Aker (tidligere knr. 0218) er en tidligere kommune, kirkesokn, prestegjeld, fogderi og sorenskriveri i Akershus. De nøyaktige grensene for hva som var regnet som Aker etter kirkelige, juridiske og administrative grenser varierte. Aker kan administrativt delvis forstås som det historiske distriktet som utgjøres av det moderne Oslo, Bærum og Asker (bygda) (eventuelt med unntak av den da vesentlig mindre byen) og i mer avgrenset forstand som det prestegjeldet og senere kommunen som stort sett sammenfaller med dagens Oslo. Aker sorenskriveri besto for eksempel frem til 1947 av kommunene Aker, Bærum og Asker. Aker var frem til sammenslåingen med i Oslo i 1948 den klart største kommunen i Akershus. Aker kommunes areal i 1947 var på 436 km² og utgjorde dermed 96 prosent av arealet i det moderne Oslo, og rundt 99 prosent av arealet i de grensene som gjaldt før andre halvdel av 1800-tallet. Frem til byutvidelsene i 1859 og 1878 lå Oslo – som da betegnet den senere Gamlebyen – i Aker, og utenfor byen Christiania.
Aker eksisterte som kirkelig enhet fra middelalderen og omfattet da hele dagens Oslo. Administrativt bestod Aker av prestegjeldene Aker (som omfattet dagens Oslo) og Asker (som omfattet Askerbygda og Bærum). Aker prestegjeld fikk status som kommune fra formannskapslovene ble innført i 1837. Aker og byene Christiania og Oslo er svært nært knyttet sammen, og de kirkelige og sivile enhetene med dette navnet omfattet det meste av dagens by, og gav navn til både festningen, hovedlenet, stiftamtet, amtet og fylket Akershus, Akerselva og mye annet. Aker tok sitt navn fra en av Oslos eldste gårder, Aker. I eldre tid bestod byen Christiania bare av festningen, Kvadraturen og de nærmeste omgivelser, mens Aker omfattet alt annet (rundt 99 prosent) av dagens Oslo; Christiania var dessuten en del av Akershus (under)amt frem til 1842 og Akershus stiftamt frem til 1919.
Aker kommune måtte flere ganger avstå territorium til den fremvoksende byen og kommunen ble i sin helhet gjort til del av den nye Oslo kommune 1. januar 1948. Aker herredsstyre stemte for sammenslåingen med Oslo i møte avholdt 25. juni 1946. Akers eget rådhus havnet i Christiania kommune ved byutvidelsen i 1859.
Aker kommune hadde ved sammenslåingen 130 976 innbyggere og omsluttet Oslo kommune fullstendig. Aker sogn ble første gang delt i Østre Aker og Vestre Aker i 1861, og i 1906 ble Ullern og Nordstrand utskilt som egne sogn. Inndelingen i fire sogn bestod frem til kommunesammenslåingen med Oslo.
Etter sammenslåingen med Oslo brukes Aker-navnet i de administrative bydelsnavnene Vestre Aker og Nordre Aker, som kun omfatter en liten del av tidligere Aker kommune. Aker-navnet brukes også i mange virksomheter med tilknytning til det geografiske området; mest kjent er Aker sykehus.
I arbeid...