triptykon
Triptykon er et tredelt bilde som består av et midtparti og to sidefløyer.
Vanligvis er et triptykon laget av metall eller tre. I middelalderen ble små triptykoner skåret ut av elfenben.
Midtpartiet i et triptykon som er laget i middelalderen og renessansen, er som regel fremhevet med hensyn til bredde, eventuelt også høyde. Sidefløyene kan være utstyrt med hengsler slik at de kan lukkes som dører og dekke til midtpartiet.
Et triptykon er utsmykket med relieffer og gemmer eller malte motiver. Evangelienes fortellinger om Maria og Jesus eller kristne helgener er vanlige motiver.
Alterskap i middelalderen er i regelen formet som et triptykon.
MiddelalderenSom kristen kunstform er triptykonets tredelte inndeling opprinnelig knyttet til bysantinske ikoner og små alterskap til oppbevaring av relikvier.
Fra og med 1300-tallet ble det tredelte triptykonet utbredt i tyske og nederlandske kirker. Den rektangulære ytre formen ble ofte foretrukket. Likevel er mange triptykoner fra middelalderen og renessansen dekorert med gavler, fialer og profilerte lister.
Et mye benyttet hovedmotiv i midtfeltet er Madonna med barn. Fremstillinger av helgener smykker sidefløyene.
Sentrale kunstnereBlant de mange kunstnerne fra middelalderen og frem til 1600-tallet som har utført triptykoner, finner man blant andre Giotto di Bondone, Giovanni Bellini, Hieronymus Bosch, Hugo van der Goes, Hans Memling og Peter Paul Rubens. Mange ukjente kunstnere har også bidratt med triptykoner.
Verdslige triptykonerPå 1800-tallet og frem til samtidskunsten har triptykonets tredelte form blitt overført fra en kristen til en ikke-kirkelig sammenheng. Den sidestilte løsningen i et ikke-kirkelig triptykon kan til en viss grad sammenlignes med en litterær trilogi.
En lang rekke kunstnere har siden århundreskiftet 1900 arbeidet med det verdslige triptykonet. Det gjelder eksempelvis Nils Kreuger, Käthe Kollwitz, Max Beckmann og Francis Bacon.
Flere norske malere har tatt triptykonets inndeling i tre sidestilte bilder i bruk. Det gjelder for eksempel Håkon Bleken, Sigurd Winge og Mari Slaattelid.
Les mer i Store norske leksikon- alterskap
- antemensale
- diptykon
- polyptyk
- Portinarialteret
- Nergaard, Trygve (1986). Håkon Bleken. Oslo: Forlaget ARS
- Øverland, Olava (1995). Våre altertavler. Oslo: Det norske samlaget