Meyer, Elisabeth Johanna (1899 - 1968)

Johanna Elisabeth Meyer (født 15. november 1899 i Tønsberg, død 10. juni 1968 i Oslo) var journalist og fotograf.

Meyer var født inn i en velstående familie i Tønsberg. Faren var overrettssakfører Samuel Boyesen Meyer (f. 1862 i Tønsberg) og mora Bertha Margaretha Meyer (f. 1871 i Alstahaug). I folketellinga 1900 finner vi dem i Store Kammegate 166.

Faren ga henne et Kodak foldekamera som hun kunne ha med på sine reiser, og det ser ut til å ha blitt starten på hennes profesjonelle karriere. I 1929 gjorde hun en reise til Iran og Irak, senere også til India. Dette resulterte i to bøker illustrert med egne fotografier utgitt i 1930 og i 1933. Hun var utdannet ved Reiman-skolen i Berlin 1937-38 og Budapest 1938-39.

Meyer var medlem av Oslo Kamera Klubb fra 1932 og aktiv konkurransefotograf. Hun publiserte sine fotografier i blant annet Urd.

Elisabeth Meyer testamenterte sin boksamling og en del fotografisk utstyr i tillegg til en sum penger til opprettelsen av «Elisabeth Meyers Ærespris» til Oslo Kamera Klubb.

Elisabeth Meyer er gravlagt i familiegrav på Tønsberg gamle kirkegård.

Johanne Elisabeth Meyer (1899–1968) var en norsk fotograf og journalist. Meyer er kjent for sitt fotojournalistiske arbeid på sine reiser gjennom Iran og India i 1920- og 1930-årene. Hennes arbeider inkluderer noen av de første fotografiene av Mahatma Gandhi. Hun laget fotoreportasjer fra Norge, Europa, Mexico og Alaska.

Arkivet etter hennes arbeid (minst 37 000 bilder) ble funnet i en privat garasje i Bærum og oppbevares ved Preus museum. En del av bildene var i dårlig stand. Arkivet omfatter også noen hundre brev og andre dokumenter. Norsk Folkemuseum og Finnmark fylkesmuseum har en del hennes bilder i sine samlinger. Meyer gjorde en fotoreportasje i Finnmark i 1941 og tok sjeldne fotografier før landsdelen ble brent og ødelagt i sluttfasen av andre verdenskrig.

Tidlig i karrieren fotograferte hun som supplement til reportasjer. Senere utdannet hun seg til profesjonell fotograf og hadde mer avansert utstyr. Hennes artikler og bøker ble illustrert med egne fotografier. Etter andre verdenskrig leverte hun fotografier blant annet til tidsskriftene Urd og Magasinet for alle samt utenlandske tidsskrifter. Hun leverte fotografier brukt til postkort, bildebøker og i bedrifter. Meyer ga ut barneboken De små og store dyra våre.

Meyer hadde særlig god evne til å komme i kontakt med andre mennesker og samtalte med noen av samtidens ledende personligheter blant andre Kemal Atatürk og kong Feisal. Meyer fikk møte Selma Lagerlöf som helst ikke tok i mot journalister.

Fotografiene fra Asia og hennes kommentarer er preget av et europeisk, fordomsfullt perspektiv. Meyer forholdt seg ofte til overklassen på stedene hun besøkte og dokumenterte samtidig fattigdom og sosialt vanskelige forhold blant annet barneekteskap og rettsløse enker i India. Meyers bilder blir vurdert som historisk interessante men ikke særlig godt fotografert. Meyer var mest opptatt av motivet og hadde evne til å komme i tillitsfull kontakt med mennesker. Motivene er dagligdagse og bildene er lavmælte.

Elisabeth Vallevik Engelstad ga i 2023 ut biografien Elisabeth Meyer. Reporter i grenseland (Solum forlag). Boken inneholder 200 av Meyers fotografier.