Bomullsveveri og ullvarefabrikk, hjørnesteinsbedrift i Ytre Arna grunnlagt av brødrene Jebsen i 1846. Den ble en av landets største tekstilfabrikker, med over 1200 ansatte på det meste. Den formet også Ytre Arna til et typisk brukssamfunn som etter hvert ble integrert som en bydel i Bergen.
Konfeksjonsfabrikk i Brumunddal, etablert av Arthur S. Andersen i 1939. Produsent av sports- og fritidsklær: bukser, varefrakker, arbeidsklær, regndresser, klær til jakt og fiske-, regn- og skidresser. Bedriften hadde eget fabrikkbygg i Brumunddal, og salgs- og innkjøpskontor i Oslo (Kirkegt. 14, 16 og 18).
Tekstilfabrikk på Dalekvam i Vaksdal kommune, mellom Bergen og Voss. Grunnlagt av industripioner Peter Jebsen i 1979. Fabrikken var ein av dei store tekstilfabrikkane på Vestlandet, med 750 tilsette i 1945 - men etter dette har talet på tilsette har vore oppe i rundt 1100. Dale Fabrikker hadde hovudkontor i Bergen og tre fabrikkar i Vaksdal. Bomullsvarefabrikken på Dale kom først, i 1879, og i 1890 blei det bygd ein ullvarefabrikk og kamgarnsspinneri i 1912. Produksjonen har vore mangfaldig, frå sengetøy, gensarar og kofter, til strikkegarn og tekniske tekstilar. Dale Boligtekstiler vart ein del av Høie-Arne på 1980-talet, og 1990- og 2000-talet vart produksjonen etter kvart delt opp i mindre bedrifter.[nn]
Har du noen gang sovet i en Ajugilak? Norges mest kjente sovepose ble produsert av Fuglesang ved Akerselva. Firmaet var landets første vattfabrikk. Det produserte vatt for vattepper, madrasser, puter og soveposer. Fra 1890 ble soveposer produsert under navnet "Ajungilak".
Veveri i Heggedal i Asker, Akershus. Produserte ullvarer som dress-, kåpe-, kjole- og tweedstoff, ulltepper og bukse- og skjørtestoff i dacron og orlon, og varer i merket Orlana. Heggedal Ullvarefabrikk var en av de mange tekstilindustribedriftene som bukket under i 1950-talles internasjonale konkurranse, i godt selskap med Hjula, Graah og en mengde av landets tekstilfabrikker som måtte legge inn årene på denne tiden. Ullvaren i Heggedal har siden vært et aktivt hus for både nærings- og kulturvirksomhet.
Helly Hansen er et av Norges mest kjente merkenavn, med produkter som de fleste nordmenn, og mange ute i verden, har hatt er forhold til fra barndommens regntøy til arbeidsklær og fritidstøy, redningsvester eller moteklær. Det er et stort norsk industrieventyr som starter med ekteparet Maren og Helly Juell Hansens kjellerproduksjon av praktisk regntøy for sjøfolk i Moss i 1877.
Hjula Væveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerselva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.
Holm Hanssen & Co, konfeksjonsfabrikker ble grunnlagt i 1889. Firmaet drev fra starten av herrekonfeksjonsfabrikk, og var banebrytende på dette feltet i Norge.
Høie fabrikker var en av de tidlige norske tekstilbedriftene og bomullsspinneriene. Den startet opp i 1845, da i et annet område. Fem år sendere flyttet den til Høie nord for Kristiansand.
Firmaet startet i 1925 med linsømfabrikasjon. Etter noen år gikk firmaet over til konfeksjon av forklær og huskjoler, sommerkjoler og pyjamaser. Firmaet hadde stor suksess i mellomkrigstiden og utvidet virksomheten med jevne mellomrom.
Konfeksjonsfabrikk i Bergen. Produserte dame-, herre- og barnekonfeksjon, spesielt forkle, barnekjeledressar, bukser og sportstøy i varemerket Neo.[nn]
En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.
Christiania Baand- og Lidsefabrik ble grunnlagt av C. Halvorsen på Rodeløkka i 1893. Fabrikken bestod i starten av et båndveveri, der det ble vevd bånd og et fletteri, for produksjon av lisser. Snart ble det også etablert et fargeri på fabrikken. I 1899 startet eierne produksjon i Borås i Sverige. Denne ble skilt ut som eget firma i 1904 under navnet Borås Band- & Hängslefabrik. Oslo-fabrikken ble utvidet med glanseribygning (1906), lager og ekspedisjonsbygning (1908) og nytt veveri (1910-11). Maskinparken ble utvidet med maskiner fra nedlagte båndfabrikker, Pienes Fabrik i Trondheim (1908), Drammens Baand- & Blondefabrik (1909) og Porsgrunds Baandfabrik (1912).
Fabrikken startet med jacquardvevde strømpebånd og «Mohairkanter». Etter hvert endret moten seg og dermed etterspørselen. Nye materialer kom i bruk, som elastiske materialer som strikk og syntetfiber. Det ble produsert flere enkle varer, som bomullsbånd, gummibånd, skolisser og gummilisser. Konfeksjonsavdelingen startet med å sy seler, etter hvert flere produkter som strømpebånd og korsettstropper. Fabrikken var først i Norge med å lage hofteholdere (Roll-on).
I 1910 ble sytrådavdelingen startet som den første i Skandinavia. Det ble laget tråd for hjemmesøm, konfeksjonsindustri og skoindustri. Merkenavnet var C.B.L. I 1925 skiftet fabrikken navn til Oslo Baand- & Lidsefabrik.
I 1974 ble fabrikken slått sammen med Trengereid Fabrikker. En del av produksjonen flyttet til Tistedalen utenfor Halden. Fabrikken i Oslo ble gjenbrukt til bl.a. dansestudio, før den ble delvis revet og omgjort til boliger i 2001-2004.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.