Industrileder
Sam Eyde fremstår som personifiseringen av den kraft-drevne industrialiseringen i Norge etter 1900. Ingeniøren fra Arendal utmerket seg først og fremst som en dyktig og visjonær industrigründer, som lyktes å sette store ideer ut i livet gjennom å få med seg pengesterke aktører som trodde på en fremtid for en ny industri basert på det enorme potensialet for å produsere elektrisitet som lå i norske fossefall. Navnet Eyde er sterkt knyttet til Norsk Hydro, Rjukan, Odda / Tyssedal og ikke minst stedet som bærer hans navn: Eydehavn.
Industrileder
Carl Jörgen Cornelius Faxe, född 2 juni 1912 i Malmö, död 13 februari 2001, var en svensk industriman. Han var son till Gunnar Faxe.[sv]
Industrileder
Dansken Knud Graah kom til Norge i 1833, startet i 1946 og ledet helt til i 1906 det som ble en av de største tekstilfabrikkene i Norge, Nedre Vøiens Bomuldsspinnerie, senere Graahs Spinneri.
Ingeniør Forretningsmann Industrileder
Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft og mineralressurser. Etter praksis ved Kværner Brug utdannet han seg til ingeniør ved Chalmerska Institutet i Gøteborg fra 1871 til 1873. I 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi. I 1892 greide Frederik Hiorth sammen med noen slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han selv ble administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning - F.Hiorth, Ingeniørkontor.
Industrileder
Salomon Arvid Achates Lindman, född 19 september 1862, död 1936, statsminister 1906-11 och 1928-30. Industriledare och politiker (höger).[sv]