Abildgaard, Søren (1718 - 1791)

Søren Pedersen Abildgaard

A. var student fra Christiansand 1737 og kom til København hvor han utdannet seg i tegning. I 1737 foretok han en reise på offentlig bekostning i Sverige og Østersjølandene for å tegne danske monumenter. I 1755 ble han ansatt som tegner ved det kgl. Geheimearkiv. I årene 1756–63 foretok han diver...

Søren Abildgaard

var en norsk-dansk tegner, antikvar, miniatyrportrettmaler og geolog. I årene 1755 til 1778 var han tegnemester ved Det kongelige Gehejmearkivet i København og reiste rundt i hele Danmark for å lage nøyaktige tegninger av gravminner, runer og andre historiske monumenter. Samtidig studerte han top...

Søren Abildgaard (født 18. februar 1718 i Flekkefjord, død 2. juli 1791) var en dansk-norsk tegner.

Han var sønn av toller Peder Abildgaard i Flekkefjord og Anne Sørensdatter, gikk på skole i Kristiansand og ble student i 1737. Noen eksamen tok han imidlertid ikke, men på grunn av et tidlig utviklet tegnetalent kunne han finne et nøysomt utkomme, og alt 1739 ble han gift med Anne Margrethe Bastholm. I 1751 malte han et portrett av Langebek, og i 1753 og 1754 fulgte han denne som ledsager på reise i Sverige og i Østersjøprovinsene, for å ta faksimiler av håndskrifter og tegne de segl og dokumenter som kunne ha interesse for Danmarks historie.

Hans første interesser gikk i retning av naturvitenskapene, og han hadde en utviklet sans for deres praktiske anvendelse, slik det viser seg i en rekke økonomiske småskrifter, som «Om Kalk og Kalkbrænderi», «Om Mergel», «Om Tørveproduktion», «Om Bilantserts i Norge», «Om Stutteri og Fiskeri», osv. Selv under reisen med Langebek fikk han tid til å finne opp en leirblanding til porselen, som han lot brenne i Stockholm. Ifølge Langebek tilbød den svenske regjering ham et par hundre «plåtar» for oppfinnelsen, men han tok ikke imot dem.

Da Abildgaard kom tilbake fra sin to års reise med Langebek, hadde en annen overtatt hans forrige stilling. Han søkte da i 1755 om å bli arkivtegnemester ved det kongelige Gehejmearkiv, inntil han kunne skaffe seg et levebrød. Ansøkningen, som var varmt anbefalt av Langebek, ble innvilget i september samme år, men embetet var ulønnet, og allerede i januar 1756 leverte Abildgaard en ny ansøkning om å få avtegne monumenter i København og i provinsene, mot et gratiale på 300 kr. og fri reise. Også denne ansøkningen fikk Langebeks anbefaling og ble innvilget i samme måned, til ergrelse for samleren, høyesterettsassessor Klevenfeldt, som tidligere hadde latt segl og gravstener avtegne, og derfor betraktet Abildgaards planer som et inngrep i sitt domene.

Abildgaards reiser strakte seg gjennom et tidsrom av 21 år, mellom 1756 og 1776. Hans 918 tegninger er utført med tusj, enkelte med farge. De aller fleste forestiller gravmonumenter, siden man på den tiden var mest interessert i monumenter som bar årstall, navn og inskripsjoner. Tegningene viser en for sin tid banebrytende bestrebelse for korrekt gjengivelse av proporsjonene og for inngående detaljer. På reisene var ikke Abildgaard bare interessert i gravstener, men han spurte også etter gamle dokumenter og portretter på herregårdene han besøkte, og i kirkene gjorde han notiser om inventargjenstander, som bar navn og våpenmerker, om klokkeinnskrifter og om epitafier. Abildgaard var den første sakkyndige antikvar som reise gjennom Danmark og lette etter opplysninger om minnesmerker. Han var far til vitenskapsmannen Peter Christian og maleren Nicolai Abildgaard.