Sailboat

Purjevene on vene, joka liikkuu tuulen vaikuttaessa sen purjeisiin. Purjevene on siis purjelaivaa pienempi purjealus; raja on häilyvä, ja siihen vaikuttaa koon lisäksi myös rungon muoto, takilatyyppi ja aluksen käyttötarkoitus. Purjeveneet jaetaan joko runkorakenteen mukaan yksirunkoisiin ja monirunkoisiin (kaksirunkoinen katamaraani ja kolmirunkoinen trimaraani) tai köliveneisiin ja kevytveneisiin. Köliveneen ja kevytveneen taas erottaa toisistaan kölin tyyppi, kevytveneissä ei ole painoköliä.

Seglbåt er ein båt som hovudsakleg vert driven fram av den krafta vinden har på eit eller fleire segl festa til loddrette master på båten, og med ein markert kjøl (ei loddrett og ofte tung plate under båten) for å motverke dei uønskte sidekreftene som vinden har på båten som fylgje av segla. Seglbåtar er mindre enn seglskip, og kan i storleik vere alt frå små joller til store havgåande båtar.

Seglbåtar er i dag fyrst og fremst bygd for konkurransar (regattaer) og/eller for fritidsbruk. Ofte er dei utstyrte med hjelpemotor til framdrift når det er vindstille og til hjelp ved navigering i tronge farvatn.

Seglbåtar kan byggjast som katamaranar, det vil seie at dei har to parallelle skrog bygd saman ved hjelp av dekket på fartøyet, der masta er plassert. Jamvel båtar med tre skrog finst, såkalla trimaranar.

Seilbåt er en båt som har vind som hoveddrivkraft. Seilbåter er mindre enn seilskip og finnes i størrelser fra jolle og til store havgående båter som er beregnet på havseilaser og regattaer i ekstreme farvann.

En seilbåt benytter seil for fremdrift og trekkes frem av vinden etter prinsippet lik vingen på et fly. Seilene sitter festet til masten og forstaget på ulikt vis, avhengig av størrelse båt og ulike former for innfesting. Seilet bak masten kalles storseil og forseilene som sitter festet på forstaget kalles genoa eller fokk. For større seilføring brukes egne seil som kalles spinnaker eller genaker avhengig av innfesting. For redusert seilføring i ekstrem vind benyttes Tryseil som storseil og stormfokk på forstaget.

På en moderne seilbåt over jollestørrelse er det i dag stort sett bermudarigger som benyttes. Enten som brøkdelsrigg eller som mastheadrigg. Den siste varianten er mye brukt på turbåter fordi den er noe mer solid enn brøkdelsriggen som er å foretrekke til regattabruk. (Lettere å trimme)

En seilbåt kan ha mer enn et skrog, (enskrogsbåter) og heter da katamaran (to skrog). Har båten tre skrog kalles den triamaran.

Under skroget sitter kjølen som en «vinge» under vann. Denne har stor betydning for seilbåtens seilegenskaper og balanse. Kjølen har mange ulike utforminger, men de mest vanlige kan vel sies å være langkjølede som sitter på eldre type båter og finnekjøler på mer moderne båter. Materialet er enten jern eller bly samt kombinasjoner av disse. Joller benytter gjerne nedsenkbare kjøler av tre eller plastmaterialer.

Det er mange tau om bord i en seilbåt, men helt forenklet kan en si at alle som strekker seg opp langs masten, eller inne i, er fallene. Tau som løper langs dekket er skjøtene. I tillegg har hvert enkelt tau sitt eget navn avhengig av hva de brukes til.

Seilbåter kan seiles ved alle vindretninger mot båten unntatt rett i mot baugen. (Kalles vindøyet) Med vinden forenom tvers av båten kalles det for kryss som etter hvert overlappes av slør og med vinden inn bakfra seiler man lens.

Seilbåter må vike for hverandre når de møtes, avhengig av hvilke side vinden kommer inn fra (hals). Babord hals må vike. Har begge båter samme hals viker den båt som er nærmest vinden. (Den siden vinden kommer fra)

Seilerkonkurranser kalles regattaer og seiling er også konkurransegren i sommer-OL. Det er ofte så mange påmeldte deltagere at ikke alle kan være med. Da blir deltakerne trukket etter lotteriprinsippet, som kalles «det blå spill», eller på engelsk; «The blue game». OL seilasene er gjerne baneregattaer med seiling rundt faste merker på en utlagt bane. Banene blir gjerne lagt etter hvor vinden blåser fra, og har ulik utforming. Ellers er Volvo Ocean Race en av de mer ekstreme havseilasene med god mediadekning. Den største seilasen i hjemlige farvann er Færderseilasen med over tusen deltakere. Seilaser med redusert mannskap har gjerne navn som inneholder uttrykket «single handed» (en om bord) eller «double handed» (to om bord). Seiling med redusert mannskap omtales som «shorthanded sailing» og denne type seiling har en økende popularitet både nasjonalt og internasjonalt. Twostar er for tiden den shorthanded regattaen som samler flest båter og deltakere i Skandinavia.

En segelbåt är en båt som främst drivs med segel, även om hjälpmotor numera också kan förekomma. Segelbåten drivs fram genom att seglen fångar vinden. Det finns flera typer av segelbåtar. De vanligaste är kölbåt, jolle, katamaran och trimaran.