Robert Louis Stevenson
var en skotsk forfatter, og mest kjent for romanene Skatten på Sjørøverøya (1883) og Dr. Jekyll og Mr. Hyde (1886). Han var svært populær i sin samtid, bøkene ble oversatt til en mengde språk og finnes også i mange norske versjoner. Bakgrunn Stevenson var født som enebarn inn en ingeniørfamilie i...
[no]Elizabeth Gaskell
var ein av dei mest kjende engelske forfattarane av romanar og noveller på midten av 1800-talet. Ho vart lagt merke til for søkelyset på sosiale ulikskapar og kvinnekår, men også for nostalgiske skildringar av eit engelsk landsbyliv som var i ferd med å gå tapt under industrialiseringa.
BakgrunnMotsetnaden mellom land og by, idyll og industrialisering, fargar mange av fortellingane hennar, og stammar frå hennar eigen bakgrunn og erfaring. Sjølv om ho var fødd i Chelsea i London, vaks ho opp hos tanta i Cheshire, sidan ho var morlaus frå starten. Ho gjekk på fleire skular, mellom anna i Stratford-upon-Avon, til ho var 16 år, og hadde slik sett bra utdanning for ei jente på den tida.
Familie-morI 1832 gifte ho seg med William Gaskell og fødde etterkvart seks born, av dei fire som levde opp. Både faren og mannen var unitarianske prestar, og ho levde det meste av livet i fabrikkbyen Manchester, noko som gav henne nær kjennskap til livet mellom dei fattige. Sorga over tapet av den vesle sonen førte til at ho brukte meir tid på å skrive, og ho ville bruke pennen til å gje stemme til dei fattige arbeidarane.
Mot sosial urettEtter å ha skrive nokre fortellingar og småstykke for ulike blad, kom den første romanen, Mary Barton (1848), som ein sterk skildring av klassemotsetnader og arbeidarliv.
Som venen Charles Dickens nyttar Gaskell ofte romanane til å belyse samfunnsproblem. I Ruth (1853) skriv ho om den umoglege situasjonen for ugifte mødre, og argumenterer for å gje kvinnene sjanse til å skape seg eit nytt liv som aksepterte samfunnsborgarar i staden for å hamne i prostitusjon, slik mange gjorde. I North and South (1855) tek ho for seg konflikten mellom det industrialiserte Nord-England og jordbruket i Sør-England. Sylvia's Lovers (1863) belyste konsekvensane av napoleonskrigane for livet til folk flest.
LandsbylivEtterkvart var det Cranford (1853), ei humoristisk skildring av livet i ein provinsby, som vart det mest populære verket. Cranford er i stor grad bygd på Gaskells eigen barndom i Knutsford, og vart først trykt i Dickens sitt blad Household Words. Som han publiserte ho fleire av bøkene som føljetongar, og den siste og lengste, Wives and Daughters, var framleis under utgjeving då ho døydde.
BiografenDå venen Charlotte Brontë døydde så altfor tidleg, ba faren Patrick Brontë Elizabeth om å skrive ein biografi. Den kom ut to år etter, i 1857. Biografien er framleis lest som eit interessant tidsvitne og godt innblikk i vilkåra for kvinnelege forfattarar.
Gaskell i NorgeDet var størst interesse for å omsette Gaskell sine bøker til norsk på midten av både 1800- og 1900-talet. På 1800-talet kom fem noveller og eit essay på norsk, medan 1900-talet hadde ei omsetting av North and South og to ulike versjonar av Cranford. Alt i 1856 og 1858-89, medan forfattaren enno levde, trykte Christiania-Posten essayet «Om Selskabslivet» og lang-novellene «Morton Hall», «Pen-Morfas Brønd», «Elisabeth Marsh» og «Uveijr og Solskin i Julen», medan Aftenposten nokre år seinare hadde «Den graae dame» som føljetong. Fleire av romanane har likevel aldri kome i norsk versjon.
FilmatiseringarElizabeth Gaskell sine verk har vore populært materiale for fjernsynsseriar, men derimot ikkje for kino-versjonar.
Cranford hadde stor suksess som fjernsynsserie i 2007–2009, med mellom andre Judi Dench og Imelda Staunton i hovudroller. Nokre år tidlegare kom det gode miniseriar basert på North and South (2004) og Wives and Daughters (1999).
Men det finns også ein tidlegare generasjons fjernsynsversjonar av Mary Barton (1964), North and South (1966), Wives and Daughters (1971) og Cranford (1972), så populariteten til Gaskell er ikkje ny.
Utvalde verk
·
Store norske leksikon ·
04/09/2021 19:23:07
Norsk misjonær, den andre utsendt av Norske Baptisters Kongomisjon til Bondo i Bas-Uele i Belgisk Kongo i 1922. Han arbeidet omkring 30 år i landet, fordelt på fire perioder – se forøvrig under Bernhard Aalbu om oppbyggingen av misjonen i dette området. Iversen skrev 29 bøker, en rekke av dem fra Kongo. Dessuten utga han dikt. Han var også en meget aktiv oversetter, herunder av mange betydelige verdensforfattere. Iversen startet opprinnelig på en utdannelse som musiker ved konservatoriet og var også komponist og salmedikter og har skrevet en misjonskantate. Han oversatte deler av bibelen til flere afrikanske språk og samlet lokale myter og tradisjoner. I tillegg til å fotografere produserte han også dokumentarfilmer fra Afrika. Iversen var dessuten baptistpastor i Norge og USA. Det opplyses at Iversen hadde medisinsk utdannelse i Belgia og USA, men han er ikke oppført i "Norges Leger".
Work in progress...
