Moe, Olav (1872 - 1967) [no]

Olav Moe, fødd 23. juli 1872 og daud 11. august 1967, var ein kjend spelemann, bladstyrar og bygdepolitikar frå Vestre Slidre.

Olav var son av Mikjel Olson Moe og Marit Pedersdotter Neste. Faren Mikjel var og spelemann, og Olav fekk dei første slåttane i heimemiljøet. Mora Marit døydde då Olav var seks år gamal, og han kom til å vekse opp på øvre Neste i vestre Slidre.

Med tida vart Olav godt kjend med tradisjonen etter Jørn Hilme, og førte mykje hilmespel vidare. Han var i lære hjå Jørn Røn, son av spelemannen Knut Ringestad. Elles fekk Olav spel av Ola Hamre, Ivar Ringestad, Ulrik Jensestogun og Ola Haugset.

Då Olav Moe var 25, i 1897, var han på kappleik i Bergen og tevla der oppatt i åra etter. Her møtte han mellom anna Torkjell Haugerud frå Seljord, Kjetil Flatin, Ola Mosafinn, Magnus Dagestad og Sjur Helgeland. I møte med desse, fekk Olav hug til å byggje ut spelet sitt. I Bergen råka han og på Edvard Grieg, som sa til han:

"Du må fara kring og læra alt du kan av desse slåttane og halde dei ved like reint og ekte, for dei må vera grunnlaget for all framtids tonedikting i Noreg".

Så Olav Moe tok til med slåttesamling, som andre spelemenn i tida, og byrja med konsertturnear. Kring 1904 var Olav Moe og på repetisjonsøving, og råka på komponisten Johannes Hanssen. Då Olav Moe spela Hallingen Rotneims-Knut, vart dette kimen til Valdresmarsjen.

I 1906 reiste Olav på spelferd til USA, og kom saman med Hans Fykerud, Gunnleik Smedal, Olav Napper og Eivind Aakhus. Han spela på den amerikanske austkysten, og i det norskamerikanske midtvesten. Elles reiste Olav til Danmark og spela der.

Frå 1908 var Olav og huslyden hans bufast i Aurdal, og her budde han livet ut.

Elles var Olav Moe med på å få i gang lokalavisa Valdresen, og sat som bladstyrar fram til 1925. Han var ein framifrå folketalar, og såg seg sjølv i tradisjon etter Bjørnstjerne Bjørnson. Han leia Oppland Landbruksselskap i mange år, og var med på å få lagt Valdres Jordbruksskule til Leira.

Ei tid sat Olav Moe på Stortinget som varamann for Det radikale folkepartiet, og var og med i fedrelandslaget.

Olav heldt seg frisk og før langt opp i åra, og levde til han vart 95 år. Han var såleis til stades og helsa det andre Jørn Hilme-stemnet i 1961.

Olav Moe (født 23. juli 1872 i Vestre Slidre, død 11. august 1967) var en stor spelemann fra Valdres.

Olav var sønn av Mikkjel Olsen Moe (1849–1934) og Marit Pedersdotter Neste (1850-1878). Han kom til å føre spelet etter Jørn Hilme videre, og lærte tradisjonen av Jørn Røn, som hadde tradisjonen fra far sin, Knut Ringestad. Olav fikk også slåtter av Ola Hamre, Ivar Ringestad, Ulrik i Jensestogun og Ola Haugset.

I 1897 deltok han på kappleik i Bergen, og var flittig med på kappleiker i årene som fulgte. Dermed fikk han bred og god kontakt med spelemenn fra andre deler av landet. På en av disse kappleikene møtte Olav Edvard Grieg, som oppfordret ham til å reise rundt å lære seg så mange gamle slåtter som mulig. Grieg rådet ham også til å holde konserter på hardingfele. Olav Moe ble etterhvert en anerkjent konsertspelemann. Han reiste helt til USA i 1906 for å holde konserter der, og fikk kontakt med norske spelemenn som hadde utvandret. Han kom ikke tilbake før i 1907. Han spilte også i Danmark flere ganger. Det er Olav Moe som skal ha inspirert Johannes Hansen da denne arbeidet med Valdresmarsjen. Sidetemaet i A-delen er inspirert av slåttespillet til Olav.

Olav Moe giftet seg med Charlotte Lund i 1904. De fikk to sønner.

Olav var med på å grunnlegge lokalavisa Valdres, og satt som redaktør i avisa fra 1903 til 1905. Han leder Oppland Landbruksselskap i mange år. Han var politisk aktiv, og satt på Stortinget for Det Radikale Folkepartiet, og var senere med i Fedrelandslaget. Han holdt mange taler på stevner og bygdefester, og sto slik sett i tradisjon etter Bjørnson.

På sine eldre dager fikk han flere æresbevisninger, og døde i 1967 hele 95 år gammel. Han var en av de mest innflytelsesrike spelemenn i Valdres i sin tid.