Endsjø, Alf (1896 - 1966)

Alf Endsjø (født 4. juni 1896 i Kristiania, død mars 1966 i Stavanger) var polititjenestemann i Stavanger gjennom nesten førti år. Han var amatørfotograf, og fotograferte også i jobbsammenheng.

Han var sønn av rammesnekker og senere fotograf Svend Enevold Fridthjof Endsjø (f. 1863) og Helene Marie Endsjø (f. 1869).

Som fireåring bodde han med foreldrene og tre søsken i Schweigaards gate 60b i Kristiania.^[1] En gang før 1904 flytta de til Stavanger, der faren i 1910 er oppført i folketellinga som fotograf. Flyttinga må ha skjedd mellom 1900 og 1904, ettersom Alfs yngste søster ble født i Stavanger, mens de fire eldste ungene i flokken var født i Kristiania. De bodde i Løvdahlsgata 41. Den fjorten år gamle Alf er oppført som visergutt.^[2]

Som femtenåring prøvde han seg på sjøen, men det ble en kort karriere der. I stedet ble han ansatt ved Stavanger politikammer i 1919.

I 1919 ble han gift i Stavanger domkirke med Dagmar Jenny Ingolfine Nygaard.^[3]

I 1923 emigrerte Endsjø til USA, og oppga lav inntekt som årsak. Det er uklart når han kom tilbake, men han dukker senere opp igjen i politiet i Stavanger.

Nøyaktig når han begynte å fotografere vet vi ikke, men innen 1932 må han ha fått seg noe erfaring. Da vant han nemlig andrepremie i en fotokonkurranse utlyst av Hallo-Hallo. Det er bemerka i avisnotisen at førstepremien ikke ble utdelt – Endsjø kom altså ut på topp, men bildet var vel ikke bra nok til at de ville gi ham førstepremien.^[4]

Alf Endsjø ble enkemann da Jenny Endsjø døde den 8. februar 1935, bare 36 år gammel.^[5] Han ble gift igjen med Gudrun Stakkestad i 1936.^[6]

I desember 1936 ble han med virkning fra februar 1937 konstituert som politibetjent,^[7] og den 1. juli 1938 fikk han fast stilling som politibetjent.^[8]

Det ble i desember 1938 slått opp i Stavanger Aftenblad at b yen hadde fått en kriminalteknisk avdeling. I den forbindelse ble Endsjø framheva. Han hadde nemlig fått i hende et mikro-fotografiapparat, som kunne ta svært detaljerte bilder. Ved hjelp av dette kunne han på senhøsten 1938 stille i retten og bevise at et brekkjern som ble funnet hos den mistenkte var identisk med redskapet som ble brukt under et innbrudd, basert på sammenlikning av fotografier av verktøysporene.^[9] Et par måneder senere ble han tatt opp på et kurs i kriminalteknikk ved Stockholm Högskolas Kriminaltekniska Institut.^[10] I en periode brukte han sitt eget mørkerom, inntil politikammeret fikk inndreda eget krimnalteknisk laboratorium med mørkerom.

Endsjø ble i 1944 forfremma til førstebetjent, med tiltredelse 1. mars samme år.^[11] I og med at politiet ble nazifisert under okkupasjonen er det grunn til å tro at han meldte seg inn i Nasjonal Samling, spesielt når han ble forfremma på dette tidspunktet. Men det ser ut til at han allikevel hadde sitt på det tørre, for i 1947 var han fortsatt førstebetjent.^[12] Mange politifolk meldte seg inn i NS og spilte med, mens de samtidig var aktive i motstandsarbeid. I nekrologen er det oppgitt at han ble førstebetjent i 1946, hvilket tyder på at han da fikk en formell utnevnelse fra lovlige myndigheter.

Et hint om at han var involvert i motstandsarbeid kommer i forbindelse med at han i 1941 fotograferte på en gård i Suldal, der han skal ha vært i dekning en tid. Et bilde derfra ble senere brukt i boka Folk og hus i Suldal.^[13] Hva som var foranledningen til at han gikk i dekning er ikke kjent. En episode i 1943 vet vi mer om. Natt til 14. februar 1943 eksploderte et dynamittlager på Rudlå, og forårsaka store materielle skader. Lageret tilhørte Norske Bygg, og dynamitten skulle brukes at tyskere som bygde et tunnelanlegg. Gestapo mente at det var sabotasje, og Alf Endsjø gjorde et grundig kriminalteknisk arbeid der han forsøkte å motbevise påstanden deres. Han klarte ikke helt å overbevise dem, men da også Th. Tharaldsen på Sprengstoffkontrollen kom med en erklæring om at det var ei ulykke ga de seg, og saken ble avslutta uten represalier.^[14]

Ensjø ble i 1947 vikla inn i en skandale i politiet i Stavanger, der han selv ikke hadde skyld i det som foregikk. Det viste seg at det gjennom flere år hadde blitt begått brevbrudd på politikammeret, idet brev til politibetjent Håkon Gellein hadde blitt åpna av kolleger i det som ser ut til å ha vært privat overvåking. Det ble tatt ut flere siktelser i saken i 1950. Endsjøs rolle var at politiførstebetjent Bergvin Nilsen, en av de som ble sikta i saken, hadde lurt Endsjø til å åpne et av brevene til Gellein.^[15]

Det gikk også bedre med fotograferinga etter hvert. I 1948 vant han en fotokonkurranse i Den Norske Turistforenings årbok med en studie av et fjellgårdsinteriør, med tittelen «Bordbønn».^[16]

Endsjø begynte etter krigen også å filme, og fikk i 1953 et av sine opptak vist i Filmavisen.^[17] Han var tidlig ute med å ta opp fargefilm, og flere av dem ble vist på kinoer i Stavanger.

I februar 1957 havna Endsjø bokstavelig talt på glattisen. Stavanger Aftenblad kunne fortelle at han gled i Solandsbakken og falt så stygt at han brakk lårhalsen. Rett under denne notisen står det en påminnelse fra politiet: «Politiet minner huseiere om at fortau, rennestein og gate skal ryddes for snæ og om plikten til å strø når føret blir glatt» – en påminnelse som altså kom litt for sent for Endsjøs del.^[18]

Den 30. juni 1958 hadde han sin siste arbeidsdag på Stavanger politikammer. Da han gikk av med pensjon ble han hedra med blomster fra politikammeret og en sølvbolle fra Politilaget.^[19] I sine siste år var han fortsatt aktiv som fotograf, men avskjeden fra politiet skal ha vært på grunn av helseproblemer – trolig knytta til lårhalsbruddet året før.

1. ↑ Alf Endsjø i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
2. ↑ Alf Endsjø i folketelling 1910 for Stavanger kjøpstad fra Digitalarkivet.
3. ↑ «Ekteskapslysninger» i 1ste Mai 1919-12-11.Digital versjon på Nettbiblioteket.
4. ↑ «2. premie» i Stavanger Aftenblad 1932-09-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
5. ↑ Dødsannonse over Jenny Endsjø i Stavanger Aftenblad 1935-02-09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
6. ↑ «Bryllup» i Stavanger Aftenblad 1936-12-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
7. ↑ «Politikorpset» i Stavanger Aftenblad 1936-12-04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
8. ↑ «Ansettelser i politiet» i 1ste Mai 1938-07-02. Digital versjon på Nettbiblioteket.
9. ↑ «Videnskapen har gitt politiet farlige våpen i hende» i Stavanger Aftenblad 1938-12-10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
10. ↑ «Politibetjent Alf Endsjø» i 1ste Mai 1939-02-20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
11. ↑ «Forfremmelse i politiet» i Rogaland 1944-03-08. Digital versjon på Nettbiblioteket.
12. ↑ «Sjåfør-drapet: Påstand om 5 år og sikring» i Stavanger Aftenblad 1947-05-05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
13. ↑ «Folk og hus i Suldal» i Stavanger Aftenblad 1984-06-09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
14. ↑ Wyller 1964: 247.
15. ↑ «Politimester siktet for å ha forstukket dokumenter» i Dagbladet 1950-09-01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
16. ↑ «Engang var det stor velstand på fjellgardane i Rogaland» i Stavanger Aftenblad 1948-02-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
17. ↑ «Filmavisen» i Stavanger Aftenblad 1953-12-11. {bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19531211_61_291_1}}.
18. ↑ «Brakk lårhalsen – falt på glatt-føret» i Stavanger Aftenblad 1957-02-26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
19. ↑ «Blomster til Elf Endsjø» i Stavanger Aftenblad 1958-07-01. Digital versjon på Nettbiblioteket.