Selskap

Se også: Forening

Selskap er i Norge i juridisk forstand en kommersiell organisasjon som i Selskapsloven defineres som «økonomisk virksomhet som utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko»

Ansvarsforholdet for eierne avgjøres ut fra hvilken selskapsform som er valgt. I personlige selskaper og ansvarlig selskap svarer eieren eller eierne for selskapets gjeld med alt man eier, dvs hele sin personlige formue. I et aksjeselskap svarer eieren(e) kun for den innskutte aksjekapitalen. Aksjeselskaper er regulert i aksjeloven.

Eiere av selskaper kan være fysiske eller juridiske personer.

For at noe skal anses som et selskap er det normalt også et krav at det driver en eller annen form for virksomhet. Vanligvis vil denne være av økonomisk art, men dette er ikke et absolutt vilkår. Man skiller normalt mellom selskaper og selveiende institusjoner (stiftelser). Definisjonen på et selskap vil ellers variere ut fra hva slags selskap det er snakk om.

Selskapet selv er en juridisk person, noe som innebærer at det kan ha selvstendige rettigheter og forpliktelser uavhengig av sine eiere. Selskapet kan blant annet være part i kontrakter, og det kan reise og motta søksmål ved domstolene.

Ansettelseskontrakter danner basis for å knytte en organisasjon til selskapet. Det finnes også andre juridiske enheter som det kan knyttes ansettelseskontrakter til, som foreninger, stiftelser og offentlige organer. I juridisk terminologi benyttes samlebetegnelsen organisasjon på alle slike juridiske konstruksjoner som det kan knyttes ansettelsesavtaler til, som vi til eksempel finner det igjen i betegnelsen organisasjonsnummer på identifikatoren som tildeles fra Brønnøysundregisteret ved registrering av et nytt selskap.

I organisasjonsteori er derimot organisasjon betegnelsen på en sosial struktur for å utøve aktiviteter. Det er ikke et krav i selskapsretten til at et selskap må ha en tilknyttet organisasjon i organisasjonsteoretisk forstand, utover minimumskrav til en ansvarlig person eller et ansvarlig organ, som selskapsmøtet i et ansvarlig selskap (ANS) eller styret i et aksjeselskap (AS). I en del tilfeller plasseres formuesobjekter, som til eksempel eiendom, i egne selskaper uten egne ansatte, hvor ønskede aktiviteter utøves av en eller flere organisasjoner tilknyttet andre selskaper. Tilsvarende konstruksjoner finner vi også blant annet for prosjektbasert verdiskaping, som til eksempel filmproduksjon hvor vi finner egne selskaper etablert for en enkelt produksjon, hvor alt arbeid med produksjonen kjøpes inn fra andre selskaper og utføres av deres organisasjoner.

Hvorfor det finnes organisasjoner med et økonomisk formål drøftes og begrunnes av økonomifagets transaksjonskostnadsteori, som tilsier at enkle og oversiktlige transaksjoner utføres mest effektivt i markedet, mens økende kompleksitet og mindre transparens vil lede til organisering for egen produksjon. Fra et juridisk ståsted begrunnes selskapskonstruksjonen med både enkeltindividers og fellesskapets (samfunnets) interesser i at økonomisk samarbeid etableres innenfor gjennomtenkte juridiske rammer for forholdet mellom deltakerne, mellom disse og deres medkontrahenter og mellom deltakerne og andre som måtte ha en interesse i de aktivitetene det samarbeides om.