Bakeri og konditori. Firmaet lå opprinnelig i Chr. Kroghs gate, men flyttet i 1901 til Rathkes gate. Firmaet hadde filialer i Tøyengt., Larviksgt., Waldemar Thranes gt., Møllergt. og Trondheimsveien.
Bedriften drev maskinmontering, dampanlegg, transportanlegg og jernkonstruksjoner. I tillegg produserte firmaet sekkerutsjer, sneploger for biler og traktorer, jernkasser for oppbevaring av sprengstoff og lekeapparater for lekeplasser. Det konstruerte også hydrauliske maskintipper for biler.
Melkefabrikken på Kapp var en pionerbedrift innen konserveringsindustrien, og er skrevet inn i historien som opphavsstedet for den legendariske Viking-melken. En norskutviklet metode for konservering av usukret melk ga starten i 1889, og var det som skulle til for å få sveitsiske Nestlé til å ta sitt første steg mot dagens globale megaselskap: Fabrikken på Kapp ble i 1898 Nestlés første etablering utenfor Sveits. Fabrikken ble lagt ned i 1928, og huser i dag bl.a. Kulturskolen Mjølkefabrikken og funksjoner for Mjøsmuseet.
Karl Hantsch arbeidet ved C.E.Sontums verksteder og ved Norsk Automobil og Vognfabrikk, hvor han konstruerte de første norske bilene. I 1909 tok han håndverksbrev og startet eget firma. Firmaet drev med bilreparasjoner, laget motordressiner for NSB og utførte patentmodeller.
KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror.
I Tøyengata ligger en vakker murgård som ble bygd som fabrikklokaler for Kiellands Dropsfabrikk. Skiltet over porten henger der fortsatt. Her ble klassikere som seigmannen Laban og Kongen av Danmark unnfanget. Dropsfabrikken ble i 1975 kjøpt opp av Nidar som samlet produksjonen i Trondheim.
Garveri på Hamar, startet av garver Nils Skaalerud i 1874. Produserte fettlær, kromlær, plattlær og forskinn, senere utvidet med lærvarefabrikk og bilsalmakeri. Bedriften ble overtatt av E. Hagen i 1890-årene og utvidet, overtatt av E. Hagens Lærfabrikk A/S i 1926. Fra 1930 var fabrikken eid av O. Kirkebye & Sønner A/S. Lærfabrikken i Grønnegaten brant i 1945, og fabrikken ble gjenoppbygd på Tjuvholmen ca. 1948-49.
Firmaet drev bok-, aksidens- og ståltrykkeri. Det drev kvalitetsarbeid for reklame- og turistnæringen, produserte fargekort og planser, inllustrasjonsverk og brevpapir.
Klevfos Cellulose & Papirfabrik A/S ble anlagt i Løten kommune i Hedmark i 1888. Sammen med Aadals Brug Jernstøperi & Mekaniske Verksted, dannet Klevfos grunnlaget for Ådalsbruk, et stort og viktig industristed i det indre østlandsområdet. Aadals Brug brant i 1928, og ble aldri bygget opp igjen, mens Klevfos fortsatte produksjon av sulfatbasert kraftpapir, eller gråpapir, fram til i 1976. Den gamle bedriften er nå et museum, Klevfos Industrimuseum.
Grunnlagt av Johan Petersen 1852 som manufakturforretning, seinare driven som ein kombinasjon av fabrikkdrift, engroshandel og detaljsal. Omdanna til aksjeselskap i 1917 med dotterselskapa A/S Tricotage og A/S Confection, som produserte strikkevarer og strømper, frå 1923 også skjorter.[nn]
Kristiansand Mekaniske Verksted kjøpte i 1959 Høllen skipsverft (etablert I 1890) og etablerte et datterselskap, KMV Plastindustri A/S. Tanken bak var å komme inn på et nytt marked, det voksende fritidsbåtmarkedet og båter i plast.
Kneippbrødfabrikken på Tøyen ble startet i 1910 av forlegger Mittet for å innføre Kneippbrødet til Norge. Midt på 1950-tallet hadde fabrikken 700 forhandlere i Oslo og 50 ansatte.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...