Koff

En koff er et nederlandsk flatbunnet seilfartøy, med enten én eller to master. Baugen og akterenden er bred og avrundet. Den var svært vanlig som handelsskip på 1700-tallet, i en periode da Norge og Nederland handlet mye med hverandre via sjøen. Fartøytypen var også kjent som «Dutch butterboxes» med et lite tiltalende utseende med meget avrundet baug og rundgattet akterstavn samt flat bunn, men spring langs relingen mellom baug og hekk.

Koffen var et kystnært fraktskip på elvene Elben, Weser, Ems og Jade på de tyske vestkysten, langs den friske kysten mot nord og langs den nederlandske kysten fram til Zuiderzee, var opprinnelig små farkoster med senkekjøl. Etter hvert ble koffen større opptil 90 tonn i lastekapasitet med lengde på omtrent 30 meter. På 1800-tallet var Koffen blitt slankere med fire ganger lengde mot bredden istedenfor tre ganger lengde mot bredde på slutten på 1600-tallet. Den var en dårlig seilfarkost i begynnelsen på 1700-tallet med en kjøl på lesiden som senkes ned i sjøen når skipet var i bidevind, for å hindre avdrift. De nyere eksemplarer av denne typen hadde fast kjøl samt bedre rigging.

Koffen var sist bygget i 1890, da hadde den fått den samme riggingen som ketchen, et annet seilfartøy fra samme århundret. På hovedmasten var det et stort skværseil med en rå og et gaffelseil samt toppseil og klyverseil, på mesanmasten var det bare gaffelseil. Galioten som også delte den samme type rigging, overtok etterhvert koffens plass som et handelsskip med gode egenskaper for farvannene i nordlige Europa.

De større koffer som var omtalt som «schoenerkof», bygget i Nederland, hadde to ekstra mersseil i tillegg til det store skværseilet og en lik høy mesanmast lik en toppseilskonnert. En lokal betegnelse var brukt om denne typen; Brabantse schoenerkof, men de større var også betegnet som kofscheepje eller kofschip som betyr «koffskip».

Den danske koffen kjent som kuf er en egen variant fra 1800-tallet med to master og en liten besetning på bare to til tre mann, med flat bunn og kjøl, men kunne ha senterbord eller sidesverd som senkekjøl i tillegg. Den danske kuffen ble også betegnet som en kufgaleas med den samme rigging som småskipet galeasen. Den var ikke utbredt i den danske sjøfarten fordi den var spesielt utformet for seilas på floder og kanaler, fartøyets spesielle utseendet som et rektangulært skrog sett ovenfra skyldes størrelsene på slusene som dermed bestemte dimensjonene på koffen.