Transformatorstasjon i distribusjonsnettet

transformatorstasjon

elektrisk anlegg som transformerer (omformer) spenningen på strømnettet fra ett spenningsnivå til et annet, med tilhørende apparatanlegg bestående av kabler, samleskinner, effektbrytere, skillebrytere, overspenningsavledere, strøm- og spenningstransformatorer for måling og kontroll. I tillegg til dette har transformatorstasjonene et styre- og kontrollanlegg samt fjernstyringsutrustning.

Normalt kan vi si at det finnes tre kategorier av transformatorstasjoner; stasjoner i sentralnettet, som transformerer de høyeste spenningene; 420 og 300 kV ned til 132, 66 eller 45 kV, som er de vanligste spenningsnivåene på regionalnettet. Disse stasjonene benevnes ofte innføringsstasjoner og transformatorene på dette spenningsnivået har gjerne en kapasitet (størrelse) per enhet på flere hundre MW.

Neste nivå av transformatorstasjoner finner vi i regionalnettet. Her transformeres spenningen fra 132, 66 eller 45 kV ned til 22 eller 11 kV, som er de vanlige spenningsnivåene på det høyspente distribusjonsnettet i Norge. Vanlig størrelse på transformatorene i denne kategorien kan være 10-25 MW. I hver kommune er det vanligvis én slik transformatorstasjon, mens det i de store byene vil være mange, gjerne én for hver bydel.

De mindre transformatorstasjonene, som transformerer spenningen fra det høyspente til det lavspente distribusjonsnettet, benevnes ofte transformatorkiosker eller nettstasjoner. Spenningen ut fra disse er 420 eller 230 volt.

De fleste transformatorstasjoner er utstyrt med flere transformatorer, som over effektbrytere er koplet sammen via samleskinnene. På samme måte er de utgående kraftlinjer og/eller jordkabler tilknyttet samleskinnene. Dermed har man mulighet til å foreta omkoplinger både av transformatorer og linjer bare ved å kople brytere, noe som gjerne skjer via fjernstyring fra en driftssentral. Alt etter størrelse kan stasjonene være utført med flere sett samleskinner og flere grupper av transformatorer.

• distribusjonsnett
• elektrisk kraftoverføring

nettstasjon

Nettstasjonen er siste ledd i overføringsnettet for elektrisk kraft. Fra denne ledes kraften inn til til den enkelte kunde, vanligvis via jordkabel.

I en nettstasjon transformeres spenningen i distribusjonsnettet ned fra høyspent distribusjonsspenning (11 eller 22 kV) til lavspent distribusjonsspenning (230 eller 400 V). Spenningsnivået ut avhenger av typen fordelingsnett: 400 V i TN-nett, eller 230 V i IT- og TT-nett. (Se nettsystem). 

Nettstasjonen består av én eller flere fordelingstransformatorer, lastskillebrytere og/eller effektbrytere for inn- og utkopling av sonekabler/sonelinjer og omkoplinger. Nødvendige strøm- og spenningstransformatorer for måling og vern. Utrustning for eventuell fjernstyring og håndtering av AMS. 

Nettstasjonene kan være utvendig eller innvendig betjent. Nettstasjoner kan være plassbygd eller komme ferdig montert fra fabrikk. I eldre anlegg og på landsbygda er transformator og brytere gjerne plassert oppe i en strømmast, normalt en dobbeltmast med betjeningsplattform.

• energi i Norge
• elektisk strøm