Johnsen, Birger Moss (1888 - 1963)

Birger Moss Johnsen

J. var hele sitt liv forankret i en litt grov realistisk uttrykksform. Han mottok en rekke impulser, spesielt fra fransk kunst. Raske, skissepregete arbeider er blitt til i stor malerglede. Hans landskaper er utført med brede, kraftige strøk. Figurbilder og portretter har gjerne et element av hum...

Birger Moss Johnsen (født 8. desember 1888 i Larvik, død 14. juli 1963) var kunstner. Han het opprinnelig Birger Johnsen, men tok senere navnet Birger Moss Johnsen. Foreldrene var overrettssakfører Johan Julius August Johnsen (1851–1914) og Julie Franziska Louise, født Moss (1850–1929). Faren var født i Stokke, mens moren var født i Luster. Moss-Johnsen giftet seg med sangerinnen Borghild Marie Larsen (1882–1967). På 1930- og 1940-tallet holdt han en rekke kåserier på radio, hvor kona sang.

Ifølge folketellingen 1891 bodde Birger Moss-Johnsen sammen med sine foreldre, søsken og to tjenestepiker i Bredochs gate 4 i Larvik. Året før hadde faren blitt utnevnt til sorenskriver i Vadsø, men det framkommer ikke i kildene om Johnsen og resten av familien flyttet sammen med ham. Da Johan Julius August Johnsen tiltrådte som byfogd i Tønsberg i 1900, flyttet hele familien dit.

Johnsen avla eksamen ved Oslo handelsgymnasium i 1908. Johnsen studerte ved Den kgl. Tegneskole (1908–1910), Christian Krohgs malerskole (1909) og Statens Kunstakademi under Krohg og Halfdan Strøm 1909-1910.

Maleren Kristoffer Sinding-Larsen, som hadde sin bror i Stavern og var medlem av Bildende Kunstneres Styre, lanserte i 1909 idéen om et friluftsakademi på Citadelløya og at 10–12 kunstnere kunne innkvarteres der. Han fikk sitt styre med på å sende en søknad til Forsvarsdepartementet om at de ønsket å sikre både Kommandantboligen og de andre bygningene på øya til dette formål. Søknaden ble innvilget. I 1910 flyttet Moss-Johnsen inn som første og eneste kunstner. Han tegnet, pusset båt og ventet på forsterkninger. Disse kom i 1911. Moss-Johnsen debuterte ved Høstutstillingen samme år. Sin første separatutstilling hadde han i Gallerie Moos, Genève, i 1915.

Johnsen ble ansatt i Morgenposten som tegner fra 1915 og som kunstkritiker 1920–1959.

Han var med på å stifte Tegnerforbundet i 1916 og satt også som styreformann 1919–1922. Johnsen var også med på å starte Unge Kunstneres Samfund i 1921 og var dets formann 1923-1930. Han ble senere dets æresmedlem. Moss-Johnsen var i juryen for Høstutstillingen 1923–1924. Han satt også i Bildende Kunstneres Styre 1931–1933, var medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1931–1934 samt medlem av styret for Oslo Kunstforening 1936–1940. Johnsen drev en tid malerskole, var også lærer ved amatørmalerklubber i Oslo/Bærum og gav undervisning til Frans Widerberg 1951–1952.

Sigrid Rømcke Thue skrev i Norsk Kunstnerleksikon at han hele sitt liv var forankret i en litt grov realistisk uttrykksform. Han mottok en rekke impulser, spesielt fra fransk kunst. Raske, skissepregete arbeider er blitt til i stor malerglede. Hans landskaper er utført med brede, kraftige strøk. Figurbilder og portretter har gjerne et element av humor, stundom grensende til det groteske. Som tegner benyttet Moss-Johnsen flere teknikker, som grafiker ble litografiet hans viktigste uttrykksmiddel.

Han var ansvarlig for dekorasjoner i Schoushallen og Restaurant Guldfisken, begge i Oslo. Johnsen illustrerte 1948-utgivelsen Eventyr for barn av Peter Christen Asbjørnsen (1812–1855).