Vanlige spørsmål (FAQ)

  1. Hva er KulturNav og hvorfor skal jeg bruke plattformen?

  2. Hvem kan bruke KulturNav?

  3. Hva slags informasjon finnes i KulturNav?

  4. Kan jeg registrere mine samlinger i KulturNav?

  5. Er KulturNav et sted hvor jeg kan søke i museumssamlinger?

  6. Hvordan får publikum og brukere nytte av KulturNav?

  7. Hva er ett datasett og hva er en mappe?

  8. Hvordan fungerer KulturNav om du bruker Primus?

  9. Hvordan kan jeg laste ned data fra KulturNav til Primus?

  10. Hvordan bruker jeg KulturNav om jeg ikke har Primus?

  11. Følger KulturNav etablerte standarder?

  12. Jeg vil bruke terminologi eller autoriteter fra andre organisasjoner. Hvordan gjør jeg det?

  13. Hva er en platsholder?

  14. Jeg har terminologi eller autoriteter i mitt eget system. Hvordan kan jeg få museer og andre organisasjoner å bruke dette?

  15. Museene har forsøkt å komme til enighet om terminologi de siste 50 årene og mislykkes. Hvorfor bygger man da en plattform for felles terminologi?

  16. Hvis jeg forvalter terminologi eller autoriteter i KulturNav - kan alle redigere min informasjon. Hvordan fungerer det med forvaltningsansvar og tilgang?

  17. Hva skjer hvis det forekommer dublettposter i KulturNav, f. eks at samme person har to poster. Hvordan velger jeg rett post?

  18. Hvilke typer informajon passer å dele i KulturNav og hvilken passer bedre å håndtere i min lokale samlingsdatabase?

  19. Er informasjonen i KulturNav sikker og langsiktig forvaltet og hvem står bak og faranterer plattformen og informasjonen her?

  20. OK, jeg vil begynne å titte nærmere på KulturNav. Hvordan gjør jeg det?


1. Hva er KulturNav og hvorfor skal jeg bruke plattformen?

Svar: KulturNav er en åpen teknisk plattform for å håndtere felles kulturarvsterminologi. ”Navet” gjør det samme som i liste- og navnefunksjonene i ditt musesystem. Forskjellen er at hvis du har listene i navet kan alle som vil bruke samme lister ved katalogisering. Museet trenger ikke definere alle begrepene selv og mange kan hjelpe til med å bygge opp og definere en felles terminologi. Det er smart å bruke samme felles personnavnsliste i stedet for å bygge opp og forvalte en egen.

2. Hvem kan bruke KulturNav?

Svar: KulturNav kan brukes av alle. Nettstedet er åpen for alle som er interessert i kulturarvsterminologi. Men hovedfokus er at navet skal bruke som et verktøy og en teknisk infrastruktur til dem som skaper, administrerer og forvalter terminologi ved museer og andre minneinstitusjoner.

3. Hva slags informasjon finnes i KulturNav?

Svar: KulturNav er tenkt for å håndtere metadata om kulturarven i form av betegnelser (vokabular, synonymer, lister og taksonomier) og autoriserte navnedata (f.eks. person- og organisasjonslister, plasslister, perioder og hendelser). ”Navet” er tenkt for å inneholde definisjoner av den kontrollerte terminologien som du bruker i ditt museumssystem – verdiene i dine forhåndsinnstilte lister. Eksempel på lister som kan håndteres i navet er emnelister, klassifikasjonslister, material- og teknikklister, person- og plassregister.

4. Kan jeg registrere mine samlinger i KulturNav?

Svar: Nei, KulturNav inneholder definisjoner og begrep og andre autoriteter som brukes når samlingene katalogiseres. Men det finnes i blant en uskarp grense mellom hva som er objekt og hva som er begrep/konsept.

5. Er KulturNav en plass hvor jeg kan søke i museumssamlinger?

Svar: Nej, KulturNav innehåller inte föremål, fotografier eller sådant som finns i museers samlingar. KulturNav innehåller definitioner av begreppen som används när samlingarna katalogiseras. Men det finns ibland en oskarp gräns mellan vad som är objekt och vad som är begrepp/koncept.

6. Hvordan får publikum og brukere nytte av KulturNav?

Svar: Publikum og brukere vil se informasjon fra KulturNav i f.eks Digitalt Museum, Norvegiana og Europeana sammen med de objektene som koblet til terminologien fra navet”. Betegnelser og objekt er koblet sammen på et vis som gjør det enklere for både menneske og maskin for å søke, finne og ta del i bruke kulturarvsinformasjon. KulturNav er en av nøklene for å løse koblingene av betegnelser mellom organisasjoner, land og virksomheter, f.eks. når det gjelder flerspråklighet.

7. Hva er ett datasett og hva er en mappe?

Svar: Ett datasett er en forvaltet og kontrollert liste med begrep som hører sammen på et vis. Hvert datasett har sin egen forvalter og egen administrator, redaktør etc. En mappe er en fri liste av begrep som brukere av KulturNav kan skape selv. Du kan f.eks. sette sammen en egen liste av ditt eget utvalg av begrep eller personer som du kan laste ned til ditt museumssystem gjennom et”abonnement”.

8. Hvordan fungerer KulturNav om du bruker Primus?

Svar: KulturNav fungerer ekstra bra og smidig hvis du bruker Primus. Du kan opprette et abonnement på terminologi fra navet som automatisk lastes ned til din Primus-database og i fra der kan du veksle mellom lokalt definerte betegnelser og betegnelser fra navet. Du kan f.eks. lage en mappe som inneholder personer som du vil kunne bruke i ulike roller i hendelser i Primus. Disse personene legges så til i din eksisterende personliste. På samme måte kan du lage en mappe med ett utvalg av materiale som vil kunne bruke i din database. Det er ofte et utvalg av informasjon fra KulturNav som lastes ned til Primus-lister.

9. Hvordan kan jeg laste ned data fra KulturNav til Primus?

Svar: I KulturNav lager du en mappe(egen liste) med ett utvalg av de poster som du vil abonnere på og bruke i Primus. Mappen kan inneholde enkelte poster eller hele datasett. Mappen settes opp til akkurat din database gjennom å angi en henvisning til museet og hvilken liste som skal lastes til. Denne listen lastes så ned automatisk til Primus.

10. Hvordan bruker jeg KulturNav om jeg ikke har Primus?

Svar: Du kan bruke KulturNav både for å opprette og forvalte terminologi eller autoriteter, selv om du ikke har Primus. Du kan laste ned hele datasett eller ett utvalg av data gjennom å lage en mappe. Data kan du så hente ned til eget system gjennom KulturNavs API – der du kan søke og hente data (i JSON-format) – kombinert med bruk av KulturNavs lenker til åpen data (i RDF-format).

11. Følger KulturNav etablerte standarder?

Svar: KulturNav har en egen intern datamodell som er inspirert av modeller i CIDOC Conceptual Reference Model og Europeana Data Model. Ved bruk av lenket data (RDF) er informasjonen kartlagt mot etablerte standarder som SKOS, FOAF, CIDOC CRM etc.

12. Jeg vil bruke terminologi eller autoriteter fra andre organisasjoner. Hvordan gjør jeg det?

Svar: I KulturNav kan du hente terminologi og autoriteter fra andre organisasjoner eller terminologisystemer. Hvis disse dataene er levert i åpne standardiserte format, kan de lastes inn i KulturNav. Det finnes to måter å gjøre dette: a) Du lager en levende kobling til det eksterne systemet (data i KulturNav oppdateres i takt med kilden) i form av plassholder poster – poster som du kan bruke i ditt system og som bare fungerer som en lenke til originalinformasjonen. Plassholderen redigeres ikke i KulturNav. b) Eller så importerer du data for forvalter disse (ordner, legger til informasjon, skaper nye poster etc.) som en ny datakilde i KulturNav. KulturNav kan lese data fra eksterne system i manga ulike format (RDF, json etc) fra ulike kilder (Sparql, API:er eller via OAI-PMH etc). Hvis data bare finnes i f. eks Excel-filer eller Om data endast finns i t ex Excel-filer etc. kan informasjonen importeres til KulturNav. Vi i KulturIT kan hjelpe deg med å få inn informasjonen uansett hvordan den er strukturert.

13. Hva er en platsholder?

Svar: En plassholder er en post i KulturNav som hentes fra et annet system. Denne posten holder en plass for informasjon som forvaltes i et annet termminologi - eller autoritetssystem. Disse plassholderne kan ikke endres i KulturNav (akkurat nå), men de viser et utvalg av orginalinformasjon fra kilden. Når en plassholder spørres av en maskin, sendes maskinen videre til orginalkilden. De poster som forvaltes i KulturNav kan redigeres og håndteres av de som har tilgang. Da deler KulturNav ut en URI til objektet og KulturNav er postens "hjemmeside".

14. Jeg har terminologi eller autoriteter i mitt eget system. Hvordan kan jeg få museer og andre organisasjoner å bruke dette?

Svar: Det enkleste måten er hvis du publiserer din terminologi eller autoritet i standardiserte og åpne format på internett. Hvis du f. eks legger ut dine data i RDF-format som en fil på ditt nettsted så kan KulturNav lese inn data og håndtere dette som et levend datasett platsholdere som oppdateres i takt med at du oppdaterer din publiserte informasjon. Hvis du legger ut dine data via Sparql-endpoint eller via OAI-PMH går fint. Pass gjerne på å eksponere informasjon om når dine data oppdateres - siste endrede dato feks. Da blir det enkelre å la dine data være levende i KulturNav. Vil du istedet ha hjelp til å forvalte terminologi eller autoriteter og kanskje bruke et smidigere verktøy? Da kan du forvalte dine data i KulturNav. Du kan invitere inn dem du vil skal hjelpe deg med arbeidet og så hente dataene tilbake til ditt system via KulturNavs API.

15. Museene har forsøkt å komme til enighet om terminologi de siste 50 årene og mislykkes. Hvorfor bygger man da en plattform for felles terminologi?

Svar: KulturNav handler ikke om at alle skal bruke samme emneord eller at et fåtall av aktører som skal bestemme hvordan museene skal kategorisere. Navet handler istedet om å gi museer og andre minneinstutisjoner en enkel plattform å publisere og distribuere den terminologien man bruker på en systematisk måte. Objektdata, metadata og konseptdata finnes da på tilgjengelig på internett og på den semantiske webben. Hvis noen forvalter terminolog som kan passe for andre organisasjoner å ta i bruk (vi krysser fingrene for det), så finnes det felels fordeler med dette både for innholdsforvalterne og brukerne. Navet handler derfor mindre om å autorisere metadata og mer om å etablere, publisere og og lenke opp terminologier på en moderne og effektiv måte slik at de kan brukes og gjenbrukes ute på internett.

16. Hvis jeg forvalter terminologi eller autoriteter i KulturNav - kan alle redigere min informasjon. Hvordan fungerer det med forvaltningsansvar og tilgang?

Svar: Bare de brukerne som har fått tilgang kan redigere informasjon i KulturNav. Tilgangen baseres per datasett. Hvert datasett skal ha en forvaltende instutisjon. Denne instutisjonen har ansvaret for datasettes innhold med tanke på gjelden lovgivning (opphavsrett, personvern m.m.), kvalitet på innhold etc. Instutisjonen delegerer det operative ansvaret forvaltningen til brukere i KulturNav. Han eller hun blir datasettets administrator og får ansvaret - hvis det er ønskelig - å dele ut rettigheter til andre brukere av KulturNav til å endre, opprette nye poster, redigere i eksisterende poster i datasettet (redaktører) eller se informasjon som er upublisert (granskere). Disse personene kan tilhøre samme organisasjon eller kan være en fra en annen organisasjon. Det betyr at flere museer eller organisasjonen kan, hvis de ønsker. dele på ansvaret om å bygge og forvalte et datasett selv om det kun finnes en organisasjon som har ansvaret.

17. Hva skjer hvis det forekommer dublettposter i KulturNav, f. eks at samme person har to poster. Hvordan velger jeg rett post?

Svar: Det er umulig å stoppe at det kan forekomme dubletter i en fellestjeneste som KulturNav. Dette gjelder feil hvis data kommer fra flere eksisternde kilder som leses inn som plassholdere eller importeres. Det er imidlertid ikke et stort problem og kan løses på en slik måte at i det minste maskiner som leser KulturNavs lenkede data ikke blir forvirret. Opprette helt enkle samme-som-lenkar mellom de to postene. Dette signaliserer at post 1 er den eksakt samme post som feks post 2. Mennesker kan oppleve dubelttene som mer forstyrrende. Hvordan velger jeg rett post. I det store hele spiller det ikke så stor rolle om det finnes hvis det finnes en samme-som-relasjon mellom dublettene. Velg den posten som har mest og best informasjon og som forvaltes av en stabil forvalter. Den posten som er mest i bruk vil være den som vil være den etablerte autoriteten. Det finnes også funksjoner i KulturNav. som gjør de tmulig å se hvilke museer eller organisasjoner som bruker hvilken term - helt enkelt hva som er populært å bruke.

18. Hvilke typer informajon passer å dele i KulturNav og hvilken passer bedre å håndtere i min lokale samlingsdatabase??

Svar: Om vi utgår från exemplet personer: Personer som kan förekomma i flera olika museers databaser är en sorts avgränsning till vad som lämpar sig bra att förvalta och dela i KulturNav. Personer som är med och skapar gemensamt kulturarv - fotografer, konstnärer, arkitekter, författare etc - refereras ofta från olika institutioner. De passar bra att hantera i KulturNav. Dessa personer kan vara av nationellt intresse eller vara verksamma så att de är lokalhistoriskt intressanta. När vi kommer till enskilda privatpersoner - personer som har givit, brukat eller sålt objekt till museet, så är det mer effektivt att hantera dessa lokalt i din samlingsdatabas. Chansen är kanske liten att personen är intressant för många andra museer. Men det är alltid sammanhanget som avgör - personer i en släkt kopplade till en berömd person kan vara av intresse för flera även om några av dem kanske endast är av allmänintresse när de ses som delar av en släkt. På samma sätt kan vi resonera kring andra informationskategorier i KulturNav: Är posten intressant för fler institutioner och kan tänkas användas som auktoritet från flera databaser - då är informationen lämplig att dela genom KulturNav.

19. Er informasjonen i KulturNav sikker og langsiktig forvaltet og hvem står bak og faranterer plattformen og informasjonen her?

Svar: Ja, informasjonen som museer og andre organisasjonen forvalter i KulturNav er sikker og langsiktig.Informationen som museer och andra organisationer förvaltar i KulturNav är säker och långsiktig. Data og system sikkerhetskopieres regemessig. Tilgangsstrukturen er slik at kun de som skal ha tilgang får endre innholdet. Informasjonen er også versjonshåndtert slik at det alltid finnes en kopi av hvordan en post så ut før den ble redigert.

Informasjonen og dens id er persistent og URIene er stabile og utformet for å tåle strukturell utvikling av plattformen uten at de trengs å endres.

KulturNav utvikles av KulturIT AS. KulturIT er et ideelt foretak som ikke henter ut utbytte. KulturIT eies av Anno museum, Jærmuseet, Lillehammer Museum, Museene i Sør-Trøndelag AS, Nordiska museet och Norsk Folkemuseum. Informasjonsinnholdets forvaltning, kvalitet og levedyktighet styres av de organisasjonene som er datasettforvaltere. Hvem som forvalter de ulike datasettene fremgår av datasettes hovedside. Du kan selv også være med påvirke informasjonens levedyktighet ved å begynne å bruke den aktivit i egen organsiasjon - informasjon og plattformer som brukes lever videre!

20. OK, jeg vil begynne å titte nærmere på KulturNav. Hvordan gjør jeg det?

Svar: Du kan registrere deg, logge inn og begynne med å melde intresse for å være med i noen av de datasett som finnes i tjenesten. Du kan også bidra gjennom å foreslå nye poster eller gi forslag om endringer i datasettet.

Send en e-post till kulturnav(a)kulturit.no hvis du har flere spørsmål eller ønsker å ha et eget datasett å begynne å arbeide med. Det finnes også mulighet til å en egen testserver for å kunne se hvordan systemet er oppbygd i fred og ro.