41 to 60 of 69 hits.
Trafikkstrekninger [no]
Ofotbanen fra Narvik til riksgrensen ble tatt i bruk i 1902. Banen har på riksgrensen forbindelse videre med den svenske Malmbanan.
Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mellom Gällivare og Luleå i 1888. På norsk side ble arbeidet med banen innstilt etter en konkurs i 1889. Senere ble det besluttet å bygge Ofotbanen som en statsbane.
På Riksgränsen var det frem til elektrifiseringen en stor svensk stasjon hvor det bl.a. var lokomotivbytte for alle tog.
I Narvik er har LKAB en egen malmbanegård. Jernbaneverket har godsterminal på Fagernes.
Ofotbanen har fra 2003 en største tillatte aksellast på 30 tonn. Det pågår (pr 2016) en større utbygging av banen med blant annet lengre kryssingsspor.
Ofotbanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging, og banen er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte. Rallarvegen (anleggsvegen) fra Rombaksbotn/Katterat til riksgrensen (og videre inn i Sverige) er foreslått vernet i samme plan.[no]
Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mellom Gällivare og Luleå i 1888. På norsk side ble arbeidet med banen innstilt etter en konkurs i 1889. Senere ble det besluttet å bygge Ofotbanen som en statsbane.
På Riksgränsen var det frem til elektrifiseringen en stor svensk stasjon hvor det bl.a. var lokomotivbytte for alle tog.
I Narvik er har LKAB en egen malmbanegård. Jernbaneverket har godsterminal på Fagernes.
Ofotbanen har fra 2003 en største tillatte aksellast på 30 tonn. Det pågår (pr 2016) en større utbygging av banen med blant annet lengre kryssingsspor.
Ofotbanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging, og banen er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte. Rallarvegen (anleggsvegen) fra Rombaksbotn/Katterat til riksgrensen (og videre inn i Sverige) er foreslått vernet i samme plan.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Østfoldbanen går fra Oslo til riksgrensen ved Kornsjø, hvor det er forbindelse til det svenske jernbanenettet. Banen ble åpnet i 1879 og det ble da sammenhengende jernbane fra Oslo til Göteborg.
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet.
Mellom Ski og Sarpsborg har Østfoldbanen også en [Østre linje](http://kulturnav.org/d4c48be2-af8d-4b82-82ed-e2f413f3c753). Av den grunn brukes "vestre linje" i blant om hovedlinjen.
Det ble 7. april 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Dobbeltspor åpnet i etapper fra 1924 og omfatter per 2015 strekningen Oslo S - Sandbukta og 6 km mellom Rygge og Haug. Det pågår fra 2015 bygging av en ny, dobbeltsporet tunnel mellom Oslo og Ski, kalt Follobanen.
Banen ble elektrifisert i etapper mellom 1936 og 1940. Den fikk fjernstyring i årene 1972-1988.[no]
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet.
Mellom Ski og Sarpsborg har Østfoldbanen også en [Østre linje](http://kulturnav.org/d4c48be2-af8d-4b82-82ed-e2f413f3c753). Av den grunn brukes "vestre linje" i blant om hovedlinjen.
Det ble 7. april 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Dobbeltspor åpnet i etapper fra 1924 og omfatter per 2015 strekningen Oslo S - Sandbukta og 6 km mellom Rygge og Haug. Det pågår fra 2015 bygging av en ny, dobbeltsporet tunnel mellom Oslo og Ski, kalt Follobanen.
Banen ble elektrifisert i etapper mellom 1936 og 1940. Den fikk fjernstyring i årene 1972-1988.[no]
Structure
Østfoldbanen, Østre linje (Trafikkstrekninger) [no]
Smaalensbanen, Østre linje (1882-1921) [no]
Smålensbanen, Østre linje (1921-1930) [no]
Trafikkstrekninger [no]
Østfoldbanens østre linje går mellom Ski og Sarpsborg. Banen ble åpnet i 1882 uten noen spesiell åpningshøytidelighet.
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet. Dette gjelder både vestre og østre linje.
Østre linje ble elektrifisert i 1958.
I 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Østre linjes strekning Rakkestad–Sarpsborg er fra 2003 uten ordinær persontrafikk. Det kjøres for tiden ingen ordinære godstog på Østre linje.
Østre linje fra Ski til Rakkestad fikk i 2015 som første strekning i Norge det nye europeiske sikkerhetssystemet, ERTMS.[no]
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet. Dette gjelder både vestre og østre linje.
Østre linje ble elektrifisert i 1958.
I 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Østre linjes strekning Rakkestad–Sarpsborg er fra 2003 uten ordinær persontrafikk. Det kjøres for tiden ingen ordinære godstog på Østre linje.
Østre linje fra Ski til Rakkestad fikk i 2015 som første strekning i Norge det nye europeiske sikkerhetssystemet, ERTMS.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjord ble åpnet i etapper og høytidelig åpnet i sin helhet i 1868. På Randsfjord hadde banen forbindelse med dampskipene på Randsfjorden. Randsfjordbanen fikk to sidebaner, fra Hokksund til Kongsberg og fra Vikersund til Krøderen.
I 1926 ble det også åpnet en sidebane fra Hen til Sperillen, [Sperillbanen](http://kulturnav.org/44ac2291-85eb-4f4b-ae44-c6f0861016f8).
Etter åpningen av Gjøvik- og Valdresbanen mistet den øvre delen av banen mye av trafikken. I forbindelse med byggingen av Bergensbanen ble det vurdert å legge ned strekningen Hen–Randsfjord, da Bergensbanens stasjon på Jevnaker stasjon ikke ligger langt fra Randsfjord. Industrien langs den øverste delen av Randsfjordbanen kunne da betjenes av Bergensbanen.
Persontrafikken Hønefoss–Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt i 1944 og nedlagt i 1968. Det var imidlertid persontrafikk i begrenset utstrekning i kipptogene Hønefoss–Randsfjord også en tid etter denne dato.
Den øverste delen av banen, 2,3 km frem til Randsfjord stasjon ble revet i 1984. Strekningen Hønefoss–km 140,00 Bergermoen har fra 2011 status som skifteområde under Hønefoss stasjon.
Strekningen Drammen–Hokksund–Kongsberg tilhører fra 2008 Sørlandsbanen.[no]
I 1926 ble det også åpnet en sidebane fra Hen til Sperillen, [Sperillbanen](http://kulturnav.org/44ac2291-85eb-4f4b-ae44-c6f0861016f8).
Etter åpningen av Gjøvik- og Valdresbanen mistet den øvre delen av banen mye av trafikken. I forbindelse med byggingen av Bergensbanen ble det vurdert å legge ned strekningen Hen–Randsfjord, da Bergensbanens stasjon på Jevnaker stasjon ikke ligger langt fra Randsfjord. Industrien langs den øverste delen av Randsfjordbanen kunne da betjenes av Bergensbanen.
Persontrafikken Hønefoss–Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt i 1944 og nedlagt i 1968. Det var imidlertid persontrafikk i begrenset utstrekning i kipptogene Hønefoss–Randsfjord også en tid etter denne dato.
Den øverste delen av banen, 2,3 km frem til Randsfjord stasjon ble revet i 1984. Strekningen Hønefoss–km 140,00 Bergermoen har fra 2011 status som skifteområde under Hønefoss stasjon.
Strekningen Drammen–Hokksund–Kongsberg tilhører fra 2008 Sørlandsbanen.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Raumabanen fra Dombås til Åndalsnes ble åpnet i 1924 etter at det hadde vært midlertidig trafikk til Bjorli og senere til Verma. Banen er spesielt kjent for vendetunnelen ved Verma og Kylling bru.
Raumabanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging. Strekningen Bjorli–Åndalsnes er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte.[no]
Raumabanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging. Strekningen Bjorli–Åndalsnes er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte.[no]
Structure
Rjukanbanen, Mæl-Rjukan (Trafikkstrekninger) [no]
Vestfjorddalsbanen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Hydro-eide Norsk Transportaktieselskab anla i 1909 en transportlinje fra Rjukan til Frierfjorden bestående av jernbane fra Rjukan til Mæl (Vestfjorddalsbanen), jernbaneferge fra Mæl til Tinnoset, jernbane fra Tinnoset til Notodden (Tinnosbanen) og lektertransport videre til Menstad. Baneselskapet fikk navnet Rjukanbanen.
Begge banene ble åpnet i 1909 og ble elektrifisert allerede i 1911. Vestfjorddalsbanen hadde et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork (Vemorksporet).
Strekningen fra Notodden til Tinnoset, Tinnosbanen, ble overtatt av et statsbaneselskap og administrert av NSB fra 1. juli 1920.
Persontrafikken ble nedlagt fra 31. mai 1970. I forbindelse med nedtrapping av Norsk Hydros virksomhet på Rjukan ble banen og fergetrafikken nedlagt fra 5. juli 1991. Rjukanbanen er fredet av Riksantikvaren og inngår i transportlinjen som fikk verdensarvstatus i UNESCO 2015.[no]
Begge banene ble åpnet i 1909 og ble elektrifisert allerede i 1911. Vestfjorddalsbanen hadde et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork (Vemorksporet).
Strekningen fra Notodden til Tinnoset, Tinnosbanen, ble overtatt av et statsbaneselskap og administrert av NSB fra 1. juli 1920.
Persontrafikken ble nedlagt fra 31. mai 1970. I forbindelse med nedtrapping av Norsk Hydros virksomhet på Rjukan ble banen og fergetrafikken nedlagt fra 5. juli 1991. Rjukanbanen er fredet av Riksantikvaren og inngår i transportlinjen som fikk verdensarvstatus i UNESCO 2015.[no]
Structure
Roa-Hønefossbanen (Trafikkstrekninger) [no]
Roa-Hønefosslinjen
Trafikkstrekninger [no]
Roa-Hønefossbanen går fra Roa til Hønefoss. Den ble vedtatt bygget samtidig med Bergensbanen. Bergensbanen tog skulle gå fra Østbanestasjonen i Oslo over Gjøvikbanen til Roa og videre på Roa-Hønefossbanen, Banen ble åpnet i 1909, samtidig med Bergensbanen.
Banen ble elektrifisert i 1961. Fra 6. januar 2008 ble banenavnet endret fra Roa–Hønefosslinjen til Roa–Hønefossbanen.[no]
Banen ble elektrifisert i 1961. Fra 6. januar 2008 ble banenavnet endret fra Roa–Hønefosslinjen til Roa–Hønefossbanen.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Rørosbanen omfattet opprinnelig strekningen Hamar-Røros-Trondheim. Banen omfatter i dag Hamar-Røros-Støren. Rørosbanen bestod opprinnelig av flere regnskapsmessig atskilte banedeler. Eldst er Hamar–Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim–Størenbanen fra 1864. Disse gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen og Trondhjemsbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig og skinnene sammenhengende fra Hamar til Trondheim. Banen ble høytidelig åpnet av kong Oscar II 13.10.1877. Rørosbanen ble bindeleddet mellom det sørlige og nordlige Norge. Frem til 1880 var det nødvendig å bruke dampbåt mellom Eidsvoll og Hamar. Fra åpningen av Hedemarksbanen i 1880 ble jernbanen sammenhengende fra hovedstaden til Trondheim, men med sporbrudd mellom normal- og smalspor på Hamar.
Fra 1880 til 1883 ble hele strekningen fra Eidsvoll til Hamar, videre over Røros til Trondheim og til riksgrensen ved Storlien drevet under navnet «Nordbanerne».
I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, der hvor stasjonen ligger i dag. Størenbanens gamle stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt i 1884 da banen ble omlagt fra Selsbakk og frem til den nye fellesstasjonen.
Strekningen Trondheim–Støren inngår fra 1921 i Dovrebanen og er nærmere behandlet under denne.
Banen er fjernstyrt på strekningen Hamar-Røros.[no]
Fra 1880 til 1883 ble hele strekningen fra Eidsvoll til Hamar, videre over Røros til Trondheim og til riksgrensen ved Storlien drevet under navnet «Nordbanerne».
I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, der hvor stasjonen ligger i dag. Størenbanens gamle stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt i 1884 da banen ble omlagt fra Selsbakk og frem til den nye fellesstasjonen.
Strekningen Trondheim–Støren inngår fra 1921 i Dovrebanen og er nærmere behandlet under denne.
Banen er fjernstyrt på strekningen Hamar-Røros.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Røykenvikbanen fra Jaren til Røykenvik var en sidebane til Gjøvikbanen. Banen ble samtidig med Gjøvikbanen fra Grefsen til Jaren.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i to etapper. Lokaltogene ble nedlagt i 1932, mens banen beholdt et daglig persontog frem til 1949. Ved nedleggelsen i 1957 ble banen etter ønske fra distriktet beholdt som et godssidespor. Vegbygging og manglende trafikkgrunnlag gjorde at Stortinget i mai 1960 vedtok å rive banen. 815 meter spor nærmest Jaren stasjon ble beholdt som et stasjonsspor frem til 1970-tallet.[no]
Persontrafikken på banen ble nedlagt i to etapper. Lokaltogene ble nedlagt i 1932, mens banen beholdt et daglig persontog frem til 1949. Ved nedleggelsen i 1957 ble banen etter ønske fra distriktet beholdt som et godssidespor. Vegbygging og manglende trafikkgrunnlag gjorde at Stortinget i mai 1960 vedtok å rive banen. 815 meter spor nærmest Jaren stasjon ble beholdt som et stasjonsspor frem til 1970-tallet.[no]
Structure
Setesdalsbanen, Grovane-Byglandsfjord (Trafikkstrekninger) [no]
Setersdalsbanen
1895
01/10/1921
Trafikkstrekninger [no]
Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord ble åpnet i 1896. Da hadde midlertidig trafikk mellom Kristiansand til Hægeland pågått i ett år, begrenset til Kristiansand-Grovane den siste måneden før åpningen.
Setesdalsbanen var bygget med vanlig smalspor, men med krappere kurver enn NSBs øvrige smalsporbanene. Banens offisielle navn frem til 1. oktober 1921 var Setersdalsbanen.
Strekningen Kristiansand–Grovane ble i 1938 lagt om til normalspor og innlemmet i Sørlandsbanen.
Setesdalsbanen fra Grovane til Byglandsfjord ble som den siste av NSBs baner med sporvidde 1067 mm, nedlagt fra 2. september 1962. Den nederste delen av banen ble tatt i bruk som museumsbane i 1964. Museumsbanen går fra 2004 frem til Røyknes.[no]
Setesdalsbanen var bygget med vanlig smalspor, men med krappere kurver enn NSBs øvrige smalsporbanene. Banens offisielle navn frem til 1. oktober 1921 var Setersdalsbanen.
Strekningen Kristiansand–Grovane ble i 1938 lagt om til normalspor og innlemmet i Sørlandsbanen.
Setesdalsbanen fra Grovane til Byglandsfjord ble som den siste av NSBs baner med sporvidde 1067 mm, nedlagt fra 2. september 1962. Den nederste delen av banen ble tatt i bruk som museumsbane i 1964. Museumsbanen går fra 2004 frem til Røyknes.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Skreiabanen fra Reinsvoll til Skreia var en sidebane til Gjøvikbanen. Banen ble åpnet i 1902.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963. Godstrafikken ble på grunn av dårlig banestandard innstilt i 1987. Banen ble offisielt nedlagt fra 1. februar 1988.[no]
Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963. Godstrafikken ble på grunn av dårlig banestandard innstilt i 1987. Banen ble offisielt nedlagt fra 1. februar 1988.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum ble åpnet i to etapper, til Flisa i 1893 og videre til Elverum i 1910. Banen har i Kongsvinger forbindelse med Kongsvingerbanen og i Elverum med Rørosbanen.
Persontrafikk på banen ble innstilt i 1994. Den har i dag godstrafikk.[no]
Persontrafikk på banen ble innstilt i 1994. Den har i dag godstrafikk.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Denne delen av Sørlandsbanen inngikk opprinnelig i Randsfjordbanen. Drammen-Hokksund tilhørte Randsfjordbanens hovedlinje, mens banen videre mot Kongsberg var en sidebane til Randsfjordbanen. Åpnet til Hokksund i 1866 og til Kongsberg i 1871. Omlagt til normalspor i 1909. I forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen var det nødvendig å flytte stasjonen i Kongsberg slik at den fikk en beliggenhet som passet med banen videre. Første etappe av Sørlandsbanen fra Kongsberg til Hjuksebø ble åpnet i 1920.
I 2008 ble denne banestrekningen overført fra Randsfjordbanen til Sørlandsbanen.[no]
I 2008 ble denne banestrekningen overført fra Randsfjordbanen til Sørlandsbanen.[no]
Structure
Sørlandsbanen, Egersund-Stavanger (Trafikkstrekninger) [no]
Jæderbanen
1878
31/01/1923
Trafikkstrekninger [no]
Strekningen Stavanger–Egersund hadde tidligere navnet Jærbanen, men inngår fra 1944 i Sørlandsbanen. Lokalt brukes navnet Jærbanen.
Banen ble åpnet i 1878 og var smalsporet frem til 1944. Frem til 01.02.1923 var banens offisielle navn Jæderbanen.[no]
Banen ble åpnet i 1878 og var smalsporet frem til 1944. Frem til 01.02.1923 var banens offisielle navn Jæderbanen.[no]
Structure
Sørlandsbanen, Grovane-Kristiansand (Trafikkstrekninger) [no]
Setesdalsbanen
1921
1938
Setersdalsbanen
1895
1921
Trafikkstrekninger [no]
Sørlandsbanen mellom Grovane og Kristiansand var opprinnelig en del av den smalsporede Setesdalsbanen, åpnet i 1896. Banen var smalsporet frem til 1938. Den var omlagt til normalspor fra 14. mai 1938 og innlemmet i den nye Sørlandsbanen.
Strekningen ble elektrifisert i 1949 og fikk fjernstyring i 1970.[no]
Strekningen ble elektrifisert i 1949 og fikk fjernstyring i 1970.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Sørlandsbanens første etappe fra Kongsberg til Hjuksebø ble åpnet i 1920. På Hjuksebø fikk banen forbindelse med Bratsbergbanen til Nordagutu og videre helt frem til Brevik. Trafikken til Sørlandet ble nå overført fra Vestfoldbanen til den nyåpnede banen og det ble kjørt tog mellom Oslo og Brevik med båtforbindelse videre til og fra Kristiansand. Den neste større omleggingen var i 1927, da banen fra Nordagutu var ferdig frem til Neslandsvatn med sidebane til Kragerø - med en raskere forbindelse til og fra Kristiansand.
I 1935 var banen ferdig frem til Nelaug, samtidig som den gamle banen mellom Arendal og Nelaug ble lagt om til normalspor. I tre år gikk sørlandstrafikken over Arendal, frem til den nye Sørlandsbanen var ferdig til Grovane i 1938. Videre mot Kristiansand var den gamle Setesdalsbanen lagt om til normalspor og innlemmet i Sørlandsbanen.
Elektrifiseringen mellom Kongsberg og Grovane (Kristiansand) var ferdig i 1949. I 1970 var banen også fjernstyrt.
Strekningen mellom Hjuksebø og Nordagutu tilhørte frem til 2008 Bratsbergbanen, men ble da overført til Sørlandsbanen.[no]
I 1935 var banen ferdig frem til Nelaug, samtidig som den gamle banen mellom Arendal og Nelaug ble lagt om til normalspor. I tre år gikk sørlandstrafikken over Arendal, frem til den nye Sørlandsbanen var ferdig til Grovane i 1938. Videre mot Kristiansand var den gamle Setesdalsbanen lagt om til normalspor og innlemmet i Sørlandsbanen.
Elektrifiseringen mellom Kongsberg og Grovane (Kristiansand) var ferdig i 1949. I 1970 var banen også fjernstyrt.
Strekningen mellom Hjuksebø og Nordagutu tilhørte frem til 2008 Bratsbergbanen, men ble da overført til Sørlandsbanen.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Sørlandsbanen var opprinnelig betegnet Vestlandsbanen, men ble av Stortinget i 1913 gitt navnet Sørlandsbanen. Strekningen mellom Kristiansand og Sira har tre lange tunneler, Kvineshei tunnel på 9065 meter, Hægebostad på 8474 meter og Gyland på 5717 meter. Banen mellom Kristiansand og Sira ble fullført i krigsårene med åpning av hele Sørlandsbanen frem til Stavanger i 1944. Banen var ferdig elektrifisert i 1946 og ble fjernstyrt i 1969.
Fra 06.01.2008 omfatter Sørlandsbanen hele strekningen fra Drammen til Stavanger.[no]
Fra 06.01.2008 omfatter Sørlandsbanen hele strekningen fra Drammen til Stavanger.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Strekningen Tronvik-Moi-Egersund var frem til 1944 en del av den smalsporede Flekkefjordbanen. Byggingen av Sørlandsbanen medførte store endringer og strekningen ble fra 1944 en del av den normalsporede Sørlandsbanen. Strekningen fikk 3-skinnespor fra desember 1943 og ble fra 1. mai 1944 normalsporet.
Banen fra Tronvik til Sira (5,7 km) med den 3,2 km lange Tronås tunnel er nybygget og ble sammen med resten av strekningen Kristiansand-Sira åpnet for midlertidig drift fra 16. desember 1943.
Banen mellom Sira og Egersund ble elektrifisert i 1950 og fikk fjernstyring i 1966.[no]
Banen fra Tronvik til Sira (5,7 km) med den 3,2 km lange Tronås tunnel er nybygget og ble sammen med resten av strekningen Kristiansand-Sira åpnet for midlertidig drift fra 16. desember 1943.
Banen mellom Sira og Egersund ble elektrifisert i 1950 og fikk fjernstyring i 1966.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Sperillbanen fra Hen til Sperillen var en sidebane til Randsfjordbanen. Banen ble åpnet i 1926. Persontrafikken ble nedlagt allerede fra 1. juli 1933. Banen ble nedlagt fra 1. august 1957.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Stavne-Leangenbanen er en forbindelsesbane mellom Dovrebanen (Stavne) og Meråkerbanen (Leangen). Anlegget av banen ble påbegynt under 2. verdenskrig uten spesielt vedtak i Stortinget.
Banen ble bygget for godstrafikk og for å få en forbindelse som ikke gikk gjennom Trondheim stasjon. Vestre del av banen fikk ordinær persontrafikk fra 1. desember 1988 da lokaltog østfra ble forlenget fra Trondheim st. til Lerkendal. Fra 23. mai 1993 ble enkelte lokale persontog nordfra kjørt gjennom Trondheim til Lerkendal holdeplass og videre østover til Meråkerbanen over Leangen. Dette tilbudet ble fra 8. juni 1997 omlagt slik at det i dag kun er strekningen (Trondheim–)Marienborg–Lerkendal som har ordinær persontrafikk.[no]
Banen ble bygget for godstrafikk og for å få en forbindelse som ikke gikk gjennom Trondheim stasjon. Vestre del av banen fikk ordinær persontrafikk fra 1. desember 1988 da lokaltog østfra ble forlenget fra Trondheim st. til Lerkendal. Fra 23. mai 1993 ble enkelte lokale persontog nordfra kjørt gjennom Trondheim til Lerkendal holdeplass og videre østover til Meråkerbanen over Leangen. Dette tilbudet ble fra 8. juni 1997 omlagt slik at det i dag kun er strekningen (Trondheim–)Marienborg–Lerkendal som har ordinær persontrafikk.[no]
Structure
Work in progress...