Dreadnought

Dreadnought

er et navn brukt på en rekke krigsskip i den britiske marinen. Dreadnought ble første gang brukt som navn på et 41-kanoners krigsskip i 1573 og er mest kjent brukt på et slagskip sjøsatt i 1906 som satte ny standard for slagskipkonstruksjon. Dreadnought ble lenge også brukt som betegnelse på slag...

Dreadnought (norsk oversettelse – «Fryktløs») var den dominerende typen slagskip i begynnelsen av det det tjuende århundret. Navnet kom etter den revolusjonerende britiske HMS «Dreadnought», som ble sjøsatt i 1906. Dette designet fikk så stor betydning for utviklingen av slagskip, at skipstypen deretter ble omtalt som «dreadnoughter», og eldre slagskip kom til å kalles pre-dreadnoughter. Skipets utformning innebar to revolusjonerende fornyelser. For det første var skipet utelukkende bestykket med størst mulig artilleri, og for det annet var den utstyrt med dampturbiner. Den nye modellen, med et helt nytt design med langtrekkende artilleri, god fart og tyngre panser, satte i gang en kraftig opprustning i de fleste mariner. Spesielt var våpenkappløpet intensivt mellom Storbritannia og Tyskland i årene 1906-1914. Betegnelsen «dreadnought» ble en typebetegnelse på alle slagskip med høy fart og langtrekkende kanoner, og de ble også symboler på nasjonal styrke.

Konseptet med langtrekkende og store kanoner hadde vært underveis i flere år før HMS «Dreadnought» ble bygget. Den keiserlige japanske flåten hadde startet arbeidet på det nye slagskipet «Satsuma» på Kure marineverft i 1904, men avsluttet skipet som en pre-dreadnought. De fleste større mariner verden rundt bygde eller bestilte slagskip av konseptet «all-big-gun» som det het på engelsk, inkludert United States Navy. Den tekniske utviklingen fortsatte med stor hastighet gjennom dreadnought-æraen. Nyere og senere modeller for bygging og sjøsetting av slagskip ble større, med fremskritt i bestykning, pansring og fremdrift. I løpet av ti år gjorde nye slagskip de første dreadnoughter foreldet. Disse kraftigere skipene ble kjent som «Super-dreadnoughter». De fleste dreadnoughter ble opphugd etter avslutningen av første verdenskrig, dette i overensstemmelse med bestemmelsene i Washington flåtetraktaten fra 1922, men flere av de nyere super-dreadnoughter var fortsatt i tjeneste i ulike flåter inn i andre verdenskrig.

Selv om byggingen av dreadnoughtene slukte store ressurser i begynnelsen av det tjuende århundret, skulle det bare stå ett enkelt slag mellom avdelinger av dreadnoughter. Jyllandsslaget var det største konvensjonelle sjøslag der de britiske og tyske slagskipsflåter kjempet mot hverandre uten at det kom til noe avgjørende resultat. Begrepet «dreadnought» ble etterhvert mindre brukt etter slutten av første verdenskrig. Dette begrepet var også til dels brukt som betegnelse på slagkryssere, som også var blitt utviklet gjennom dreadnought-revolusjonen.