Ølbolle eller ølskål er et tilnærmet halvkule- eller skålformet drikkekar til øl. Ølboller har gjerne en fotring eller en kraftigere stett. De fleste ølboller er svarvet, dreiet eller skåret av ett stykke tre, men det forekommer også senere typer i keramikk. Noen boller var laget av kåter (kuleformet utvekst eller knute på trær) og kunne få en form som var tilpasset hvordan emnet var formet. Treboller har vært brukt både til matlaging, til å spise grøt og suppe av og til forskjellige typer drikke. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille ølboller fra andre boller og skåler. Ølbollene har gjerne malt og/eller skåret dekor, og de har ofte inskripsjoner med navn, eierinitialer og årstall rundt kanten.
Boller og skåler av tre er funnet i arkeologiske utgravinger i Norge. En bolle av bjørk fra Høstadfunnet på Byneset i Sør-Trøndelag er datert til ca. 800 f.Kr. Bollen er ikke dreiet, men skåret i bjørk. Den har stett og en skåret meanderbord rundt kanten. Den har en form som er svært lik de nyere ølbollene, og den kan ha være et tegn på at boller ble brukt til rituelle drikkeseremonier allerede i bronsealderen. Et jernalderfunn i Gloppen i Nordfjord har også klare trekk som vi finner igjen på nyere ølboller. I vikingtid og middelalder var det vanlig med boller og skåler av tre, og gjennom sagalitteratur og billedstoff fra middelalderen ser vi at man drakk av dem. I tiden etter reformasjonen var boller av tre trolig de vanligste drikkekarene både i by- og bygdemiljøer i Norge.
[no]
Work in progress...