Erling Grønland
G. har utført flere relieffer og portrettbyster, bl.a. relieffet av Hans N. Hauge, et eksemplar ble innfelt i muren i Rådhusgatens gamle politistasjon i 1924. Hans siste arbeide som billedhugger var relieffet av moren i 1919.
Erling Grønland
G. har utført flere relieffer og portrettbyster, bl.a. relieffet av Hans N. Hauge, et eksemplar ble innfelt i muren i Rådhusgatens gamle politistasjon i 1924. Hans siste arbeide som billedhugger var relieffet av moren i 1919.
Erling Grønland
var en norsk teolog og billedhugger. I 1899 ble han prest ved Kristiania indremisjons (nå Kirkens Bymisjons) småkirke i Vaterland, i 1905 residerende kapellan i Ullensaker, i 1913 sogneprest, i 1919–1925 sogneprest i Trefoldighets menighet i Oslo. Han inntok et formidlende standpunkt i kirkestrid...
Erling Grønland (født 17. juli 1860 i Enebakk, død 21. august 1930 i Oslo) var en norsk prest og billedhugger.
Grønland ble cand.theol i 1884 og begynte som prest i 1885, da som personellkapellan i Hol i Hallingdal. Fra 1886 til 1897 var han personellkapellan og senere sogneprest i Ullensaker på Romerike.
Han drømte om en karriere som kunstner og dro i 1897 til København, hvor han lagde sin første skulptur, Længsel – over de høie fjelle. Den forestilte en ung gutt som skuet lengselsfullt omkring seg. Den ble godt mottatt i Danmark, men ble knust da den ble fraktet tilbake til Norge for å bli vist fram. Dette ble det siste han gjorde av store skulpturer, men han fortsatte å lage mindre verker og er kjent for en portrettbyste av Hans Nielsen Hauge, som er plassert ved Bredtved gård i Oslo. Han var medlem av juryen for skulpturer på Høstutstillingen i 1903.
Etter den knuste kunstnerdrømmen ble han prest igjen, og etter et kort opphold på Ås ble han i 1900 utpekt av Gustav Jensen til å bli lasaronsprest i Vaterlandskirken, en del av bymisjonens arbeid. Dette var et arbeid han passet godt til. Han jobbet for kristen vekkelse og sosial rettferdighet og holdt i 1901 et foredrag for Norges kristelige Studenterforbund om kristensosialisme.
Han kom tilbake til Romerike i 1904 som prest og senere som lærer på folkehøgskole.
På starten av 1900-tallet pågikk det en teologisk diskusjon rundt konfirmasjonen. Grønland markerte seg sterkt i denne debatten og hevdet at konfirmasjonen ikke var et løfte, men undervisning i kristen tro og en velsignelse, et syn som vant fram. Kirkestriden preget også denne perioden, og i denne striden søkte Grønland å skape et miljø for samtale mellom fraksjonene.
Erling Grønland gav ut en rekke skrifter om teologiske emner, i tillegg til at han etterlot seg en del skulpturer.
root | 19.03.2024 21:09:18 | |
Oda Grønnesby (Kulturrådet) | Kulturdirektoratet | 17.10.2022 09:38:00 |
Ulf Bodin (KulturIT) | KulturIT | 21.09.2022 10:57:55 |
Status | Lagret av | Tidspunkt |
---|---|---|
Publisert | Ulf Bodin (KulturIT) | 18.08.2016 08:03:53 |