Heiberg, Bernt (1909 - 2001)

Bernt Heiberg

Ansatt som assistent hos arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas 1930–32, hos arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen 1932–36 og arkitekt F. S. Platou 1936–40. H. opprettet egen arkitektpraksis i Oslo i 1940, i årene 1947–68 sm.m. Ola Mørk Sandvik. H. var overlærer og avdelingsleder ved...

Bernt Heiberg

var en norsk arkitekt. Han ble utdannet ved NTH i 1932. Heiberg hadde sin egen praksis i Oslo fra 1940, sammen med arkitekt Ola Sandvik i 1947–1968. Han var leder av avdelingen for møbel- og innredningsarkitektur ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1957–1979. Han arrangerte flere ...

Johan Bernt Krohg Heiberg (født 4. september 1909 i Oslo, død 29. september 2001 same stad) var ein arkitekt som virka i Oslo i perioden 1932-1980 (ca). Han var utdanna ved NTH i 1932. Han hadde arkitektpraksis hos Blakstad og Munthe-Kaas 1930-32, Bryn og Ellefsen 1932-36, Frithjof Stoud Platou 1936-40, og eigen praksis i Oslo sia 1940. Frå 1947 til 1968 var han i kompaniskap med Ola Mørk Sandvik. Heiberg var formann i Fortidsminneforeninga frå 1961 til 1971.

I Kristiansund tegna han ein einebolig for Gunnar Rolfsen i Langveien 51 i 1946, Herlofsengården i Storgata 11(?), ein forretningsgård, i 1947, og Nergata 12, på Nordlandet. Dette huset var bolighus og kontor for kjøpmann Hjelkrem. Det er kjend som Hjelkremgården, men gjekk også under namnet "Lille-Skaugum". Tegningane vart godkjende allereie i 1941, men huset, som er bygd i betong med fine detaljar i stein, vart først ferdig i 1946. I 2012 vart det ombygd til leiligheiter.

I lag med Sandvik teikna Heiberg i 1958 den nye hovudbygningen på Eidsvoll Verk. Tre år seinere teikna han, utan Sandvik sin medverknad, Fauske offentlige skole.

Artikkelen er om arkitekt Bernt Heiberg (1909–2001), ikke om interiørarkitekt Bernt Heiberg i firmaet Heiberg & Cummins

Johan Bernt Krohg Heiberg (født 4. september 1909 i Kristiania, død 29. september 2001 i Oslo) var en norsk arkitekt.

Etter examen artium 1927 og arkitektlinjen ved NTH i 1932 (mens han jobbet for Blakstad og Munthe Kaas), fikk han jobbe for Finn Bryn og Johan Ellefsen med det nye Blindern. Han meldte overgang til F.S. Platou i 1936 (som hadde overtatt praksisen til Lars Backer), videre til egen praksis i 1940. Siden 1947 drev han «Heiberg og Sandvik» sammen med Ola Mørk Sandvik 1947-68. De bygde stjerneblokkene på Grorud 1951–53 for Jernbanens Borettslag, noen rekkehus på Bjørnsletta i 1953, barnehager i Brevik, Grand Hotel på Rjukan, Herlofsengården i Kristiansund, Oppsal skole i Oslo (1954), kontorbygg for Eidsvolds Værk, fem OBOS-blokker i Refstadsvingen 1-7 (1963), Utenriksdepartementet sine lokaler på Victoria terrasse (Oslo), Døves kirke på Fagerborg. De ominnredet Anden Etage og foajeen i en av byens banker. Det var Heiberg som var arkitekt for Vikingutstillingene ved verdensutstillingene i Paris og Brussel (1954) og Etruskerutstillingen i Oslo i 1956, og hadde reguleringsplanen for gamlebyen på Kontraskjæret. Ellers var han lærer i interiørarkitektur ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1957–79. På 30-tallet var han en aktiv støtte for Mot Dag, for Plangruppen og Fritt Arkitektlag. I 1944 var han med å stifte Visens venner. Han var av slekten Heiberg, sønn av høyesterettsadvokat Axel Heiberg (1875–1952). Sønnen Iacob Heiberg (1947–2007) var interiørarkitekt.