21 to 40 of 69 hits.
Trafikkstrekninger [no]
Gjøvikbanen går fra Oslo til Gjøvik. Første del av banen ble åpnet i 1900. Banen ble fullført i 1902, men strekningen mellom Oslo Ø og Grefsen fikk først persontrafikk i 1904. Banen fikk to sidelinjer, [Røykenvikbanen](http://kulturnav.org/f52f2939-9070-402b-a765-45abc5d38c2f) fra Jaren til Røykenvik og [Skreiabanen](http://kulturnav.org/8cdcf129-9d14-46fc-ad56-05aa34ae30ed) fra Reinsvoll til Skreia. På Eina fikk banen tilknytning til de private [Valdresbanen](http://kulturnav.org/b04913f0-8ce5-4cec-8878-e8a47d561060). Fra Roa ble det i 1909 åpnet en bane til Hønefoss i forbindelse med Bergensbanen. [Roa-Hønefossbanen](http://kulturnav.org/346efc09-a136-442c-aa14-6d3499941960).
Navnet Nordbanen ble også benyttet den første tiden.[no]
Navnet Nordbanen ble også benyttet den første tiden.[no]
Structure
Godssporet Grefsen-Alnabru (Trafikkstrekninger) [no]
Grefsen-Alnabrubanen
Trafikkstrekninger [no]
Bane for godstrafikk mellom Grefsen stasjon på Gjøvikbanen og Alnabru på Hovedbanen.[no]
Structure
Godssporet Loenga-Alnabru (Trafikkstrekninger) [no]
Loenga-Alnabrubanen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Bane for godstrafikk mellom Loenga på Oslo Ø og Alnabru skiftestasjon.[no]
Structure
Grimstadbanen (Trafikkstrekninger) [no]
Grimstad-Frolandbanen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Grimstad–Frolandbanen (G.F.B.) ble bygget som privatbane. Den gikk fra Grimstad til Rise og ble anlagt med smalspor. Banen ble åpnet i 1907.
Året etter ble første etappe av [Treungenbanen](http://kulturnav.org/0239730c-720d-4068-a9f2-d0acd0fbd258) (statsbane) fra Arendal til Treungen tatt i bruk frem til Froland stasjon, og det ble på Rise forbindelse mellom disse to banene. Grimstad-Frolandbanen ble overtatt av staten i 1912.
Banen ble omlagt til normalspor i 1936. Den ble nedlagt i 1961.[no]
Året etter ble første etappe av [Treungenbanen](http://kulturnav.org/0239730c-720d-4068-a9f2-d0acd0fbd258) (statsbane) fra Arendal til Treungen tatt i bruk frem til Froland stasjon, og det ble på Rise forbindelse mellom disse to banene. Grimstad-Frolandbanen ble overtatt av staten i 1912.
Banen ble omlagt til normalspor i 1936. Den ble nedlagt i 1961.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Hardangerbana gikk fra Voss til Granvin. Banen ble åpnet i 1935.
Banen var opprinnelig benevnt Voss–Eidebanen, et navn som fra åpningen ble endret til Granvinbanen. Fra februar 1936 ble navnet endret til Hardangerbana. Banen var sammen med Flåmsbana de eneste som offisielt fikk banenavn med a-endelse.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1985. Strekningen Voss–Palmafoss er beholdt som et sidespor uten elektrisk drift og er en del av Voss stasjon.[no]
Banen var opprinnelig benevnt Voss–Eidebanen, et navn som fra åpningen ble endret til Granvinbanen. Fra februar 1936 ble navnet endret til Hardangerbana. Banen var sammen med Flåmsbana de eneste som offisielt fikk banenavn med a-endelse.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1985. Strekningen Voss–Palmafoss er beholdt som et sidespor uten elektrisk drift og er en del av Voss stasjon.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Havnebanen mellom Oslo Østbanestasjon og Oslo Vestbanestasjon ble bygget for å skaffe en forbindelse mellom det normalsporede østbanenettet og det smalsporede vestbanenettet. Da banen ble åpnet i 1907 var Vestbanen smalsporet, og det var omlastingsstasjon ved Festningen frem til 1922. Omlasting skjedde frem til normalsporvogner kunne framføres på Drammenbanen. Ved Festningen var også distriktsgrensen mellom Oslo og Drammen distrikt av NSB. Banen hadde normalt bare godstrafikk.
Ved åpningen av Oslo-tunnelen i 1980 ble trafikken over Havnebanen innstilt. NSB ønsket å opprettholde banen som en reserveforbindelse, men fant i 1983 ut at dette ikke lenger var nødvendig. På bakgrunn av dette vedtok Stortinget 05.12.1983 å legge ned banen mellom Dokkveien og Vippetangen.[no]
Ved åpningen av Oslo-tunnelen i 1980 ble trafikken over Havnebanen innstilt. NSB ønsket å opprettholde banen som en reserveforbindelse, men fant i 1983 ut at dette ikke lenger var nødvendig. På bakgrunn av dette vedtok Stortinget 05.12.1983 å legge ned banen mellom Dokkveien og Vippetangen.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Privatbane fra Holmestrand til Vittingfoss, åpnet i 1902.
Holmestrand-Vittingfossbanen (H.V.B.) hadde egen stasjon i Holmestrand, ikke langt fra NSBs stasjon. Etter 1,6 kilometer var det på grunn av stigningen anlagt et reverseringsspor hvor toget skiftet kjøreretning. Ikke lenge etter lå banens eneste tunnel, Innlofjellet tunnel. Fra Hillestad, 12 kilometer fra Holmestrand, benyttet banen i seks kilometer sporet til Tønsberg-Eidsfossbanen frem til Hof. Derfra var det vel 10 kilometer frem til endestasjonen Vittingfoss.
Persontrafikken på Vittingfossbanen ble nedlagt i 1931. Godstrafikken ble fra 1935 innstilt i lengre perioder hvor det var driftsstans ved Vittingfos Brug.
Banen ble i 1934 sammenslått med Tønsberg-Eidsfossbanen til A/S Vestfold Privatbaner. Begge baner ble nedlagt i 1938.[no]
Holmestrand-Vittingfossbanen (H.V.B.) hadde egen stasjon i Holmestrand, ikke langt fra NSBs stasjon. Etter 1,6 kilometer var det på grunn av stigningen anlagt et reverseringsspor hvor toget skiftet kjøreretning. Ikke lenge etter lå banens eneste tunnel, Innlofjellet tunnel. Fra Hillestad, 12 kilometer fra Holmestrand, benyttet banen i seks kilometer sporet til Tønsberg-Eidsfossbanen frem til Hof. Derfra var det vel 10 kilometer frem til endestasjonen Vittingfoss.
Persontrafikken på Vittingfossbanen ble nedlagt i 1931. Godstrafikken ble fra 1935 innstilt i lengre perioder hvor det var driftsstans ved Vittingfos Brug.
Banen ble i 1934 sammenslått med Tønsberg-Eidsfossbanen til A/S Vestfold Privatbaner. Begge baner ble nedlagt i 1938.[no]
Structure
Hortenlinjen (Trafikkstrekninger) [no]
Hortenbanen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Hortenlinjen fra Skoppum til Horten var en sidebane til Vestfoldbanen og ble åpnet sammen med denne i 1881. Banen ble lagt om til normalspor i 1949 (samtidig med Vestfoldbanen) og elektrifisert i 1957.
Persontrafikken ble nedlagt i 1967 og godstrafikken stanset i 2002. Banen ble vedtatt nedlagt i 2007 og ble deretter revet.[no]
Persontrafikken ble nedlagt i 1967 og godstrafikken stanset i 2002. Banen ble vedtatt nedlagt i 2007 og ble deretter revet.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Hovedbanen går fra Oslo (Christiania) til Eidsvoll og ble tatt i bruk i sin helhet i 1854. Hovedbanen, eller Mjøsbanen som den også ble kalt, ble etter regjeringens kontrakt med de engelske kontraktørene drevet av disse i fem år frem til 1859. Banen ble deretter drevet av det halvt offentlige, halvt private aksjeselskapet Norsk Hoved-Jernbane (N.H.J.). Selskapet ble overtatt av NSB i 1926.
Ved anlegget av Gardermobanen ble Hovedbanen mellom Lillestrøm og Børke bru samt forbi Kløfta stasjon fornyet og delvis omlagt, samtidig som det ble bygget ny Eidsvoll stasjon.[no]
Ved anlegget av Gardermobanen ble Hovedbanen mellom Lillestrøm og Børke bru samt forbi Kløfta stasjon fornyet og delvis omlagt, samtidig som det ble bygget ny Eidsvoll stasjon.[no]
Structure
Kongsvingerbanen (Trafikkstrekninger) [no]
Grensebanen (Kongsvinger-Charlottenberg grense) [no]
Trafikkstrekninger [no]
Kongsvingerbanen går fra Lillestrøm til riksgrensen ved Charlottenberg, hvor det er forbindelse med det svenske jernbanenettet. Navnet Grensebanen brukes også på strekningen mellom Kongsvinger og riksgrensen.
Banen ble åpnet til Kongsvinger i 1862 og videre til grensen i 1865. På svensk side var banen ferdig mellom Arvika og Karlstad i 1871. Da ble det sammenhengende jernbane mellom Oslo og Stockholm.
Kongsvingerbanen ble elektrifisert i 1951.[no]
Banen ble åpnet til Kongsvinger i 1862 og videre til grensen i 1865. På svensk side var banen ferdig mellom Arvika og Karlstad i 1871. Da ble det sammenhengende jernbane mellom Oslo og Stockholm.
Kongsvingerbanen ble elektrifisert i 1951.[no]
Structure
Kragerølinjen (Trafikkstrekninger) [no]
Kragerøbanen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Kragerølinjen fra Neslandsvatn til Kragerø ble åpnet i 1927. Banen ble åpnet samtidig med Sørlandsbanen fra Nordagutu til Neslandsvatn, og Kragerø ble frem til 1935 endestasjon for Sørlandsbanens tog. Deretter ble banen en sidebane til Sørlandsbanen. Fra 1935 og frem til banen var ferdig til Kristiansand i 1938, var Arendal endestasjon for Sørlandsbanens tog.
Kragerølinjen ble nedlagt fra 1. januar 1989. Strekningen frem til Merkebekk hadde etter banenedleggelsen status som sidespor, og ble noe benyttet for tømmertransport.[no]
Kragerølinjen ble nedlagt fra 1. januar 1989. Strekningen frem til Merkebekk hadde etter banenedleggelsen status som sidespor, og ble noe benyttet for tømmertransport.[no]
Structure
Krøderbanen (Trafikkstrekninger) [no]
Krøderenbanen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Sidebane til Randsfjordbanen. Banen fra Vikersund til Krøderen ble åpnet i 1872. På Krøderen var det korrespondanse med dampskip til Gulsvik. Under den midlertidige trafikken på Bergensbanen fra 1907 ble det kjørt direkte tog fra hovedstaden til Krøderen i forbindelse med dampskip til Gulsvik og tog videre i retning Bergen - og omvendt. Banen ble sammen med Randsfjordbanen omlagt til normalspor i 1909.
NSB benyttet navnet Krøderenbanen, men gikk fra 1972 gradvis over til Krøderbanen.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1958. Godstrafikken fortsatte, men fra vinteren 1969–70 ble ikke banen brøytet vinterstid. Strekningen km 119,5 til Krøderen (2,4 km) ble nedlagt i 1979 og resten av banen i 1985.
Norsk Jernbaneklubb tok 4. september 1977 banen i bruk for kjøring av veterantog i sommerhalvåret. Banen er er i dag en kjent museumsbane som drives av Stiftelsen Krøderbanen. De øverste 2,4 km av banen er fredet. Resten av banen foreslås vurdert for fredning i Landsverneplan for jernbanen.[no]
NSB benyttet navnet Krøderenbanen, men gikk fra 1972 gradvis over til Krøderbanen.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1958. Godstrafikken fortsatte, men fra vinteren 1969–70 ble ikke banen brøytet vinterstid. Strekningen km 119,5 til Krøderen (2,4 km) ble nedlagt i 1979 og resten av banen i 1985.
Norsk Jernbaneklubb tok 4. september 1977 banen i bruk for kjøring av veterantog i sommerhalvåret. Banen er er i dag en kjent museumsbane som drives av Stiftelsen Krøderbanen. De øverste 2,4 km av banen er fredet. Resten av banen foreslås vurdert for fredning i Landsverneplan for jernbanen.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Privatbane åpnet i 1904. Banen gikk fra Lier stasjon på Drammenbanen til Svangstrand ved Tyrifjorden. På Lier ble NSBs stasjon benyttet. Mellom Svangstrand og Sylling var banen bygget med en vendespiss, et såkalt reverseringsspor, hvor toget skiftet kjøreretning for å vinne høyde. Denne strekningen ble bare trafikkert om sommeren.
Banen hadde egen dampbåt i rute mellom Svangstrand og Sundvolden fra banens åpning. Ruten ble forlenget videre til Svensrud fra 1906. Båten var siste gang i bruk sommeren 1926 og gikk da kun Svangstrand–Sundvolden.
Persontrafikken Sylling–Svangstrand ble innstilt fra høsten 1926. Sylling–Svangstrand ble deretter kun trafikkert av tømmertog sommeren 1928. Person- og godstransporten på hele banen ble innstilt høsten 1932 som en følge av at banens største kunde, Tronstad Bruk, måtte innstille driften. Det ble i 1934 vedtatt å legge ned strekningen Tronstad–Svangstrand og å leie ut strekningen Lier–Tronstad Bruk som en bruksbane til A/S Børresen (Tronstad Bruk) inntil 31.12.1936.
Stortinget samtykket i 1935 i nedleggelsen av strekningen Tronstad–Svangstrand. Resten av banen ble nedlagt fra 01.01.1937.[no]
Banen hadde egen dampbåt i rute mellom Svangstrand og Sundvolden fra banens åpning. Ruten ble forlenget videre til Svensrud fra 1906. Båten var siste gang i bruk sommeren 1926 og gikk da kun Svangstrand–Sundvolden.
Persontrafikken Sylling–Svangstrand ble innstilt fra høsten 1926. Sylling–Svangstrand ble deretter kun trafikkert av tømmertog sommeren 1928. Person- og godstransporten på hele banen ble innstilt høsten 1932 som en følge av at banens største kunde, Tronstad Bruk, måtte innstille driften. Det ble i 1934 vedtatt å legge ned strekningen Tronstad–Svangstrand og å leie ut strekningen Lier–Tronstad Bruk som en bruksbane til A/S Børresen (Tronstad Bruk) inntil 31.12.1936.
Stortinget samtykket i 1935 i nedleggelsen av strekningen Tronstad–Svangstrand. Resten av banen ble nedlagt fra 01.01.1937.[no]
Structure
Lillesand-Flaksvandbanen (Trafikkstrekninger) [no]
Lillesand-Flaksvatnbanen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Privatbane fra Lillesand til Flaksvatn. Banen ble åpnet i 1896, var bygget hovedsakelig for transport av tømmer og trelast og hadde minimal persontrafikk. Persontrafikken ble gradvis lagt om til buss fra 1928, og fra 1942 ble godstrafikken avviklet ved kjøring av behovstog. Det ble det også gjort i perioder tidligere, og etter 1928 var det aldri over 1000 reisende i året. Det siste toget gikk 15. juni 1953, en dato hvor damplokomotivet som ble brukt i togene forfalt til revisjon. Trafikken ble formelt innstilt i ett prøveår. 29. desember 1954 vedtok generalforsamlingen i selskapet å nedlegge banen.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Meråkerbanen fra Trondheim til riksgrensen ble tatt i bruk for vanlig trafikk i 1881. Da hadde det vært midlertidig trafikk fra 1880. Meråkerbanen besørget også trafikken på svensk side av grensen inntil det ble sammenhengende spor frem til Östersund i 1882. og midlertidig persontrafikk fra 28. august 1880. Samtidig pågikk utbyggingen på svensk side. Strekningen fra grensen til Nälden ble trafikkert av Meråkerbanen frem til 12. desember 1881, da svenskene selv overtok. I Trondheim gikk togene fra en midlertidig stasjon på Lademoen frem til januar 1881.
Ved byggingen av banen videre nordover fra Hell ble stasjonen der flyttet i 1902.
Banens offisielle navn frem til 1921 var Merakerbanen. Fra 6. januar 2008 ble strekningen Trondheim–Hell innlemmet i [Nordlandsbanen](http://kulturnav.org/2b86fe5d-dedd-445a-99e3-875d6e029844), slik at Meråkerbanen fra nevnte dato kun omfatter strekningen (Hell)–Storlien grense.[no]
Ved byggingen av banen videre nordover fra Hell ble stasjonen der flyttet i 1902.
Banens offisielle navn frem til 1921 var Merakerbanen. Fra 6. januar 2008 ble strekningen Trondheim–Hell innlemmet i [Nordlandsbanen](http://kulturnav.org/2b86fe5d-dedd-445a-99e3-875d6e029844), slik at Meråkerbanen fra nevnte dato kun omfatter strekningen (Hell)–Storlien grense.[no]
Structure
Namsosbanen (Trafikkstrekninger) [no]
Namsoslinjen [no]
Trafikkstrekninger [no]
Namsosbanen fra Grong til Namsos ble tatt i bruk for vanlig trafikk i 1933.
Persontrafikken ble nedlagt fra 1. januar 1978. For å frigjøre stasjonsområdet i Namsos ble banen avkortet med ny endestasjon for godstrafikk i Namsos i 1981. NSB la ned sin ordinære godstrafikk til Namsos i 1999. Det var frem til 2005 godstransport (korn) frem til Skogmo industrispor, 21 km fra Grong.
Banenavnet ble fra 6. januar 2008 endret fra Namsoslinjen til Namsosbanen.[no]
Persontrafikken ble nedlagt fra 1. januar 1978. For å frigjøre stasjonsområdet i Namsos ble banen avkortet med ny endestasjon for godstrafikk i Namsos i 1981. NSB la ned sin ordinære godstrafikk til Namsos i 1999. Det var frem til 2005 godstransport (korn) frem til Skogmo industrispor, 21 km fra Grong.
Banenavnet ble fra 6. januar 2008 endret fra Namsoslinjen til Namsosbanen.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Privatbane fra Nesttun stasjon på Vossebanen til Os ved Bjørnefjorden. Banen ble åpnet i 1894 og nedlagt i 1935.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Nordlandsbanen er i dag den 729 kilometer lange banen fra Trondheim til Bodø. Strekningen Trondheim-Hell tilhørte frem til 6. januar 2008 [Meråkerbanen](http://kulturnav.org/6f02188f-454c-498f-87e3-cb4553904c1b).
Nordlandsbanen ble åpnet i mange etapper. Banen mellom Hell og Sunnan, som var vedtatt bygget i 1894, var ferdig i 1905. Neste etappe var til Grong, hvor banen var klar i 1929. Banen var nesten ferdig til Mosjøen ved krigsutbruddet i 1940 og tyskerne påskyndet åpningen. Under krigen var det en forsert anleggsdrift. Det hastet å få banen ferdig, og tyskerne satte inn et stort antall krigsfanger i byggingen. Ved freden i 1945 var banen mer eller mindre ferdig til Dunderland. Mellom Tverrånes og Storforshei overtok NSB den private malmbanen [Dunderlandsbanen](http://kulturnav.org/2d3e8812-1a9e-4e15-a9cf-01479ac99a0e). NSB åpnet videre frem til Lønsdal i 1947, Røkland i 1955, Fauske i 1958 og endelig til Bodø i 1962.
Etter de tyske planene skulle banen bygges videre fra Fauske og nordover; [den Arktiske bane eller Polarbanen](http://kulturnav.org/edit/9c61fe98-7739-4eac-807e-3ca2b9c9aaa5). Det ble utført et stort arbeid, men ingen strekning ble fullført.
Navnet Nordlandsbanen ble tatt i bruk på banen fra Hell til Snåsa fra 1927. Inntil da ble betegnelsene Hell–Sunnanbanen og Sunnan–Grong–Namsosbanen benyttet på de strekningene som allerede var åpnet.
Nordlandsbanen fikk 1976-1985 fjernstyring på strekningen Trondheim-Grong, videre til Majavatn i 2007 og til Eiterstraum i 2011.[no]
Nordlandsbanen ble åpnet i mange etapper. Banen mellom Hell og Sunnan, som var vedtatt bygget i 1894, var ferdig i 1905. Neste etappe var til Grong, hvor banen var klar i 1929. Banen var nesten ferdig til Mosjøen ved krigsutbruddet i 1940 og tyskerne påskyndet åpningen. Under krigen var det en forsert anleggsdrift. Det hastet å få banen ferdig, og tyskerne satte inn et stort antall krigsfanger i byggingen. Ved freden i 1945 var banen mer eller mindre ferdig til Dunderland. Mellom Tverrånes og Storforshei overtok NSB den private malmbanen [Dunderlandsbanen](http://kulturnav.org/2d3e8812-1a9e-4e15-a9cf-01479ac99a0e). NSB åpnet videre frem til Lønsdal i 1947, Røkland i 1955, Fauske i 1958 og endelig til Bodø i 1962.
Etter de tyske planene skulle banen bygges videre fra Fauske og nordover; [den Arktiske bane eller Polarbanen](http://kulturnav.org/edit/9c61fe98-7739-4eac-807e-3ca2b9c9aaa5). Det ble utført et stort arbeid, men ingen strekning ble fullført.
Navnet Nordlandsbanen ble tatt i bruk på banen fra Hell til Snåsa fra 1927. Inntil da ble betegnelsene Hell–Sunnanbanen og Sunnan–Grong–Namsosbanen benyttet på de strekningene som allerede var åpnet.
Nordlandsbanen fikk 1976-1985 fjernstyring på strekningen Trondheim-Grong, videre til Majavatn i 2007 og til Eiterstraum i 2011.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Banen mellom Trondheim og Hell inngår i dag i Nordlandsbanen, men tilhørte frem til 2008 [Meråkerbanen](http://kulturnav.org/6f02188f-454c-498f-87e3-cb4553904c1b).
Meråkerbanen fra Trondheim til riksgrensen ble tatt i bruk for vanlig drift i 1881. Da hadde det vært midlertidig trafikk fra 1880. I Trondheim gikk togene fra en midlertidig stasjon på Lademoen frem til januar 1881. Banen ble høytidelig åpnet ved kong Oscar II i 1882.
Ved byggingen av banen videre nordover fra Hell ble stasjonen der flyttet i 1902.
Banens offisielle navn frem til 1921 var Merakerbanen. Fra 2008 ble strekningen Trondheim–Hell innlemmet i Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen fra nevnte dato kun omfatter strekningen (Hell)–Storlien grense.
Strekningen Trondheim-Hell ble fjernstyrt i 1976.[no]
Meråkerbanen fra Trondheim til riksgrensen ble tatt i bruk for vanlig drift i 1881. Da hadde det vært midlertidig trafikk fra 1880. I Trondheim gikk togene fra en midlertidig stasjon på Lademoen frem til januar 1881. Banen ble høytidelig åpnet ved kong Oscar II i 1882.
Ved byggingen av banen videre nordover fra Hell ble stasjonen der flyttet i 1902.
Banens offisielle navn frem til 1921 var Merakerbanen. Fra 2008 ble strekningen Trondheim–Hell innlemmet i Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen fra nevnte dato kun omfatter strekningen (Hell)–Storlien grense.
Strekningen Trondheim-Hell ble fjernstyrt i 1976.[no]
Structure
Trafikkstrekninger [no]
Numedalsbanen fra Kongsberg til Rødberg ble åpnet i 1927. Midlertidig trafikk på deler av banen begynte i 1925 og det var transporter helt frem til Rødberg fra juli 1926 i forbindelse med utbyggingen av Nore-anlegget.
Trafikken på strekningen Rollag–Rødberg og persontrafikken på hele banen ble innstilt fra 1. januar 1989. Strekningen Kongsberg–Rollag ble beholdt for godstrafikk. Det er i dag godstrafikk frem til Flesberg. Formelt er denne delen nå et skifteområde under Kongsberg stasjon.
Riksantikvaren har foreslått å frede strekningen fra og med Rollag til Rødberg.[no]
Trafikken på strekningen Rollag–Rødberg og persontrafikken på hele banen ble innstilt fra 1. januar 1989. Strekningen Kongsberg–Rollag ble beholdt for godstrafikk. Det er i dag godstrafikk frem til Flesberg. Formelt er denne delen nå et skifteområde under Kongsberg stasjon.
Riksantikvaren har foreslått å frede strekningen fra og med Rollag til Rødberg.[no]
Structure
Work in progress...