Halvt nedsenkbar plattform eller semi (fra engelsk semi submersible rig) er en flytende plattform med et skrog som holdes oppe over havet med søyler med stor avstand mellom og med store tverrsnitt, og som er knyttet sammen av neddykkede pongtonger. Søylene er da forbundet sammen i dekket og i bunnen av søylene.
Hovedårsaken til at de bygges slik er å redusere hivbevegelsene (vertikalbevegelsene) av plattformen. Hivet er avhengig av arealet av søylene ved vannlinjen. Ved å gjøre arealet så lite som mulig blir også hivet mindre. Ved små hivbevegelser er det enklere å gjøre en rekke operasjoner som boring og løfteoperasjoner.
Volumet på søylene og pongtongene bestemmes ut fra behovet for oppdrift. Fordelingen av volumet mellom søyler og pongtonger bestemmes ut fra behovet for plass til utstyr, lager og gangveier i søylene.
Halvt nedsenkbare plattformer brukes oftest til boring, produksjon eller som flotell, men brukes også for eksempel som løftefartøyer, dykkefartøyer og rørleggingsfartøyer. Disse plattformene kan bygges både i stål eller betong, men stål er i praksis helt dominerende.
På verdensbasis er det om lag 150 halvt nedsenkbare plattformer.
I Norge er en lang rekke flyttbare halvt nedsenkbare plattformer i bruk. Videre brukes på norsk sokkel halvt nedsenkbare plattformer til produksjon på: Veslefrikk B, Åsgard B, Visund, Troll C, Njord A, Kristin, Gjøa og Snorre B. Bortsett fra Gjøa, opereres disse av Statoil.