Axel Herman Haig (svensk: Axel Herman Hägg, 10. november 1835 – 1921) var en svenskfødt kunstner og illustratør. Hans malerier, illustrasjoner og kobberstikk, laget enten for egen regning eller for mange av tidens fremste arkitekter i den victorianske perioden, gav ham navnet «nygotikkens mester» etter den italienske kunstneren Piranesi.
Haig ble født på Gotland i Østersjøen. Hans far var eiendomsbesitter og tømmerhandler. Haig ble ansatt som skipsbyggerlærling på regjeringens verft i Karlskrona, og i 1856 dro han til Glasgow for videre opplæring på et skipsverft i Clydeside. Men hans interesse dreide seg nå om arkitektur, og i 1859 begynte han i lære som tegner på kontoret hos en arkitekt som arbeidet med kirkelig fornyelse. Etter syv år der lanserte han seg selv som «arkitektuell kunstner». På midten av 1800-tallet var det nærmest en eksplosjonsartet konkurranse blant arkitekter. Velstanden som kom med «imperiet» og Den industrielle revolusjon, skapte behov og la forholdene til rette for en enorm ekspansjon i offentlige bygg og kontorer for regjeringen. Rådhus, kirker og jernbanestasjoner ble alle lagt ut på anbud blant konkurrerende arkitekter som trengte tegnere til å illustrere sine planer. I 1866 møtte Haig William Burges da Burges ansatte ham til å illustrere sitt forslag for Justisbygningen i Strand. Haig produserte en serie med illustrasjoner i vannfarger som resulterte i «en øyeblikkelig sensasjon».. Vinneren av konkurransen, George Edmund Street, sies å ha bemerket, «jeg ville ikke ta meg nær av å bli slått av en som tegner slike tegninger»