Arendalsbanen (Trafikkstrekninger)

Beskrivelse
Banen fra Arendal til Treungen (Tveitsund) hadde på Rise tilknytning til Grimstad-Frolandbanen, som var privatbane frem til 1912. Utover det var banen en isolert banestrekning frem til Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Arendal ble da endestasjon for Sørlandsbanens tog frem til Sørlandsbanen tre år senere ble åpnet videre frem til Kristiansand.

Etter nedleggelsen av Treungenbanens øvre del i 1967 ble navnene Nelaug­banen, Arendalsbanen og Arendalslinjen brukt om banens gjenværende del....
Banen fra Arendal til Treungen (Tveitsund) hadde på Rise tilknytning til Grimstad-Frolandbanen, som var privatbane frem til 1912. Utover det var banen en isolert banestrekning frem til Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Arendal ble da endestasjon for Sørlandsbanens tog frem til Sørlandsbanen tre år senere ble åpnet videre frem til Kristiansand.

Etter nedleggelsen av Treungenbanens øvre del i 1967 ble navnene Nelaug­banen, Arendalsbanen og Arendalslinjen brukt om banens gjenværende del. Fra 6. januar 2008 er Arendalsbanen det korrekte. Den gjenværende strekningen ovenfor Nelaug har betegnelsen Sidesporet Nelaug–Simonstad. Det er ikke lenger noe godstrafikk på denne strekningen, men det kjøres museumstog med motorvogn i sommermånedene.
Ansvarlig forvalter
Norsk Jernbanemuseum (Museum) forvalter informasjonen på denne siden
Kontaktinformasjon
Thor Bjerke, thbjerk@online.no [sv]
Sist lagret
30.05.2016 07:43:13
15.12.2018 02:15:03
Publisert
Status

URI
http://kulturnav.org/b1b5fc73-dfba-400b-9cc0-eb12690a37cb | RDF/XML | JSON-LD
Navn
Arendalsbanen
Bokmål

Alternative navn
Arendalslinjen
Bokmål

Treungenbanen
Bokmål

Beskrivelse
Banen fra Arendal til Treungen (Tveitsund) hadde på Rise tilknytning til Grimstad-Frolandbanen, som var privatbane frem til 1912. Utover det var banen en isolert banestrekning frem til Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Arendal ble da endestasjon for Sørlandsbanens tog frem til Sørlandsbanen tre år senere ble åpnet videre frem til Kristiansand.

Etter nedleggelsen av Treungenbanens øvre del i 1967 ble navnene Nelaug­banen, Arendalsbanen og Arendalslinjen brukt om banens gjenværende del. Fra 6. januar 2008 er Arendalsbanen det korrekte. Den gjenværende strekningen ovenfor Nelaug har betegnelsen Sidesporet Nelaug–Simonstad. Det er ikke lenger noe godstrafikk på denne strekningen, men det kjøres museumstog med motorvogn i sommermånedene.
Bokmål

Teknisk beskrivelse
Opprinnelig sporvidde 1067 mm, omlagt til 1435 mm i 1935 (Arendal-Treungen) og 1946 (resten).
Samlet lengde 91,3 km
Elektrisk drift
Bokmål

Historikk

02.03.1894: Stortingsvedtak Arendal-Åmli
09.07.1908: Stortingsvedtak Åmli-Treungen (Tveitsund)
23.11.1908: Midlertidig trafikk Arendal-Froland
17.12.1910: Høytidelig åpning Arendal-Åmli ved statsminister Wollert Konow
18.12.1910: Vanlig trafikk Arendal-Åmli
14.12.1913: Vanlig trafikk Åmli-Treungen (Tveitsund)
15.03.1926: Endestasjonen endret navn fra Tveitsund til Treungen, og dermed ble banenavnet Treungenbanen
20.10.1935: Strekningen Arendal-Nelaug omlagt til normalspor, 1435 mm sporvidde
09.11.1935: Banen fikk på Nelaug tilknytning til den nye Sørlandsbanen
20.07.1946: Strekningen Nelaug-Treungen omlagt til normalspor, 1435 mm sporvidde
01.10.1967: Strekningen Nelaug-Treungen nedlagt. 8 km Nelaug-Simonstad beholdt som et sidespor.
Ca. 1995: Godstrafikken innstilt Arendal-Nelaug
09.02.1996: Arendalsbanen elektrifisert
06.01.2008: Arendalsbanen bestemt som offisielt navn (Arendalslinjen, Nelaugbanen ble bl.a. brukt)
30.01.2015: Banen ble fjernstyrt

Bokmål

Type
Hendelser
Åpnet 17.12.1910
Åpning Arendal-Åmli Konow , Wollert (1845 - 1924)

-Type
Bokmål

Svensk

-Tidsperiode
17.12.1910

--Tidligste tidspunkt
17.12.1910
-Datokommentar
Åpning Arendal-Åmli
Bokmål

Notat
Denne posten anbefales brukt for strekningen Arendal-Nelaug. For strekningen Nelaug-Treungen bør navnet [Treungenbanen](/0239730c-720d-4068-a9f2-d0acd0fbd258) brukes.
Bokmål

Referanse
Thor Bjerke, Tore Haugen, Finn Holom, Ove Tovås: Banedata 2013
Bokmål