Steinar Christensen (født 23. september 1946 i Kristiansund) er en norsk billedhugger og postkonseptualist. Han er overveiende autodidakt, med et kort opphold på Vestlandets Kunstakademi 1970, og har vært professor ved Vestlandets Kunstakademi (1978-83) og Konsthögskolan Valand i Göteborg, gjesteprofessor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og professor (1989-96) og fungerende rektor (1991-92) ved Statens kunstakademi.
Han er kjent for blant annet stålskulpturer, stjerneinstallasjoner, performance og tvetydige stilleben med referanser til nederlandsk gullalderkunst.
Christensen deltok på Veneziabiennalen 1976 og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter, Oslo kommunes kunstsamlinger, Bergen Billedgalleri, Norsk kulturråd, Statoils kunstsamling og Sønderjyllands Kunstmuseum. Han hadde separatutstillinger i Bergens Kunstforening (1973), Galleri UKS (1973) og Kunstnernes Hus (1978). Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Stella Maris» i Hamarøy, hvor han selv vokste opp.
De senere årene har han fortsatt med å skape sine tvetydige stilleben gjennom fotografiske verk i nært samarbeid med profesjonelle fotografer som bistår ham i visualiseringen. Serien "Still Life" viste tydelige referanser til nederlandsk gullalderkunst. De siste arbeidene fra "Shelter" serien (2013-2015) demonstrerer Christensens sin evne til å fornye sitt kunstneriske uttrykk ved å ta i bruk nye teknikker. Han skaper sin egen, nye estetikk - i dystopiske landskap med 'Kerberos' - vokteren av dødsriket - som eneste aktør.