Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) ble opprettet i 1908 av LO og Arbeiderpartiet i fellesskap. Arbark er arbeiderbevegelsens eldste eksisterende kulturinstitusjon i Norge, og Arbarks viktigste oppgave er å bevare arbeiderbevegelsens mangfoldige kulturarv og formidle den videre til nye generasjoner. Arbark er åpent for alle som er interessert i arbeidernes og arbeiderbevegelsens historie, arbeidsforhold, samfunnshistorie og den politiske venstresiden.
Konsolidert enhet, etablert 2015, bestående av tidligere Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks), Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet IKS. I AAks er tidligere opptatt Aust-Agder-Arkivet og Aust-Agder-Museet.
Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal (FAMR) vart etablert i 1990. Det fekk lokale hos Høgskulen i Volda, og har halde til der sidan. Fleire former for organisering og finansiering vart prøvde i løpet av dei første åra. I 1999 vart arkivet omgjort til ei stifting.
Hol Bygdearkiv har i arkivet bilder fra bla. Torbjørn A. Trageton, Olav S. Reinton, Lars K.Ødegaard, Sigvat Tveito, Arne E. Grøvo og Lars Bry. Disse alene står for mesteparten av bildene.
Norsk etnologisk gransking (NEG) ble stiftet i 1946, og er i dag en seksjon ved Norsk Folkemuseum. Det er et kulturhistorisk arkiv som driver innsamling og bearbeiding av folks egne opplysninger om hverdagsliv og fest, i fortid og nåtid, gjennom utsending av spørrelister. Spørrelistene har blitt sendt til faste meddelere, og andre der temaet tilsier det, og tallet på meddelere har variert fra 63 til 1100.
NEG sprang ut fra miljøer ved Norsk folkemuseum, med Marta Hoffman som drivende kraft, og etter inspirasjon og mønster fra tilsvarende institusjoner i andre nordiske land. Hoffmann ble ansatt som den første lederen for NEG, men gikk snart tilbake til stillingen sin som konservator ved Norsk Folkemuseum, og ble erstattet av Hilmar Stigum. I tillegg arbeidet Lily Weiser-Aall, Andreas Ropeid og Rigmor Frimannslund Holmsen i NEG den første tiden. I 1974 ble institusjonen fysisk flyttet til lokaler i Sjøfartsmuseet, og i 1987 ble den en egen stiftelse.
De første spørrelistene tok for seg eldre tradisjon knyttet til materiell kultur – eksempler på temaer er Ard og plog og Bordskikk til hverdags. Meddelerne ble oppfordret til å fortelle både om egne erfaringer og om hvordan skikken var i deres miljø eller bygdelag - de skrev altså som representanter for et område. Med tida fikk spørrelistene et mer personlig preg, og de tok heller ikke bare tak i livet i eldre bondesamfunn, men også urbane og samtidige forhold. Eksempler er NEG-spørreliste 174 om russeklær fra 1997, eller undersøkelsen om minnemarkeringene etter 22.juli som ble foretatt i 2011.
De fleste spørrelistene har blitt sendt ut og besvart per papir og post, men fra 2012 har NEG også arbeidet med digitale spørreundersøkelser. Arkivet har også andre materialgrupper enn spørrelistesvarene, blant annet en stor dagboksamling, En dag i Norge, med ca. 17 000 dagbøker fra 26. april 1995.
02.12.2014 ble spørrelistesvarene til Norsk etnologisk gransking innskrevet i Norges dokumentarv, som er en gren av det internasjonale UNESCO-programmet Memory of the World.
13.10.2016 lanserte Norsk etnologisk gransking nettstedet Minner.no, med ambisjonen at det skal utvikles til å bli en felles arbeidsplattform for kulturhistoriske innsamlinger i Norge.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...