Jamie Parslow
er en amerikansk fotograf, kunstner og professor, som har vært bosatt i Norge siden 1974, og som har preget norsk kunstfotografi i nesten femti år. Parslow er kjent for sine svart-hvitt fotografier i et poetisk, lavmælt og ofte underfundig personlig bildespråk.
Ved siden av å være aktiv kunstner har han vært engasjert i utviklingen av kunstfotografenes fagorganisasjon og har hatt en rekke undervisnings- og formidlingsstillinger ved norske kunstinstitusjoner. Han jobbet eksempelvis som forskningsassistent ved Statens Kunstakademi tidlig på 1980-tallet og var utstillingsleder for fotografi i det tidligere Riksutstillinger på 1990-tallet. I årene 1996–1997 hadde han professoratet i fotografi ved Institutt for fotografi ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Arbeidene hans har vært utstilt på en rekke museer og gallerier i inn- og utland, og de er også representert i viktige private og offentlige samlinger.
Parslow studerte opprinnelig statsvitenskap ved University of California, Berkeley, men startet sin fotografiske karriere etter endt utdanning i 1966. Etter noen år som frilanser i San Francisco flyttet han til New York hvor han fortsatte å ta reportasje- og portrettoppdrag for musikere, plateselskaper, aviser, magasiner og festivaler.
Nysgjerrig på Skandinavia reiste han til Norge, først som turist i et helt år fra 1969–1970, men fra 1974 har han hatt fast bopel i Oslo. Parslow etablerte seg i Norge på et tidspunkt da det kunstneriske, frie fotografiet var under sterk utvikling mot en selvstendig fotografisk praksis. Dette til tross for innbitt motstand i det offentlige kunst-Norge, som ennå ikke ville anerkjenne fotografiet som eget kunstuttrykk.
Da fotografenes kunstnerorganisasjon Forbundet Frie Fotografer (FFF) ble stiftet i 1974 og senere, i 1977, Fotogalleriet, som viktig, kunstnerstyrt utstillingssted for fotografi, var Parslow en sentral skikkelse. Den nyetablerte fagorganisasjonens viktigste målsetninger var i begynnelsen å opprette en fotografisk kunstutdannelse på høyskolenivå samt å starte arbeidet med å grunnlegge et nasjonalt fotomuseum. Etter intenst fagpolitisk arbeid og lobbyvirksomhet gikk Kirke- og undervisningskomiteen inn for en kunstfaglig, fotografisk utdannelse i Norge. Dermed kunne norske fotografistudenter slippe å søke seg til utlandet.
I 1990 kunne det første kullet med studenter starte ved Institutt for fotografi ved Statens høgskole for kunsthandverk og design (SHKD) i Bergen (fra 1996 kalt Kunst- og designhøgskolen i Bergen, KHiB). I den første perioden var Robert Meyer ansatt i professorstillingen, deretter fylte Jamie Parslow fotografiprofessoratet.
Fra fotojournalistikk i USA til kunstfotografi i NorgeDen politiske situasjonen var anspent i USA på midten av 1960-tallet, og Vietnamkrigen (1957–1975) preget nyhetsbildet. Det var ofte demonstrasjoner mot USAs deltakelse i krigen, og i San Francisco blomstret hippie- og motkulturen. Byen var også et internasjonalt episenter for eksperimentell musikk, i alle musikalske sjangre, noe som reflekterte den sterke opposisjonen og motkulturen som fantes i San Francisco i disse årene.
Parslow dekket begivenhetene med kameraet, og på konsertene fotograferte og portretterte han sentrale musikere i tiden, både fra jazz- og rockescenen, slike som Janis Joplin, Jimi Hendrix, The Cream, Charles Lloyd, Miles Davis og Louis Armstrong. Da han senere flyttet til New York, fikk han faste oppdrag for blant annet kultmagasinet Rolling Stone Magazine, som da var toneangivende for sin subjektive og nytenkende dekning av musikk, politikk og populærkultur. Magasinet var på 1960-tallet særlig forbundet med reportasjer av journalisten og forfatteren Hunter S. Thompson, men var også banebrytende i bruken av fotografi. Foruten Rolling Stone Magazine fotograferte Jamie Parslow også for blant annet The New York Film Festival.
Den første tiden i Norge jobbet Parslow for NRK: Nitimen og Programbladet. Han stiftet familie og kom i kontakt med det raskt voksende kunstfotografiske miljøet i Oslo tidlig på 1970-tallet. Sammen med blant andre Tom Sandberg, Dag Alveng, Per Bernsen, Robert Meyer, Kåre Kivijärvi og Bjørn Høgrann jobbet de for opprettelsen av både fotografenes kunstnerorganisasjon FFF og Fotogalleriet. Parslow ble, for ordens skyld, historisk som det første medlemmet registrert i FFFs medlemsregister.
En mer personlig og subjektiv form for dokumentarisme eller reportasje vokste gradvis fram i bildene hans. Hans fotografiske univers består ofte av hverdagssituasjoner som innbyr til en mer personlig innlevelse og synsvinkel. Det flertydige bildespråket uttrykker ofte en slags ro, tilstand eller en intimitet, et trekk som minner om dagboksjangeren.
Kameraet som utforskende redskapJamie Parslow brukte til å begynne med et Leica-kamera. Men i årene rundt 1990 begynte han å utforske det fotografiske mediet gjennom et enkelt amatørkamera kalt Lubitel. Dette er et kamera opprinnelig produsert i det tidligere Sovjetunionen, og som på russisk nettopp betyr amatør, noe som kan defineres som å dyrke en lidenskap, uten spesiell faglig skolering.
Denne analoge fotografiske formen gir en mer fysisk tilnærming til mediet, har han uttalt. For ham fungerer det som et ypperlig redskap for å undersøke hvordan fotografiet, med sine iboende egenskaper, kan være egnet til å observere lyset og motivet. Lubitel er et såkalt mellomformatskamera, med en negativstørrelse på 6 × 6 cm, med andre ord er det større enn et småbildekamera, som har en negativstørrelse på 24 × 36 mm.
Fra 2000-tallet har han også eksperimentert med fargefilm, noe han blant annet viste i utstillingen Once upon a time – fotografier 1970-2005 i Preus museum i Horten i 2005.
Fotografiske forbilder og metodeHans fotografiske metode føyer seg ellers inn i den som gjerne kalles straight photography, en direkte og ikke-iscenesatt tilnærming til motivet. Bildene arrangeres ikke, men hentes som «sanne» øyeblikk eller utsnitt fra virkeligheten. Videre kan de riktignok bearbeides i mørkerommet, men ikke manipuleres, som eksempelvis beskjæring av det opprinnelige negativet eller eksperimentering av belysningsteknikker. Lukker, blenderåpning, dybdeskarphet og ISO-verdi på filmen (grader av lysfølsomhet og korn) er spesifikke fotografiske teknikker, ellers jobber Parslow intuitivt med utsnitt og komposisjon. Motivene er stort sett hentet fra hverdagen og hans nære omgivelser.
Viktige forbilder for ham har vært amerikanerne Robert Frank og William Klein, foruten franske Henri Cartier-Bresson. Sistnevnte, en av verdens mest berømte fotografer, er spesielt kjent for sitatet om det avgjørende øyeblikk. Begrepet refererer til den brøkdelen av sekundet der fotografen trykker på utløserknappen, i forkant av det mest meningsladede øyeblikket i den fotograferte situasjonen. Slik vil det «sanne» øyeblikket festes til filmrullen, og alt i bildet vil «stemme». Dette kunne for mange fotografer være et ideal, men sjelden en absolutt sannhet.
Utstillinger og innkjøpBlant gruppeutstillingene Jamie Parslow har deltatt i, kan nevnes Bild på Fotografiske Museet i Stockholm i 1978, The Frozen Image. Scandinavia Today på Walker Art Institute i Minneapolis i 1982, Konstruksjon eller Virkelighet på Lillehammer Kunstmuseum i 1999 og The Drifter. The Dreamer på de Watertoren AK i Vlissingen-Oost Souburg i Nederland i 2004.
Separatutstillinger, i utvalg: American Portraits i Den amerikanske ambassade i Oslo i 1974, Sketches from a Diary, 1981-84 på Fotogalleriet i Oslo i 1984, Lubitel, vist på RAM galleri Oslo i 1990 og på Galleri Paparazzi i Stockholm i 1991. Den tidligere nevnte separatutstillingen Once upon a time på Preus museum i Horten kan anses som en retrospektiv utstilling, ettersom den viste fotografiske tilbakeblikk helt tilbake til 1970.
Fotografiene hans er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden i Bærum, Oslo kommune, Bærum kommune, Norsk Kulturråd, Preus fotomuseum og Det Kongelige Bibliotek i København.
Les mer i Store norske leksikon- fotokunst
- dokumentarfotografi
- reportasje
- Foto.no: Anmeldelse av utstilling om norsk kunstfotografi
- E-flux: Om separatutstillingen Once upon a time i Preus museum, Horten
- Preus museum: Om utstillingen The Young Lions , – FFFs 40-års jubileumsutstilling
- Kort film om Jamie Parslow og hans kunstnerskap
I arbeid...