2966 SLIDRE

SLIDRE "poståpneri" sees først nevnt i en fortegnelse fra 1808 over poståpnerier som da skal forsynes med nytt segl grunnet skifte av konge (Christian VII døde Frederik VIi overtok). Det ligger i Slidre prestegjeld, Valders, Land og Hadeland fogderier, under Christiania postkontor.

"Poståpneriet" er nevnt i posthistorien som opprettet ca 1759. Er neppe offisielt, men en postgård eller postutvekslingssted.

I poststedsfortegnelsen fra 1863 er navnet endret til VESTRE SLIDRE (trolig fra 1.7.1858).

Poståpneriet ble fra 1.7.1886 lagt under Hønefoss posteksp. Sirk. 14, 25.6.1886.

Fra 1.1.1901 igjen lagt under Kristiania postkontor grunnet den nye jernbanepostforbindelsen Grefsen -- Røikenviken. Sirk. 47, 8.12.1900.

Fra 1.7.1944 ble navnet igjen endret til SLIDRE. Sirk. 15, 16.6.1944.

Poståpneriet ble fra 1.7.1953 lagt under Fagernes postkontor. Sirk. 17, 20.6.1953.

Fra 1.5.1971 lagt under Gjøvik postområde. Sirk. 22, 29.4.1971.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.1.1977 status av postkontor C, Sirk. 35, 10.12.1976.

Poståpneriet nyttet først 3-rings kassasjonsstempel nr 269 (ca 1855/56) og fikk tilsendt datostempel den 1.1.1859 av 1-rings type med stenskrift bokstaver.

(2966)
Poståpnere/styrere:
De første som ordnet med posten, er ukjente, men da poståpneriet tidlig på 1800-tallet lå på prestegården, var det antakelig prestene.
En timeseddel fra 1835 er attestert av E. Christie, som muligens var poståpner da.
I 1858 er notert Qvale.
Skolelærer Knud Knudsen Tuft 15.3.1863.
Furér Ole Tollefsen Kvale 1.4.1870.
Landh. og seminarist Thorstein Pedersen Einang kst. 8.5.1875 (f. 1846).
Enkefru Elisabeth Einang 13.12.1901. (På gården Volden.)
Landh. John Magistad kst. 18.6.1903, fast 30.6.1903 (f. 1871).
Landh. Olav Magistad midlertidig fra 18.6.1941, fast 1.11.1941 (f. 1903).
Poststyrer Margit Helene Skrebergene 1.9.1977 (f. 1928).
Førstepostfullm. Torhild Roen 1.4.1979 (f. 1952).

De først kjente årlige poståpnerlønninger var (i stedet for gebyrer) fra 1858 36 Spd., fra 1869 44 Spd., fra 1887 kr 240,-, fra 1889 kr 360,-, fra 1896 kr 480,-, fra 1908 kr 550,-, fra 1913 kr 650,- og fra 1914 kr 700,-.
Fra 1.7.1917 ble det gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.

Konvertert fra poststedsregisteret