Akers mek. var en av Oslos ledende industribedrifter. Verftet dominerte Oslo havn helt til det ble omgjort til Aker Brygge i første halvdel av 1980-årene. I 2001 fusjonerte Aker og Kværner, og er stadig et av landets ledende industrikonsern, med små og store verft langs hele kysten og i utlandet.
Hermetikkfabrikk som produserte diverse produkter av brisling, sild, makrell og krabbe. Hadde 60 ansatte i 1927, og kunne produsere 300 skjepper brisling eller sild hver dag. Det tilsvarer cirka 30 000 esker sardiner hver dag. Fabrikken brukte 20 000 kilo olje og 40 000 kilo tomat.
Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.
Tekstilbedrift på Sagene i Oslo, etablert av Wilhelm Blystad i 1906. Bedriften produserte bånd, tråd, lisser, veker, strikk, bukseseler, belter og hansker. Fusjonert med Udnæs & Isachsen A / S Konfeksjonsfabrikk (UDIS) i 1971.
Chr. Bjelland & CO. A/S var Skandinavias største hermetikkfirma, med over 20 fabrikker og 2500 ansatte over hele landet. Firmaet hadde som mål å være et selvforsynt fabrikksystem. Firmaet hadde egen fiskeflåte, kassefabrikk, trykkeri, mekanisk verksted og laboratorium. I 1916 kjøpte firmaet Victoria Hotel i Stavanger, og brukte det som hovedkontor. De delene firmaet ikke brukte ble leid ut til hotellformål. Da firmaet bygde sin nye sentralfabrikk på Verven i Stavanger, flyttet hovedkontoret dit. I 1981 gikk firmaets fabrikker inn i det nye konsernet Norway Foods, som Chr. Bjelland & Co eide 40% av. I 1982 solgte Chr. Bjelland &Co A/S seg ut av Norway Foods, og avsluttet sin historie som hermetikkprodusent.
Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.
De Forenede Uldvarefabrikker ble dannet i 1916 for å effektivisere produksjonen gjennom samarbeid mellom en rekke ullvarefabrikker over hele landet: Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik (Klædefabrikken ved Hjula) og Grorud Tekstilfabrik.
Egersund Fayancefabrik ble etablert i 1847 og var i virksomhet til 1979. Ved fabrikken ble det laget fajanse, hovedsakelig brunt steintøy med mye av den lokale blåleira i, men også gule serviser av engelsk leire.
Firmaet ble grunnlagt i 1877 av Lorentz Berthram Erbe. Det drev opprinnelig agentur for drops og kjeks, men startet i 1899 to produksjonsbedrifter, A/S Trondhjems Dropsfabrikk og A/S Trondhjems Kjeks- og Knækkebrødfabrikk. Bedriften ble samlet i et firma i 1915. Fabrikken produserte drops, kjeks og karameller, samt pudding- og gelepulver som ble markedsført under navnet Rødhette. Firmaet fusjonerte med Nidar AS i 1970.
Framnæs Mekaniske Verksted ble anlagt på østsiden av Sandefjordsfjordens indre del. Verkstedet var lenge den viktigste arbeidsplass i Sandefjord. Mange kjenner til noenkjente båter som er bygd der, blant annet "Christian Radich" og "Endurance".
Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810). Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837). Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867). Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi. Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867). Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.
Frydenlund Bryggerier ble grunnlagt i 1859 av Mads Langaard, en skipskaptein fra Lillesand. Navnet Frydenlund ble tatt fra løkka i Oslo der bryggeriet ble bygd. Frydenlund utviklet seg raskt til et av de største bryggeriene i Norge.
Produksjonen i lokalene i Pilestredet opphørte i 1990. I dag holder Høyskolen i Oslo til i de gamle industrilokalene. Enkelte av Frydenlunds produkter produseres og markedsføres i dag av Ringnes.
Jönköpings Gevärsfaktori grundades 1620 under Gustaf II Adolf. 1689 anläggs ett borrbruk i Huskvarna, varefter övrig verksamhet flyttar till samma plats. 1757 privatiseras faktoriet och får namnet Husqvarna Gevärsfaktori. Aktiebolaget Husqvarna Vapenfabriks Aktiebolag bildas 1867. Från och med 1870-talet börjar bolaget att tillverka andra produkter såsom symaskiner, spisar och andra hushållsartiklar, cyklar och motorcyklar. Idag är Husqvarna Group tillverkare av bland annat utomhusprodukter för trädgård, kaputrustning och diamantverktyg.[sv]
Stenkolsbrytning har pågått i trakten kring Höganäs ända sedan 1500-talet. Gustaf IV Adolfs Stenkolsverk grundas 1797 på platsen, efter att en rikhaltig åder upptäckts året innan. Detta är startpunkten för vad som sedan kom att bli företaget Höganäs. Produktionen förändras 1825; stenkolsbrytningen byts ut mot keramisk produktion. För denna produktion användes leran från gruvan. Idag finns fabriker i flera länder världen över. Produktionen har förändrats ytterligare, nu tillverkas bland annat atomiserat järn som sedan vidareförädlas.[sv]
Kjøpmannen Knud Graah etablerte et av landets første bomullsspinnerier i 1846 ved Beierbrua over Akerselva under navnet Vöiens Bomuldspinderie. To år tidligere hadde han og svogeren Niels O. Young kjøpt eiendommen. I starten ble det produsert pakkegarn, og antall spindler var 2376. Spinnemaskinene var importert fra Storbritannia. 10 år senere hadde fabrikken 150 ansatte. I 1859 ble spinneriet totalskadet av brann. Oluf Nicolai Roll tegnet en ny fabrikk, oppført i 1860, som fortsatt står. Det nye spinneriet hadde 7600 spindler. I 1872 ble det bygget på en veveribygning for 40 vevstoler, og en kontorbygning. Fabrikken hadde 198 ansatte i 1875. I 1906 firmaet aksjeselskap under navnet AS Knud Graah & Co. I 1919 ble selskapet delt i to. Veveriet beholdt navnet, mens spinneriet fikk navnet Vøiens Bomullsspinneri. Spinneriet ble lagt ned i 1925, veveriet i 1955.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.