Fabrikk og lager for rullgardiner, markiser og rammer, startet i 1882. Innehaver 1929: Finn Otterbech. Hjørdis Otterbech i 1955. Verksted på Røa i 1978. Selskapet kunngjort oppløst i 2005.
Larvik Smelteverk ble etablert i 1947, og lå på Revet i Larvik. Senere ble smelteverket overtatt av og ble en avdeling under A/S Sandnes Aducerverk, Smelteverket fremstilte ferrokrom, bl.a. deler til bl.a. svensk bilindustri.
Fimaet ble grunnlagt som Georg Lau A/S og ble ved hans død i 1933 overtatt av sønnene Wilhelm og Rolf Lau. Fabrikken lå opprinnelig i Tomtegata, men flyttet i 1916 til Chr. Krohgs gate. De fremstile alle typer børster og pensler.
Dei to første fabrikkane i Tyssedal, Legeringsverket og Jern- og stålverket, blei aldri store lokomotiv i industriutviklinga. Dei hadde kort levetid, men erfaringane dei gjorde var viktige, og investeringane i bygg og infrastruktur blei bruka til annan produksjon etterpå.
Industrimann og initiativtaker til Fedrelandslaget, Joakim Lehmkuhl startet sitt ingeniørselskap i 1926. Selskapet skulle produsere skipsradioer, dels på lisens, og dels drive agentur for ustyr på det norske markedet. Kjøle- og fryseteknologi var et annet område for Lehmkuhl. Selskapet ble kjøpt av Elektrisk Bureau på slutten av 1980-tallet, og innlemmet i systemet rundt ABB-oppkjøpet.
Ingeniøren Leif Aasen og hans bedrift i Sandefjord startet etter 2. verdenskrig opp med produksjon av batterilamper, hvallamper og lanterner. På 1950-tallet eksperimenterte Aasen med et elektronisk piano og i 1964 startet bedriften produksjon av elektroniske orgler.
Levahn var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer, først i Pilestredet, og fra 1917. Etter en konkurs i 1933 overtok familien Wiig, og driften dreide seg over mot jernbanemateriell. En ny fabrikk på Ensjø ble bygd i 1946, og denne var i drift til familiebedriften gikk konkurs i 1996.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...