Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania), var en norsk dikter, og landets første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.
Han var også historiker, og skrev blant annet Norges Konstitutions Historie, som utkom i årene 1841 til 1843.
Henrik Wergeland hadde teologisk embetseksamen, og holdt gudstjenester i flere kirker. Dertil hadde han et uavsluttet medisinstudium bak seg, og han var opptatt av botanikk.
Wergeland var aktiv på flere samfunnsområder i Norge etter 1814. Han gjorde en innsats som polemiker, folkeopplyser og sosialarbeider, og gav ut flere tidsskrifter og en opposisjonsavis. I tillegg arbeidet han for opprettelse av folkeboksamlinger, og for innføring av formannskapslovene. Han foreslo en grunnlovsendring som ville gitt mosaiske jøder adgang til landet. Han gikk også inn for språklig fornorsking, og støttet selvstendighetsbevegelser andre steder i verden.
I Wergelands familie finner man også andre fremtredende skikkelser i norsk samfunnsliv på 1800-tallet: Faren Nicolai Wergeland var eidsvollsmann, mens søsteren Camilla Collett var forfatter og kvinnesaksforkjemper.
[no]