N. Jacobsens karrosserifabrikk ble startet i 1913. Jacobsen hadde praksis fra Europa og USA, og hadde arbeidet ved Heffermehls karrosserifabrikk i Oslo før han startet for seg selv. De første årene var det i hovedsak drosjebiler som sto på programmet, i lokaler i Lindemansgate. Etter at anleggene i Nedregate ble overtatt økte produksjonen også med sykebiler, kjølevogner for fryste matvarer levert til Freia og Nora, førerhus for lastebiler og kraner et
N. Jacobsens Elektriske Verksted ble etablert i Oslo i 1891. Etter hvert startet bedriften produksjon av blant annet tariffapparater, radioer og relevern. Bedriften flyttet til Hokksund i 1972, hvor den nå drives under navnet Jacobsen elektro.
Den legendariske Ingeniør Torkildsen la grunnlaget for mange ulike virksomheter i Drammen, så også hjørnesteinen National på Brakerøya. Da dette selskapet ble dannet i 1917 for å sikre selvforsyning av elektroteknisk utstyr, kom de til dekket bord da Thorkildsen sto klar til å selge den fabrikken han hadde bygd opp. I resten av Nationals levetid skulle skiftende internasjonale og nasjonale eiere og konjunkturer prege bedriften.
Firmaet drev med kunst- og reklametrykking. Det produserte avtrykksplakater, esker og pakninger, utstansede figurer, skilt, plakater og vindusutstillinger.
Konfeksjonsfabrikk i Bergen. Produserte dame-, herre- og barnekonfeksjon, spesielt forkle, barnekjeledressar, bukser og sportstøy i varemerket Neo.[nn]
Neptun sildoljefabrik ble anlagt 1910 i Melbu, som da var et industrisentrum i Nord-Norge. Fabrikken var svært moderne utstyrt. De enorme tankene og fabrikkbyggene fylte hele Svinøya. Mellom 40 og 60 arbeidere jobbet ved fabrikken, som produserte sildolje og fiskemel. En brann i 1946 ødela mye, og i årevis etterpå gikk deler av prosessen under åpen himmel. Ut over 1970-årene ble sildebestanden nesten utryddet av det omfattende fisket. Fabrikken gikk over til å produsere med lodde, men da også den var truet, måtte produksjonen stanse. I 1986 la fabrikken ned. Utstyret ble solgt til Marokko, der det brukes til å produsere fiskemel til en lokal kyllingfarm. Norsk Fiskeindustrimuseum åpnet i 1991.
Firmaet ble opprettet i 1919 som Norsk Telefunken Radioaktieselskap. Selskapet skiftet navn til Nera etter 2. verdenskrig. Produktene var høyteknologisk telekommunikasjonsutstyr, og eierskap og bedriftsstrukturen skiftet hyppig gjennom hele historien. Bedriften var per 2010 et heleid datterselskap av Eltek ASA under navnet Nera Networks med en ny fabrikk i Slovakia - og stadig hovedkontor i Bergen.
NERA Bergen ble etablert i desember 1951, som en underavdeling til Norsk Elektronisk Radio Apparatur (NERA), grunnlagt i Oslo 1947 som en videreføring av tyske Telefunkens norske datterselskap fra 1919. NERA vokste frem på gode kontrakter med Forsvaret og avansert teknologi bl.a. utviklet av legendariske Helmer Dahl og FFI. Andre viktige kunder og samarbeidsparter har vært Televerket, NATO og NORAD. NERA Bergen hadde produksjonslokaler på Minde og på Kokstad.
Den kjente sjokoladefabrikken ble grunnlagt i 1912 som Munken Chokoladefabrik av Emil Nilsen og Hans Bell. Allerede samme år skiftet firmaet navn til Nidar Chokoladefabrik. Den første fabrikken lå i Ulstadløkkveien 15-17 og ble oppført i 1913-14. I 1959 flyttet fabrikken til dagen lokaler i Bromstadvegen. Fabrikken har senere stadig blitt utvidet.
Nitedal Krudtværk ble anlagt i 1882 av ingeniør Georg Frølich. Han tilhørte en familie som hadde drevet flere kruttverk i familiebedriften F.H. Frølich & Søn (Midtvandets Krudtværk og Liadalens Krudtværk.) Kruttverket i Nittedal kom i drift i 1884. Ulike krutttyper var hovedproduktet, men også ammunisjon for jakt, etc. Det ble også utviklet en nynamitt-erstatter kalt Echo, som ble et viktig produkt for Nittedal-fabrikken. Svartkrutt fra Nittedal ble særlig brukt i hvalfangst. Fabrikken ble i 1917 solgt til Emil Collett og medaksjonærer, og innlemmet i det nye konsernet Norsk Sprængstofindustri, senere Dyno. Produksjonen i konsernet ble omstrukturert, men fabrikken i Nittedal holdt det gående til 1978 med mindre produkter som patroner. På det meste hadde bedriften 50 ansatte, men normalt var det under 20 ansatte i Nittedal. Industriområdet med mange av kulturminnene ble rundt 2010 bygd ut av NCC til nytt boligområde.
Firmaet omfattet A/S Norsk Bøttefabrikk, A/S Trondheim Blikemballagefabrik og A/S Norsk Radiatorfabrik. Bedriften produserte radiatorer, blikkemballasje og galvaniserte og lakkerte jernvarer.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...