialer. I tillegg har fylkeskommunen flere tilbud i videregående skole til elver med spesielle behov. I Rogaland er det videre 13 private videregående skoler og fire folkehøyskoler: Kleppe (Jæren), Solborg (Stavanger), Kopervik (Karmøy) og Lundheim (Moi).

Fra 2004 har Universitetet i Stavanger vært i drift med tre fakulteter: Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Høgskolen Stord/Haugesund har avdelinger for ingeniørfag og sykepleierutdanning i Haugesund. Dessuten drives det i fylket skoler under Forsvaret og private skoler på høyere nivå.

Misjonshøgskolen i Stavanger, grunnlagt i 1843 og godkjent som vitenskapelig høyskole i 2008, fusjonerte i 2016 med tre andre diakonale/kirkelige høgskoler til VID vitenskapelige høgskole (VID står for vitenskapelig, internajonal, diakonal). Forskningsinstitusjonen International Research Institute of Stavanger (IRIS; det tidligere Rogalandsforskning), som særlig har konsentrert seg om forskning og utvikling innen petroleumsteknologi og samfunnsvitenskap, ble fra 1. januar 2018 en del av NORCE Norwegian Research Centre AS.

Sykehusene i Rogaland er organisert i det regionale helseforetaket Helse Vest, med Stavanger universitetssykehus (med avdelinger i Egersund og Sandnes) under Helse Stavanger, og Haugesund sykehus med avdeling i Sauda under Helse Fonna. I Haugesund ligger også det private Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus.

Rogaland fylke har 23 kommuner. Fylket svarer til Stavanger bispedømme, og omfatter ni prostier med i alt 90 sogn (menigheter). Fylket tilhører Sør-Vest politidistrikt som også omfatter Sirdal kommune i Agder fylke og de sju Sunnhordland-kommunene i Vestland fylke. Rogaland tilhører to tingrettsdistrikter, Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland. Førstnevnte omfatter også Sirdal og sistnevnte de sju Sunnhordland–kommunene.

Rogaland har en rekke godt bevarte boplasser fra forhistorisk tid, særlig gjelder dette kysten langs Jæren. Mest kjent er antagelig Vistehola fra steinalderen som ligger i Randaberg, nord for munningen av Hafrsfjord. Særlig tallrike er de mange oldtidsfunn gjort i Klepp, og dette gjelder funn fra både stein-, bronse- og jernalderen. På Ullandhaug i Stavanger er et helt gårdsanlegg fra jernalderen rekonstruert.

Ved Haugesund ligger Haraldshaugen, det som antas å være Harald Hårfagres gravhaug, og her står Haraldsstøtten som ble avduket ved 1000-årsjubileet for slaget i Hafrsfjord i 1872, og som etter tradisjonen førte til samlingen av Norge. Innerst i Hafrsfjord ble 1983 reist bronsemonumentet «Sverd i fjell» av Fritz Røed til minne om riksssamlingen.

Grunnleggelsen av Rogalands eldste by, Stavanger, knyttes gjerne til byggingen av Stavanger domkirke som startet i 1125. Kirken fikk en større utvidelse på 1200-tallet og en praktfull altertavle og prekestol på 1600-tallet. Rogaland har flere middelalderkirker, og på Klosterøy i Boknafjorden ligger Utstein kloster, landets best bevarte klosteranlegg fra middelalderen.

Rogaland byr på atskillig sommerturisme på kysten, både på Jærstrendene og ikke minst på øyene i Boknafjorden og i nordfylket. Det er også atskillig både sommer- og vinterturisme i dal- og fjellstrøkene i Ryfylke. Stor trafikk om sommeren er det til utsiktspunktene Preikestolen og Kjerag i Lysefjorden. Herfra er det henholdsvis 604 og cirka 1000 meter loddrett fall ned i fjorden, og Kjerag er et av Norges mest kjente områder for basehopping.

Rogaland har fem regionale museer: Dalane Folkemuseum, Haugalandsmuseene, Jærmuséet, Ryfylkemuseet og Museum Stavanger (MUST). Under MUST sorterer en rekke spesialmuseer, blant annet Norsk barnemuseum, Stavanger maritime museum, IDDIS Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum, samt Stavanger kunstmuseum. Også kongeboligen Ledaal, Norges best bevarte middelalderkloster, Utstein kloster og Stavanger skolemuseum sorterer under MUST, og det er en betydelig virksomhet innen arkeologi og ornitologi, en arv fra det tidligere Stavanger museum. I Stavanger ligger Norsk Oljemuseum.

Stavanger har et fast symfoniorkester og siden 1947 fast teater (Rogaland Teater) i en teaterbygning fra 1883 med senere utvidelser. I Haugesund ligger Haugesund Teater.

NRK/Rogaland har distriktskontor i Stavanger og lokalkontor i Haugesund. Fylkets største aviser er Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og Rogalands Avis (Stavanger).

Første ledd i navnet Rogaland er genitiv av folkenavnet rygir; roga-, som er en eldre form enn rygja-; jamfør Ryfylke.

Fylkesvåpenet, godkjent i 1974, har et svevende utskrådd sølv spissfotet kors mot en blå bakgrunn. Det illustrerer et steinkors reist i 1028 til minne om Erling Skjalgsson.

• klima i Rogaland
• petroleumsvirksomhet i Rogaland
• energi i Rogaland
• dialekter i Rogaland

• Rogaland fylkeskommune

• Særheim, Inge: Stadnamn i Rogaland, 2007, isbn 978-82-7674-879-6
• Thomsen, Hanne, red.: Rogaland: historien, landskapet, menneskene, kulturen: en kulturhistorisk reise gjennom fylkets 27 kommuner, 2003, isbn 82-91370-48-6
• Aadnøy, Alf, red.: Rogaland, 1979 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-10967-2