Firmaet som ble grunnlagt i 1894, produserte dører, vinduer, trapper og butikkinnredninger og lå i Grønlandsleiret i Oslo. I 1957 hadde det 25 ansatte.
Denne motorfabrikken ble startet av Anders Gulowsen (1869-1935) i 1889, da han var 20 år gammel og nyutdannet fra Oslo Handelsgymnas. Fra start var det et maskinagentur, med danske Alpha som hovedprodukt. Da broren Wilhelm kom inn i bedriften i 1897 med ingeniørutdannelse fra Oslo og Tyskland ble agenturet utvidet til å bli en motorfabrikk. Fabrikken lå på Rodeløkka.
Bedriften produserte armaturer for vann, damp, gass etc. Firmaet ble etablert i 1875 av A. H. Andersson som i 1897 også etablerte metallvarefabrikk ved Ljung ved Gøteborg.
Bakeriet ble grunnlagt i 1861 av bakermester Arnt Hansen. Firmaet var et av de første i landet som anla maskinbakeri, og det første som benyttet vannrørsovner. Det innførte kneippbrødet i Norge i 1895. Firmaet eksisterer fortsatt med utsalg mange steder i Oslo.
A. Hansen Jern- og Metalvarefabrik ble grunnlagt i 1898. Det hadde et av byens mest moderne metallstøperier på Sandaker fra 1948, og drev produksjon av armatur for vann, damp, meierier, brannslukning, pressluft etc. Firmaet ble grunnlagt i 1898 og hadde opprinnelig fabrikk i Nannestadgt. 7 på Kampen.
A.M.Andersen Sæpefabrik A/S skal ha vært lokalisert i Marviksveien 17, dvs rett i nærheten av Walhalla Sæpefabrik. Bedriften produserte grønnsåper, toalettsåper, vaskepulver og hussåper, inkludert Diamant grønnsåpe, Amans Hygea Barnesåpe og Amans Dag-Kremsåpe.
Firmaet ble grunnlagt av A.M.Anderssen i 1921. Firmaet drev mekanisk- og sveiseverksted og produserte AMA sentralvarme- og høytrykkskjeler. Fabrikken på Furuset ble lagt ned midt på 1980-tallet.
Firmaet konstruerte og produserte elektrisk spesialutstyr for industrien, spesielt kraner, transportinnretninger, heiser og automatiske produksjonanlegg. Fimaet eksisterer fortsatt (i 2009), har 30 ansatte og holder til i Jerikoveien 22 på Lindeberg i Oslo. Aktivitetene i Nordsjøen har gitt grunnlag for utvikling av spesialprodukter både for offshore- og landanlegg for oljeindustrien.
Notodden Salpeterfabriker AS regnes som den første salpeterfabrikken, selv om den faktisk var en "forsøksfabrikk". Formålet var å fremstille kalksalpeter som kunne avløse chilesalpeter som gjødsel.
Selskapet ble dannet for drift, salg eller utbygging av Rjukanfossen, Skarfoss og Rjukan Hotell. Formålet var beskrevet som «Drift, Salg eller Utbygging af de nuhavende og mulig indkjøbende faste Eiendomme i Tin».
Selskapets første eiere var Knut. A Wallenberg, Marcus Wallenberg, Knut Tillberg og Sam Eyde. Formålet var kjøp av Svelgfossen og tilliggende eiendommer. Selger var Tinfos Papirfabrik A/S. Det ble inngått avtale om å kjøpe halvparten av Svælgfoss for 100.000 kroner. Den andre halvparten ble håndgitt for 125.000 kroner. Samlet pris ble senere økt til 240.000 kroner. Selskapet ble solgt til Norsk Hydro for 3,150 millioner kroner 02.12.1905.
Frognerkilens Fabrikk ble tidlig en del av et internasjonalt system med svenske og sveitsiske kapitalinteresser i førersetet: Sveitstiske Brown Boveri sørget først for at fabrikken på Skøyen ble hetende NEBB, før BBs samarbeid med svenske ASEA førte til det internasjonale konsern-navnet ABB, som etter 1992 ble navnet på alle norske datterselskaper som til da hadde hatt sine egne norske navn.
Firmaet drev med kjemisk teknisk produksjon for industri og transportvesen, produksjon av rensemidler samt trykkfylling av bokser og flasker for kjemisk-teknisk industri.
På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Industriområdet ble senere utviklet til boligområdet Sjøparken.
I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva begynte allerede i 1910 og 1915 ble det lagt planer om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Det skulle likevel vise seg at arbeidet med bevaring av Akerselva skulle ta flere år. Det var først i 1986, med daværende miljøvernminister Sissel Rønbecks, at det ble satt av statlige midler til Akerselva Miljøpark og byantikvarens ”Kulturminneprosjekt Akerselva”.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...