Alfred Emil Andersen (1860–1935), kjent som Alfredo Andersen, var en norsk maler, skulptør, dekoratør, scenograf, tegner og lærer. Andersen bekjente seg til naturalismen, men med årene gikk han også over i impresjonismen.
Andersen ble i perioden 1874–1877 tatt inn som assistent og studerte under Wilhelm Krogh i Oslo etter å ha sendt inn noen tegninger til Krogh. Han dro videre til København i Danmark og studerte som stipendiat ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i perioden 1879–1883. Deretter studerte han under maleren Olaf Isaachsen i Oslo mellom 1884 og 1886.
Han emigrerte til Brasil i 1892 og bosatte seg i Paranaguá hvor han ble i 10 år. Her malte og tegnet han kystlandskaper, genrescener og portretter og begynte med undervisning i billedkunst. I 1902/1903 flyttet han til Curitiba hvor han skulle bosette seg for godt. Her byttet landskapet og dermed hans videre motiver. Andersen reiste mye rundt i Sør-Amerika gjennom årene og dro også tilbake til Norge i 1927 hvorpå han returnerte til sitt hjem i Brasil.
Andersens hjem ble gjort om til museum i 1959 og går under navnet Museu Alfredo Andersen.